
Forfatter
Melding

Sanneløgner
Den lille brisen.
jan 26 2021 - 12:48
Den er uten lukt og farge på. Vi kan verken smake eller berøre den med hånda. Kan ikke engang bevise dens eksistens, men vi vet at den er reell. Vi føler den. Min depresjon er som vind. Veksler mellom en liten sommerbris og en ødeleggende orkan. Jeg er ikke redd for orkanen som fører med seg irritasjon og utmattelse. Jeg er redd for den lille brisen som stjeler følelser fra meg. Det er vanskelig å beskrive det. Jeg sitter på sofaen og stirrer stivt gjennom vinduet. Det fins ikke en eneste tanke i hodet mitt og ikke en eneste følelse i kroppen. Som at min sjel har forlatt kroppen. Jeg er ikke der og da. Alt stopper å eksistere og blir satt på pause. Jeg er ikke lenger herre over meg selv. Det er en annen som holder fjernkontroll og bestemmer nå. Men jeg er ikke redd. Hvorfor kan jeg ikke bare slutte å eksistere, dukker opp tanken. Det er en fin tanke som virker beroligende på meg. Som virker avslappende.
Det er vanskelig å beskrive denne tilstanden som jeg av og til havner i. Det er noe ganske nytt for meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke den. Det bekymrer meg men jeg er ikke redd

mrsfreak1983
Hei
jan 26 2021 - 13:55

Sanneløgner
Hei
jan 26 2021 - 18:22

mrsfreak1983
Hei
jan 26 2021 - 19:12