Føler meg veldig skamfull for å tilstå dette: jeg har brukt litt av mitt studielån til personlige kjøp. Det er jeg ikke stolt over og føler meg skikkelig dum. Grunnen til dette er at det å kjøpe ting ble til min form for distraksjon og å ha noe å se frem til med pakker da jeg i oktober planla å ta mitt eget liv. Det ene kjøpet fikk meg til å bli glad for å ha noe å se frem til og å ikke gi opp - så ble det til en vane hver gang jeg følte meg nedenfor.

Jeg har bare studert 1 og et halvt semester online pga. pandemien, men avbrøt utdanningen min i desember for å bytte lærested til høsten fordi tidsforskjellen ble for vanskelig å håndtere med jobb. Har en deltidsjobb, men lønnen er latterlig lav og det fikk meg til å tenke at jeg kunne låne litt fra studielånet jeg fikk utbetalt i desember for å kjøpe en ting, også betale tilbake neste lønn. Typisk.

Er veldig skuffet over meg selv fordi jeg skulle bare ha returnert lånet tilbake da jeg fikk det. Det finnes bedre coping mechanisms enn å kjøpe ting du ikke trenger når du er på ditt laveste og jeg skulle ønske at jeg heller hadde snakket med noen enn å bli influenced av penger for å leve videre. Tror ikke jeg får støtte til å studere til høsten, så dette var definitivt en lærepenge for sannheten kommer alltid frem. Har sittet våken i flere dager og tenkt hele natta om hvor jævlig skuffende jeg har vært. Jeg var dum og fortjener ikke å få noe trøst for det var mitt valg. Jeg føler at jeg ikke kommer til å komme meg videre etter hva jeg har gjort og at jeg ødela alt for min fremtid, så hva er vitsen med å fortsette?

Anger hjelper ikke, hvis du ikke kan selge det du kjøpte og få tilbake noen av pengene. Det viktigste er at du ikke fortsetter med det, de fleste gjør noen dumme ting, ha medlidenhet med deg selv.

Det jeg lurer på når jeg leser innlegge ditt, er hvorfor du er deprimert? Ikke gå i den fella at du studerer i den trua at du da kanskje kan bli "bra nok", for det er du sikkert allerede. Hvis det å studere ikke er noe du trives med akkurat nå eller du er usikker på hva du skal studere, kanskje kan du jobbe litt først eller kanskje satse på en enklere utdannelse? Det at du skal ha det bra undereis mot målene dine er det viktigste, hvis du kan ha det som en veileder, så blir du kanskje mer tilfreds med tilværelsen?

Ønsker deg masse lykke til!