Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Bipolar(?) og reaksjon ved brudd

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Bipolar(?) og reaksjon ved brudd

juni 12 2018 - 21:49
Hei,
jeg har vært sammen med kjæresten/samboeren lenge, og slitt enda lengre. Vi er i en fase der vi trolig kommer til å gå hver til vårt. Jeg har fått beskjed om at jeg har tilbakevendende depresjoner og har i vinter/vår hatt alvorlig episode.

Jeg har lenge gått og vært veldig deprimert og til tider nesten ikke maktet å stå opp. Jeg er ganske stille og innadvendt og har ikke veldig mange venner. Nå, derimot, vil jeg ikke annet enn å være sosial og feste og handle på impuls uten å tenke konsekvenser. Jeg har en uro i kroppen, har mindre matlyst (til vanlig er jeg en person som har tendens til å trøstespise osv). Jeg føler meg på et vis bedre og "ovenpå", men samtidig føler jeg meg verre innvendig. Går bare å venter på smellen og at jeg skal bli deprimert igjen (eller er kanskje deprimert nå også?)

Jeg går og kjenner på at jeg vil feste, møte andre folk og føle meg normal. At jeg kan ha det gøy. Men samboeren min liker det ikke. Kanskje han merker at jeg ikke er meg selv? (vanligvis bruker jeg å la være å dra på fest pga. dårlig selvtillit og redd for å dumme meg ut. Samboeren min fester mye uten meg med sine venner). Nå er det nesten så jeg vil dumme meg ut - for å ha en grunn til å føle meg dårlig igjen. At jeg saboterer for meg selv. På en fest for en måned siden møtte jeg en og jeg greier ikke å slutte å tenke og prate med vedkommende (vet ikke om han er ivrig, da han fant ut at jeg ikke var singel, men vi kysset mye da vi møtte hverandre, men det skjedde ikke noe mer). Men vi snakkes regelmessig på snapchat og på helg da vedkommende drikker og ikke er like kritisk.

Er for tiden uten jobb, skal studere mer til høsten, og hvis det blir slutt med samboer må jeg flytte til familie på andre siden av landet.

Har noen innspill? Er denne rastløsheten en måte å takle et brudd på? Er jeg avhengig av bekreftelse? Jeg blir sprø av meg selv. Jeg vet jeg burde la være å snakke med han jeg møtte på fest. Jeg vet jeg bør droppe å feste, men jeg har et sug i magen og greier bare ikke å la være.

(Jeg føler meg skikkelig fæl når jeg skriver dette, men jeg greier ikke å la være. Vet ikke lenger hva som er normalt og ikke. Jeg og kjæresten har slitt lenge med at han skal kontrollere meg og jeg føler at jeg ikke kan være sosial eller finne på annet enn å sitte hjemme. Det at jeg rotet med han jeg møtte på fest er vel fordi jeg egentlig føler at forholdet vårt er slutt for lengst)
Avatar

Hei

juni 13 2018 - 11:29
Innlegget er ulest.
Jeg kjenner meg igjen på en prikk, jeg har desverre ikke blitt bedre selv. men det høres ut som at du må komme deg ut av forholdet du er i og ta kontakt med en fastlege som kan hjelpe deg til en psykolog. hvis du vil kan jeg legge deg til hvis du trenger noen å snakke med. om det er noe er det bare å sende meg en melding
Avatar

Naturlig...

juni 19 2018 - 11:26
Nå kjenner ikke jeg til hvordan forholdet deres har vært for det meste.. men om det er et forhold som kun den ene skal få gjøre sine ønsker og behov, og ikke den andre- for da blur det feil...-Det låter for meg veldig feil! Du er nok fortsatt glad i drn personen, og sikkert blitt vant med at det er slik.. Men tror ikke det er et slikt liv du egentlig ville ha?!! Jeg tror du er både litt forvirret og deprimert og usikker på dette uvante..men at du også innerst inne vet svaret...! Det er en fase du må gjennom- og den kan være tøff..men er sikker på at du vil få det bedre etterpå- og har en følelse av at du da kan også få vært mer helt deg selv;)
Avatar

Mani eller forelskelse?

juni 19 2018 - 15:03
Hei,
Jeg kjenner meg også igjen.
Spesielt det med å ikke få noen ut av hodet og miste kontroll over hvor man har fokus. Og jeg stoler ikke på meg selv og at det er ekte om jeg begynner å tenke mye på noen eller noe, det er da heller et symptom som bekrefter mani/hypomani. Å vente er lurt, men det er også noe man ikke vil når man er manisk, hvor tankene er raske og man vil få alt gjort med en gang. Forelskelse kan kanskje blande seg med maniske symptomer, og alt blir så veldig intenst. Såpass at man tillater seg å være utro og alt mulig, fordi følelsene er så sterke. Jeg opplevde også empatien forsvinner når jeg blir slik, så jeg har lite til ingen medfølelse med andre, og da er det enda lettere å følge det man vil. Å legge skyld på partner høres også kjent ut, og her er det også kanskje en blanding av at det faktisk er slik, og at man blir irritert når noen forsøker å stoppe/dempe/fraråde seg å gjøre alt mulig når man et manisk. F.eks shopping, spontanturer, masse innlegg på sosiale media etc.. Det er fantastisk irriterende å bli stanset når man ønsker å gjøre dette.
Jeg har langt igjen før jeg kanskje klarer å oppdage symptomene før jeg har gjort så mye. Det å ha ligget med en god del menn jeg ellers ikke ville ønsket å gjøre det med, forhindrer ihvertfall at jeg tenker slike tanker. De tankene stopper jeg, for jeg vet hva de er, eller så styrer jeg fokus inn på den nåværende kjæresten.

Dette er ikke lett, men hvis man ønsker det så kan man bli mer og mer ekspert på seg selv, men vi er forskjellige, og symptomene fungerer noe likt og mye ulikt. Jeg fikk ta et kurs for bipolare, det var svært hjelpsomt.

Modig av deg å dele. Jeg hadde ikke turt det. Men så er du jo manisk når du skriver dette, hvis jeg forstår det du skrev riktig. Håper du finner ut av det.
Avatar

Re: Bipolar(?) og reaksjon ved brudd

juni 24 2018 - 17:38
Hei, har ikke fått diagnosen bipolar, men begynner å lure. Eneste jeg tenker på er å chatte og snakke med noen jeg har rota med. Men, vedkommende vil ikke noe mer siden jeg hadde kjæreste. Jeg skriver for mye og er for "på" selv om jeg selv tar meg i å tenke "ikke send ENDA en melding" "ikke skriv det der, det er too much".

Blir GAL.
Avatar

"lukter" hypomani

juni 27 2018 - 22:45
Jeg har diagnosen bipolar 2. Den typen der depresjonene er det verste, mens oppturene er mildere enn en full blown mani der man mister all fornuft. Får en følelse av at du ikke helt forstår deg selv om dagen, og det KAN vel være en hypomani du sliter med. Selv får jeg mye av de samme symptomene. Kjøpe dyre ting på impuls, festtrang, prater som en foss, har så mange tanker i hodet at den ene kommer og slår i hjel den forrige, tenker jeg skal sette i gang større kreative prosjekter... Samtidig er det en del av meg som forsiktig hvisker til meg at "nå er du ikke deg selv, oppsøk hjelp." Mange med bp2 får feilaktig diagnosen tilbakevendende depressiv, fordi oppturene kan være så pass milde at de ikke registreres som noe sykt, eller så har det ikke manifestert seg.

Om du har en kontakt på DPS, anbefaler jeg deg ta kontakt der fortest mulig. Har du ikke en behandler, så få deg en time hos fastlegen så raskt som mulig. H*n vil henvise deg videre i systemet for utredning og behandling.
Til forsiden