Jeg lurer på om det er noen her inne som har erfaring med positive/negative opplevelser når det kommer til bruk av cannabis for å lette på eller fikse diverse problemer man har?
Jeg er spesielt nysgjerrig på om det er noen der ute som er deprimerte som har erfaring med hvorvidt dette hadde en positiv, negativ eller ingen effekt på hverdagen.

Jeg har satt meg ganske mye inn i denne saken, og følger mye med i media, både utenlands og innenlands når temaet dukker opp. Jeg kan følgelig konkludere med at tilhengere av legalisering skryter cannabis opp i skyene og det er ikke måte på positive effekter. Motstanderne av legalisering spår nød og død og mener cannabis er roten til alt vondt. Jeg føler at begge gruppene, ihvertfall i denne sammenhengen, er innhabil.

De jeg er ute etter å høre fra her er folk som har personlig erfaring, empiri,eller i værste fall har en kompis/bekjent/familiemedlem, som de stoler på, som har personlg erfaring. Jeg er ikke interessert i "jeg vet av en som kjenner en" fortellinger da noen fjær fort kan bli til en dunge høns, både positivt og negativt...

Vær ærlig, ikke legg på eller trekk fra. Jeg er ute etter DIN vurdering av din opplevelse, på godt og vondt. Dette er ikke vitenskapelig på noe vis, det er heller ikke en test. Du kan ikke svare feil, så vær så snill å legg politikk, fordommer og stigmatisering om temaet på hylla og gjengi din opplevelse så åpent og ærlig som mulig.

Ha denne regelen i bakhodet: "Ikke skriv konkret eller instruerende om rusmidler eller dopingmidler. "

Jeg har spurt sidetmedord.no om det var greit å lage dette innlegget og fikk et tentativt ja tilbake. Jeg tolket det dithen at så lenge vi fører oss voksent og saklig og på ingen måter oppfordrer til lovbrudd vil ikke denne tråden bli slettet. Så, på eget ansvar folkens... ;)

Det som er greia er at det finnes ikke noe godt svar, fordi folk reagerer ulikt på cannabis. Jeg kjenner de som bruker det jevnlig og er helt for legalisering og mener at det er rene vidundermedisinen mot nærmest alt, også depresjon (og det ser ut til å stemme). Så kjenner jeg også friske oppegående mennesker som har forsøkt og endt opp i et angsthelvete uten like.

Noens hjerne tåler det godt og kanskje til og med kan cannabis bidra til en bedre psyke, andre tåler det dårlig og blir for all fremtid plaget med diverse psykiske vansker.

Det skumle er at du på ingen måte kan vite på forhånd hvordan bruk vil påvirke deg og hvorvidt konsekvensene blir permanente eller "går over med rusen".

Jeg har valgt å ikke prøve, fordi jeg har sett hvor galt det kan gå for de som har brukt/bruker og hvor sjelden en positiv effekt fremkommer, på lang sikt er det etter mine observasjoner ingen fordeler for psykisk helse eller velvære, det er flatt eller negativt.

I bestefall, sånn jeg ser det, vil du få en positiv effekt på kort sikt eller ev. ingen innvirkning på psykisk helse i det heletatt, i verste fall blir du lammet av angst/depresjoner for resten av livet. For meg var valget enkelt : risikoen er større enn potensiell gevinst og jeg finner heller andre metoder å takle mine psykiske utfordringer på.

Enig med hun over. Det virker som alle har ulike erfaringer med dette som kan slå begge veier. Jeg har generalisert angst og borderline personlighetsforstyrrelse, og har røyket et par ganger (ikke noe fast). Min erfaring har vært ulik fra gang til gang, men ingen av dem har jeg opplevd som spesielt positive. Den ene gangen mistet jeg all kontroll over meg selv, jeg oppførte meg ikke som vanlig, men da mikset jeg med alkohol. En annen gang fikk jeg kjempeangst og paranoide tanker. Så jeg vil aldri mer!

Har brukt det over 2 år, og syntes det har vært (midlertidlig) STOR hjelp på både angst og depresjon. Eneste problemet mitt med det, er at jeg føler jeg har blitt avgengig av det. Ikke det at man faktisk blir avhengig av cannabis, men jeg har blitt avhengig av følelsen det gir meg, og når jeg går noen dager uten det, så treffer angst og depresjon meg hardere enn noensinne. Som de over meg har sagt, det er forskjellig for alle. Men det er fort gjort å bli avhengig av rusen og følelsen man før av å røyke. Man faller så hardt ned de dagene man ikke kan røyke, hvis man skulle til å bli så uheldig å føle seg avhengig av rusen. Nesten alle vennene mine som sliter psykisk, og som holder på med rusmidler har endt opp med å slite enda mere psykisk. Det er veldig trist å se. Stort sett ville hverken jeg eller vennene mine som sliter psykisk anbefalt noen (spesielt med psykiske lidelser) å ta en joint eller whatever av andre rusmidler man kan finne på å ville ta.
Sier ikke at cannabis ikke kan ha GOD effekt på angst og depresjon. Men det er alt for lett å begynne å misbruke.

Tusen takk for tilbakemeldingen. En suveren sådan. Åpen og ærlig om egne erfaringer uten å prøve å forherlige eller fordømme noe.

Props :)

Det er som du sier ikke noe kjemisk i cannabis som fører til fysisk avhengighet, men den psykiske avhengigheten er nok like reell, og jeg har stor forståelse for at en avhengighet kan oppstå hvis du føler at livet er lettere ruset og værre når du er nykter igjen enn det var før du ruset deg!

Kinkig situasjon :(

Et annet spørsmål er hvor grensen for misbruk går? Er det misbruk eller bruk om du komsumerer cannabis for å få et opplevd bedre liv?

Kan det kalles medisinsk bruk, eller er den definisjonen avhengig av lovligheten til et stoff eventuelt hvordan det distribueres (må det komme fra lege, apotek eller lignende)?

Og, er beskrivelsen din lik andre medisiner man kan finne på å ta?
Man kan få det bedre når man tar medisiner, men hvis man slutter å ta dem igjen, så føles ting værre enn det gjorde før du begynte på medisiner? Hvis det er tilfelle kan man jo påstå at man har utviklet avhengighet av disse medisinene også, og det ville vel ikke blitt definert som misbruk?

Jeg vet ikke... jeg filosoferer litt her og slenger spørsmålet ut i eteren for å høre andres ståsted :)

Noen klar entydig definisjon på hva som skiller bruk og misbruk vet jeg ikke om finnes, men en vanlig måte å se det på er at når man misbruker så er det for å løse kortsiktige plager/problemer uten å ta hensyn til langvarige skadevirkninger.

altså: en heroinmisbruker tar dosen sin for ikke å bli syk/få abstinenser, dette til tross for at han VET at på lang sikt vil dette ødelegge ham hvert fall fysisk men også mest sannsynlig psykisk.

En cannabis misbruker røyker for å slippe angsten og ev. andre plager men uten å ta hensyn til at den psykiske tilstanden med stor sannsynlighet vil forverre seg over tid.

En som misbruker sobril knasker i seg piller for å føle seg bedre der og da, men uten hensyn til de fysiske skadevirkningene disse pillene gjør ved ukritisk bruk.

Man kan bruke og misbruke hvasomhelst, jeg tror stikkordet er skadevirkninger på langsikt og dempe ubehag/plager her og nå. Noen misbruker mat, de er deppa og spiser store mengder mat som i og for seg ikke er farlig der og da og helt sikkert bidrar til å dempe de negative følelsene, MEN som er skadelig og potensielt dødelig på lang sikt.

Jeg er stor tilhenger av å jobbe med problemer og komme seg gjennom dem heller enn å dempe de negative følelsene knyttet til problemene. Mat, medisiner, rusmidler, tobakk, spesielle typer adferd for eksempel. vill festing, drukne seg selv i arbeid, trene overdrevent osv osv kan dempe negative følelser som sinne, redsel, tristhet osv men det FJERNER ikke følelsen. blir som å søle vin på gulvet for så å legge et teppe over... flekken blir ikke borte, den blir bare enda vanskeligere å fjerne seinere og den ubehagelige lukta er der heletiden, selv om du ikke ser flekken..

"En cannabis misbruker røyker for å slippe angsten og ev. andre plager men uten å ta hensyn til at den psykiske tilstanden med stor sannsynlighet vil forverre seg over tid."

Jeg er nysgjerrig på om du mener at bruken av cannabis i seg selv kommer til, med stor sannsynelighet, å føre til forverret psykisk tilstand eller om du mener at bruken av cannabis kun letter på symptomene og ikke årsaken og at det følgelig ikke er utenkelig at den underliggende årsaken vil forværre seg (tydeligvis med stor sannsynelighet).

Hvis du mener bruken i seg selv vil føre til forverret psykisk tilstand, med stor sannsynlighet, ønsker jeg at du siterer kilder for hvor du har funnet den informasjonen.

Når alt det er sagt... Vet ikke om jeg er 100% enig i din definisjon av bruk/misbruk. Som jeg ser det kan argumentet ditt brukes på mengder av medisiner man får på apoteket og. Mange av dem har lister for potensielle bivirkninger som er lange som et ondt år, og mange av dem er det absolutt ikke meningen at man skal bruke over lengre tid, kun for en kortere periode for å kvitte seg med hva det enn er som er akutt der og da. Det er jo ikke et misbruk av den grunn?

Faktisk, når jeg tenker meg om føler jeg at størsteparten av legemiddelindustrien baserer seg på å behandle symptomer, ikke årsaken til symptomene. Det er der pengene ligger.

Østens filosofi er litt annerledes. Der kan de finne på å gå til lege, og betale han, FØR de blir syk nettop for at han skal forhindre sykdom å utvikle seg.

Vi er derimot hjertens enig i påstanden om at man kan bruke OG misbruke hva som helst. Vann er livsviktig. Samtidig kan man dø om man overdriver inntaket av det. Fasinerende og interessant :)

Jeg er også enig i at det er hensiktsmessig å angripe problemet man har, og ikke symptomene det problemet skaper om man ønsker en varig endring. Men det er ikke alltid så enkelt. Noen tilstander er kronisk. Min asperger f.eks var medfødt og kommer til å være der hele livet.

Tenkt eksempel: Om min opplevelse av hverdagen blir bedre om jeg tar en joint hver dag fordi det letter på problemene asperger'n gir meg, er jeg da en misbruker eller en bruker? Vi snakker her om noe som er medfødt og ikke kan helbredes...

Jeg har følelsen av at ordet misbruk blir kastet rundt veldig fort når man omtaler ulovlige midler. Om vi derimot omtaler f.eks alkohol kaller man det ikke misbruk før det er meget alvorlig og kanskje til og med livstruende. Spør du meg har man misbrukt alkohol om man drikker så mye at man mister kontrollen, ikke husker hva man har gjort, spyr osv osv.

Den forskjellen på hvordan man uttaler seg når det kommer til bruk av lovlige og ulovlige substanser er for meg hyklersk.

Det jeg mente var at det å "legge lokk over" det som er vanskelig/vondt istede for å møte det, takle det og rydde opp, så forverrer man problemet. altså at dersom du røyker for å bli kvitt angst eller andre negative følelser, eller for å prestere bedre sosialt på et vis eller hva det måtte være, så blir ikke problemet akkurat BEDRE, det blir verre og du vil etter hvert bli "avhengig" av å røyke. Altså vil de psykiske utfordringene vokse seg større mens du skjuler de under "røykteppet" og bli vanskeligere å takle når du fjerner "røykteppet".

Jeg er ikke så god til å forklare, men håper du skjønte hva jeg mente bedre nå :)

Når det gjelder definisjonen min av misbruk så er den fullt mulig å diskutere, som jeg sa: jeg vet ikke om det finnes en skikkelig definisjon. Men det er ingen motsetning mellom det jeg sa og medisiner man får på apoteket.
Man kan misbruke paracet, man kan ta paracet for å dempe diverse vondter over lengre tid, årevis, uten å gå til lege å få smertene skikkelig utredet. Paraceten skader over lengre tidsbruk.
Andre må gå på smertestillende over lengre tid, det er ikke misbruk utifra min definisjon likevel, såfremt det er en lege som har utredet og at smertelindring er EN DEL AV behandlinger.

"Faktisk, når jeg tenker meg om føler jeg at størsteparten av legemiddelindustrien baserer seg på å behandle symptomer, ikke årsaken til symptomene. Det er der pengene ligger."

Det er noe i det du sier her, men dette gjelder stort sett reseptfrie legemidler og disse kan i aller høyeste grad misbrukes. Dyktige leger lindrer symptomene OG behandler årsaken. Dette ar ingenting med misbruk eller cannaisrøyking etter mitt syn.

"Tenkt eksempel: Om min opplevelse av hverdagen blir bedre om jeg tar en joint hver dag fordi det letter på problemene asperger'n gir meg, er jeg da en misbruker eller en bruker? Vi snakker her om noe som er medfødt og ikke kan helbredes..."

Jeg er ingen lege og jeg vet altfor lite om asperger til å uttale meg om dette, men min umiddelbare tanke er jo at jeg personlig vill ikke sløvet ned meg selv uansett hvilke persolighetstrekk eller diagnoser jeg ev. hadde hatt.
Det er en grunn til at folk sier "stein i en time, sløv i en måned" om det. Så med tanke på å utvikle seg i positiv retning i forholdt til asperger (og særlig i ung alder), så vil jeg etter min dømmekraft påstå (uten vitenskaplige beviser å støtte meg til) at røyking vil kunne forverre tilstanden eller hindre positiv utvikling som kunne funnet sted.

Jeg kan ikke si å ha lagt merke til forskjellen du beskriver mellom hvordan ulovlige og lovlige stoffer blir omtalt som misbrukt. Tvert imot er det mye mer i media om misbruk av f.eks. paracet, alkohol, diverse slankepiller osv enn cannabis og andre ulovlige stoffer.

Oki, skjønner hva du mener om saken