Følelsen av å bære bra nok men ikke bra nok er ganske så kjip.
I mange år trodde jeg det handlet om at jeg ikke var pen nok, tynn nok. Nå har jeg innsett at jeg egentlig er ganske heldig med utseende, enda og utseende har lite å si.
Nå er jeg ganske sikker på at problemet er meg som person. Jeg er ikke utadvendt, kjedelig, rar, og mye annet negativt - synes jeg selv.

Det er nesten som jeg savner tiden da jeg trodde problemet var utseende fordi å føle seg verdiløs som person er mye værre.

Jeg får stadig høre at jeg er så jævla flott og fantastisk fra venner, og at det er rart jeg er singel. Forstår de bare ønsker å gi meg komplimenter og alt er godt ment men hver gang jeg får høre det føles alt enda værre.

Har aldri opplevd følelsen av gjensidige følelser fra det motsatte kjønn som har vart lengre enn noen uker, og alltid blitt avvist for noe mer. Og ganske så fort møter de kvinnen i sitt liv etter meg. Jeg Fungerer som en holdeplass-mellomstasjon.

Pågrunn av dette har jeg slitt med depresjon, ekstrem ensomhet og har suicidale tanker hver dag. Har vært hos psykolog i et års tid men ble avsluttet da hun mente jeg ikke hadde behov lengre.

Vet ikke hva jeg egentlig spør om, er det noen som føler / har følt på det samme som kan fortelle litt om hvordan de kom seg gjennom dette?

Kan legge til at jeg blir 30år i år og er enda "ung" men livet bare raser forbi uten noe godt. Ønsker bare å bli akseptert og bli møtt medde samme følelsene, finne kjærligheten. Noen som ser meg.

Jeg har opplevd noe av det samme. Jeg har også følt meg utrolig ensom og hatt mye selvmordstanker og sånn. Jeg har også hørt at jeg er så fin fyr og sånn. Føles veldig rart ut når man får så lite kontakt og føler seg usynlig som et spøkelse. Skulle ønsket at jeg hadde flere venner og at jeg fant kjærligheten. Jeg gikk også til psykolog ifjord. Jeg sa at jeg fortsatt sleit med selvmordstanker og sånn men,de avsluttet for det. Er ikke lett å bli klok på den psykiatrien. Vet ikke helt hvordan man skal komme seg gjennom dette men,du har tatt første skrittet med å skrive her. Har du prøvd selvhjelpsgrupper? Kanskje det kunne vært noe for deg.