Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Depresjon?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Depresjon?

jan 27 2018 - 23:28
Jeg vet at jeg har angst. Sosial angst og tvangslidelser. Jeg er også redd for alt. Jeg vet at jeg har hatt denne angsten lenge, men jeg har ikke tatt det opp for meg selv før nå, 4 år senere.
Det hele begynte tidlig på barneskolen. Jeg møtte en mann på gaten som skremte meg. Noen år senere klarte jeg ikke å gå på gaten alene, midt på lyse dagen. Jeg var redd for å bli tatt, kidnappet osv. Jeg var redd for mennesker, noe som jeg fortsatt sliter med i dag.
Jeg er en av de personene som ikke ser det gode i folk, men det vonde. Tenker alltid negativt, tenker alltid "tenk hvis.." før jeg gjør noe. Redd for å gjøre feil. Livredd for å gjøre feil. Jeg bryr meg ekstremt mye om hva folk synes om meg. Dette har gjort meg utrygg i klassen min. Jeg snakker aldri i timene og prøver å være alene i friminuttene. Dette er ikke fordi jeg ikke har venner, fordi det har jeg. Ikke mange, men få, gode venner.

For litt siden skrev jeg et innlegg om angst. Min angst. Fordi jeg vet at jeg har det. Det har vært et stort problem og det har forhindret meg i å gjøre ting jeg har hatt lyst til.
Nå, i det siste har jeg mistet all motivasjon for ting. Spesielt viktige ting som skole og fotball. Jeg bryr meg ikke lenger, jeg gidder bare ikke. Noe som er veldig rart siden jeg har brent for fotballen i 10 år. Plutselig en dag for litt siden ble det bare borte. Når det gjelder skole er jeg i siste halvår i 10.klasse, altså det viktigste semesteret. Jeg har alltid jobbet for gode karakterer, men nå som det virkelig teller, gidder jeg ikke. Jeg har mistet all motivasjon.

Jeg oppfører meg også som tre personer. En på skolen, der jeg er outsideren som aldri snakker i timen, der jeg bryr meg for mye om hva alle andre syns, der jeg føler meg utrygg.
Den andre personen er med vennene mine. Vi er en liten gruppe. Der er jeg personen som alltid er glad, morsom og sosial. Jenten som alltid smiler.
Den tredje personen er når jeg er hjemme. Jeg sitter for det meste på rommet mitt foran macen, når jeg vet at jeg kan være med å se film på fredagskveldene med resten av familien. Men jeg vil ikke. Jeg føler meg så trygg fra alt på rommet mitt. Foreldrene mine sier ofte at de vil at familien vår skal være sammen, alle sammen. At vi enten ser en film eller går ut og spiser på en resturant. Men jeg vil bare ikke. Jeg har ingen grunn til å ikke ville heller, jeg vil bare være alene.
På skoleveien går jeg også som oftest alene, selv om jeg vet at jeg kan ta følge med folk. Jeg hører alltid på høy musikk som gir meg adrenalin. Jeg får ofte mange kommentarer på dette, at jeg hører på musikk alt for høyt. Jeg vet det selv, men når volumet er så høyt hører jeg ingen ting utenom
musikken, og det får meg faktisk til å føle meg bra.

I tillegg har jeg mest sannsynlig en del sinneproblemer. Jeg blir utrolig fort sur og kan slå og sparke.
Jeg er så lei av skolen min, av personene som går der, av personer generelt. Jeg vil komme meg vekk, reise vekk fra alle og alt stress. Eller å bare ta en pause.
Grunnen til at jeg skriver dette innlegget her er at jeg føler at jeg begynner å gå inn i en mørk periode, i en liten depresjon. Jeg vil ikke ha det sånn, men samtidig vil jeg ikke dra til en psykolog.
Jeg er 15 år og trenger råd.
Avatar

Re: Depresjon?

feb 18 2018 - 16:44
Hei!

Jeg er en jente på 24 år, hvis du vil så kan vi godt skrive sammen. Jeg har tre psykiske diagnoser, og har selv sliti med psyken i 14 år, hvis ikke mer. Det er bare å ta kontakt hvis du vil :)
Avatar

Re: Depresjon?

feb 18 2018 - 20:04
Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver om hva andre tenker, og om å være redd for å gjøre feil, samt det med å ha forskjellige personligheter i forskjellige situasjoner.
Jeg hadde angst av var delvis deprimert helt fra barneskolen. Jeg pratet ikke med noen før jeg var 33, jeg holdt bare problemene mine for meg selv helt til det til slutt ble så gale at jeg ikke fungerte i jobb lenger og måtte gjøre noe. Jeg gikk da til fastlegen som var veldig forståelsesfull og hjelpsom.

MItt råd er: Søk hjelp nå om du sliter, prat med foreldrene dine om hvordan du har det, og bestill en time hos fastlegen som ev kan henvise deg videre. Skulle ønske jeg gjorde det når jeg var 15.

Om karakterene dropper litt nå er det heller ikke så farlig, forhåpentligvis kan du få energi igjen til å jobbe med de på videregående igjen.
Til forsiden