Har i de siste ukene slitt, og det blir bare sterkere. Vet ikke om jeg holder ut å ha det sånn jeg. Det kommer jo bare tilbake hele tiden. Føler meg så sliten å utmattet. Hva gjør dere for å få det bedre?

Det er utrolug utmattende og slitsomt og alltid gå å kjenne på at man egentlig ikke har lyst til å leve.. Snakker du med psykolog eller lignende? Om ikke, oppsøk hjelp!
Prøv å distrahere tankene dine ved å gjøre ting som du liker godt å gjøre (se en film, gå en tur, besøk en venn, hør på musikk, spill piano, tegn, mal, lag mat, les en bok osv..). Det kan føles helt uaktuelt å i det heletatt gidde å gjøre noe som helst, men prøv å "tvinge" deg til det allikevel. På sikt kan det hjelpe, og kanskje i det minste gi en liten pause fra de tunge tankene.

Hei! Ja jeg har psykolog men hun mister jeg nå snart. Eneste jeg har fått er antidep. Men tar tid før noe slikt virker. Jeg går mye tur og bruker mye tid på dyrene. Ser tv. Gjør ting. Men jeg klarer ikke glemme fortiden min og den innhenter meg. Og nå føler jeg snart det beste hadde vært å dø rett og slett.

Du skriver at du mister psykologen, men du kan vel få en ny sånn at du kan fortsette? Jeg har veldig tro på at dyr hjelper oss når vi har tunge tanker, hengivenheten deres og den fysiske kontakten. Men de kan jo ikke snakke... Tenker at det er viktig du får en ny psykolog. Antidepressiva lindrer noen symptomer, men løser jo ikke noe på sikt mtp årsaken til problemene. Har du andre mennesker som kan støtte deg? Min erfaring er at når jeg er langt nede så tror jeg at jeg ikke har noen, men litt lengre oppe så ser jeg at jeg kunne tatt kontakt og fått støtte, men jeg gjorde det ikke for jeg følte meg så skamful og isolert i meg selv. Folk ønsker ofte å hjelpe litt mer enn en tror. Flott at du er her på sidetmedord, her er du absolutt ikke alene!

Hei@katta1987!

Sikkert ingen trøst, men det er mange som har det som deg dessverre.
Virker som du har gått på en real smell og at kroppen kjører seg lengre og lengre ned i kjelleren.
I tillegg til å kontakte noen å snakke med, så kan det være en tanke å få sjekket blodverdiene dine. Vi snakker ofte om depresjon og forskjellige symptomer -som du blant annet at beskriver, men likheten med ME og faktisk mangel på vitamin D er skremmende like.

Kontakt fastlegen din og få utelukket hva det ikke kan være. I tillegg så har jeg hatt stor glede av å legge bort tlf og kun være sosial når jeg selv ønsker det. Kroppen trenger mye hvile for å komme seg til hektene igjen og den tiden må man bare investere i.

Ha en fin sommer og så skal du nok se at alt blir bra igjen!

Helt ærlig så vet jeg ikke. Har lyst til å drepe meg selv hele tiden fordi jeg er så sliten av å leve. Jeg også greier ikke å gi slipp på fortiden. Det en sorg over forspilt liv. Det er en sløv smertefølelse av håpløshet som henger over meg.

Det høres rart ut, men jeg har opplevd andre som sliter som meg har veldig mye empati. Kanskje for mye empati. Mens de som er "normale" ikke er like empatiske. Jeg hater det egentlig, fordi jeg føler altfor mye. Men samtidig så er kanskje dette vår gave, at vi har en evne til å se gjennom "bullshit" i verden vi lever i.

Hei, beklager litt sene svar fra meg da jeg prøver å fokusere på litt annet en dataen. Jeg synes det er trist å lese at flere av dere og har eller har hatt depresjon. Men det er og godt å snakke med dere, fordi dere vet hvordan jeg har det. Ang psykolog så får jeg ikke det, men får sykepleier i kommunen og fastlegen min. Mulig jeg får være med på traumegruppe til høsten. Men ikke flere samtaler med psykolog. Ang blodverdier er de fine, jeg sjekker dette hver 3 mnd av andre årsaker. Men skal snart sjekke på nytt. Jeg føler jo nå at antidep tar noe, jeg har klart å begynt å gå tur, høre på musikk og kose mer med dyra mine. Men det er virkelig tøft når jeg får så mørke tanker ang å leve, det å ta livet mitt. Jeg føler og at jeg har noen rundt meg, men ikke alle forstår like mye. Til deg som skreiv om empati, det har du nok helt rett i, jeg trur vi har mer empati, fordi vi vet hvor vondt livet kan være på innsiden. Uansett så setter jeg pris på det dere skriver alle sammen, det er faktisk med å hjelper meg litt opp. Jeg håper og at dere har det bra? Klem fra meg!