Hei. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler meg helt tom innvendig som om jeg ikke er meg selv lenger, ser meg selv utenfra i tredje person og det er skikkelig ubehagelig. Har hatt det sånn i et par uker nå og det blir ikke bedre.. jeg blir ikke lenger urolig av det, lever bare med det.

Det føles ut som at jeg bare eksiterer og ikke lever. Jeg vil ikke dø, men det føles ut som at dette er slutten for meg. Noen som har gått gjennom det samme og som har tips til hva jeg kan gjøre? Føler meg også så alene.

Du føler deg død, men er ikke og vil ikke dø.
Høres ut som du trenger å reorientere deg i veien du går på. Å finne ut hva du egentlig vil. Bånn ærlig

Det sies at denne typen plager er noe som kommer med en krevende livssituasjon, som f.eks en vedvarende og alvorlig depresjon. Farlig er det jo ikke, og ikke er det permanent heller, men det er jo ting man kan gjøre for å få det til å gå over raskere.

Altså, om depresjon er hovedårsaken så skal jeg prøve å fortelle noe om hva jeg vet om depresjon og hvordan man kan løse det; først har vi jo medikamenter. For mange er jo dette helt uaktuelt pga bivirkningene de har med seg, men jeg har jo lest om flere som har gode erfaringer med f.eks Effexor eller Zoloft (disse to har jeg spesielt lagt merke til som medisiner som ofte er effektive). Videre er jo psykoterapi og livsstilsendring noe man kan gjøre for å permanent få en bedre situasjon som igjen letter depresjonen. Ellers hvis disse tingene ikke er spesielt interessante for deg så finnes jo ting som ECT eller ketamin behandling, som visst nok gir umiddelbar bedring hos de fleste.

Når det kommer til å direkte håndtere depersonalisering, så har mine psykologer ofte brukt mindfullness og teknikker derfra til å prøve å håndtere det. Nå har ikke jeg personlig fått den helt store bedringen av det, men det kommer nok av at årsaken til mine plager er ganske så omfattende. Men det er uansett smart å lære seg for å få et mer balansert liv uten de store svingingene.

Håper dette hjelper.