Jeg går på fjerde året av en femåring integrert master i grunnskolelærer 1-7. Jeg startet på studiet for å teste om det kunne være noe for meg. I løpet av tredjeåret fant jeg ut at dette ikke var noe for meg, men jeg var for redd til å droppe ut da jeg allerede har droppet ut av to andre studier før dette. Nå på fjerde året er jeg helt fortapt. Dropper jeg ut nå føler jeg at alle vil hate meg og syntes jeg er dum siden det ikke er mye igjen. Samtidig får jeg ikke sove om nettene fordi jeg gruer meg til hver dag som kommer, hvertfall nå når det er praksis. Jeg klarer ikke å finne en vei ut som kan gjøre alle lykkelig og tanker rundt selvmord blir mer og mer hyppig da hjernen min ikke finner andre løsninger. Jeg vil ikke dette men jeg begynner å miste håp om at noen annet kan løse situasjonen. Hva kan jeg gjøre?

Synes du skal holde ut. Jeg tror at det er flere enn deg som synes praksis er skummelt. Du har litt over 1 år igjen, og da er du lærer. Det er en veldig bra utdanning.

Du kan prate med helsetjenesten på skolen din om det du tenker.

Går selv på lærerstudie 4. År, om du vil snakke om det og lufte noen tanker om hvorfor du føler slik du føler send meg gjerne en melding! Kanskje vi kan dele erfaringer og tanker og komme frem til en løsning, hvem vet?? :)

Hei, jeg forstår deg veldig godt og er i samme situasjon selv. Går 4 året på økonomistudier, og føler overhode ikke at det er rett studie for meg, jeg har bare fortsatt utdanningen pga vennene mine i studiet. Jeg vurderte å avslutte, men kom frem til at det ikke er et godt alternativ da jeg mest sannsynligvis vil være arbeidsledig lenge (vanskelig å få jobb med bachelor). Jeg skjønner at det er litt annerledes for deg, da lærer er integrert 5-årig, men vil bare at du skal vite at du ikke er alene om å studere noe som gir deg vondt i magen og depressive følelser! Jeg synes ingen burde gjøre noe man absolutt ikke trives med, både når det gjelder din og min situasjon. Når det er sagt, må man gjøre valg som gjør at man får de beste mulighetene videre til å ha det fint. Jeg vet at hvis jeg fullfører, vil jeg ha mulighet til å søke flere jobber som ikke er så økonomi-rettede. Hvis du fullfører lærerstudiet, finnes det flere jobber, innenfor administrativt, kommunalt, forskning til og med. Du vil ha mange flere muligheter, og du kan også videreutdanne deg! Og hvis det er absolutt uutholdelig for deg å tenke å ha en jobbhverdag som har noe som helst med lærer, så er det ingen skam å snu. Du kan ta en pause, jobbe, teste andre studier med årsstudie osvosv. Jeg vil bare at du skal vite at du ikke er alene, og at det finnes maange muligheter for deg:) det er ditt liv, og du kan gjøre akkurat det du trenger for å ha det bra!

Det finnes annen vei enn studier gjennom universitet. Gjør det du føler er best for deg å gjøre. Personlig tror jeg ikke man uansett ender opp lykkelig i et yrke du er utdannet til om en ikke trivdes med det i studietiden heller.