Å sette ord på følelser er vanskelig men ikke umulig. Redsel, fortvilelse, mangel på energi , skiftende humør, irritasjon og dårlig nattsøvn er vi alle kjent med. Men hvordan å sette ord på noe man ikke føler? Hvordan å beskrive vind ?
Den er uten lukt og farge på. Vi kan verken smake eller berøre den med hånda. Kan ikke engang bevise dens eksistens, men vi vet at den er reell. Vi føler den. Min depresjon er som vind. Veksler mellom en liten sommerbris og en ødeleggende orkan. Jeg er ikke redd for orkanen som fører med seg irritasjon og utmattelse. Jeg er redd for den lille brisen som stjeler følelser fra meg. Det er vanskelig å beskrive det. Jeg sitter på sofaen og stirrer stivt gjennom vinduet. Det fins ikke en eneste tanke i hodet mitt og ikke en eneste følelse i kroppen. Som at min sjel har forlatt kroppen. Jeg er ikke der og da. Alt stopper å eksistere og blir satt på pause. Jeg er ikke lenger herre over meg selv. Det er en annen som holder fjernkontroll og bestemmer nå. Men jeg er ikke redd. Hvorfor kan jeg ikke bare slutte å eksistere, dukker opp tanken. Det er en fin tanke som virker beroligende på meg. Som virker avslappende.
Det er vanskelig å beskrive denne tilstanden som jeg av og til havner i. Det er noe ganske nytt for meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke den. Det bekymrer meg men jeg er ikke redd

Syns det var bra det du skrev og det jeg syns var interresant det du skrev om vind.At den er jo uten lukt og farge men likevel føler vi den.Det er vel mye tomhet du beskriver.Tomhet er nok rar tilstand.Når man er deprimert og sorg har jo mye tomhet.Det å ikke føle noe kan være at det er så mye følelser at tomhet dekker alt noe som heller ikke er bra.Tomhet er ingen bra steder å være men er vel en beskyttelse.men kan være når noe for eks forsvinner at tomhet er bare igjen.Det typiske med depresjon er jo nettopp tomhet.Og det å føle noen andre har fjernkontrollen man mister kontroll over livet.Har du søkt om hjelp?

Jeg er enig med deg at tomhet ikke er et sted man ønsker å være lenge i. Den kan være ødeleggende. Men kan den også være bra for oss? Når jeg tenker på det virker det som at den ubevisste delen av hjernen min dukker plutselig opp og sier STOPP. Nå var det nok. Nå er jeg den som er sjefen her og jeg tar fra deg alle dine bekymringer og dårlige følelser. Nå er det på tid for at du restarter deg (på samme måte som vi restarter PC-en ). Det tar ikke så lang tid, men det virker riktig. Kan det være min måte for å beskyte meg selv fra meg selv?

Selvfølgelig kan det være en måte du beskytter deg selv på jeg ble rørt av innlegget ditt faktisk.Jeg føler ikke min tomhet er bra for meg.Jeg syns det er forferdelig faktisk men jeg prøver å tenke den må jo være der av sine grunner.Det med vinden for en bra beskrivelse.Har nesten tenkt å spørre deg kan jeg låne den der av deg.Det er faktisk mye som man ikke har lukt el smak men som man kan kjenne på allikevel.Jeg likte det med vinden du skrev for det beskriver så mye.Jeg tror du prøver å beskytte deg selv fra deg selv.