Jeg vet ikke helt hvor keg vil med dette innlegget, men kjenner jeg har fått nok. Leter etter noen i samme situasjon, eller erfaring.

I løpet av de siste 6 månedene, har jeg gjennomgått flere psykoser, tvangsinnleggelse, nye diagnoser, forskjellige medisiner, traumer og tap av flere relasjoner, særlig familie. Jeg sitter igjen, enda innlagt, uten økonomi og i fare for å miste omsorgen for min sønn. Jeg er ensom, ambivalent i følelsene og depresjonen vokser seg større. Vanskelig å se en vei ut av dette pågående helvete.

Har du prøvd meditasjon, en dusj eller en øl?

Jeg heier på deg og håper at livet ditt vil løse seg i en positiv retning

Støttende klem

Selv om det ikke frister

Det er en stor synd å forkaste maten
Tenk på alle de som ikke har den engang
Hvorfor vil du ikke spise?

Om du virkelig har ptsd så hjelper det å analysere opplevelsene og prøve å legge de bak seg



Hva er grunnen til at du sliter med det?
Er det Virkelige traumer eller er du kanskje bare ute etter oppmerksomhet og har såret ego av noen årsaker? Jeg vet ikke, jeg bare spør.
Noen har det . De vet ikke hva traumer eller ptsd er og har så å si opplevd Null Virkelig stressende "påkjenninger" i sitt liv men vil bare påklistre seg alle mulige Sykdommer for å slippe å jobbe........

Jeg sier ikke at du er på denne måten, men jeg kjenner mange som er

Ønsker deg en god sommer, håper at du vil klare å komme ut av det

Gode tanker og positive følelser sendes din vei

Hei jeg synes inlegget fra aktor skuesen bør slettes .
Til Ravnline : håper det ordner seg for deg skal be en bønn for deg lykke til.

Hvorfor mener du at innlegget mitt bør slettes???
Be dine bønner et annet sted
Alle skjønner at du ikke egentlig bryr deg, men bare later som...

Syntes at du skal holde dine forespørsler for deg selv

Ikke at jeg kommer til å begynne å diskutere med deg noe som helst men Du har Ingen Rett til å be noen om å fjerne Mine innlegg her inne

Tåler du ikke å høre sunne syntespunkter så slutt å rote i andre folks samtaler!!!

Til admin: Syntes at innlegget til "Bedre fremtid" er frekt og upassende

Aktor skuesen. Jeg oppfatter innlegget ditt som meget dømmende, ufølsomt og liten evne til å sette seg inn i andres situasjon. Man bør ikke uttale seg slik til noen man ikke kjenner, vet for lite om.

Jeg tror forøvrig det Ravnline trenger er litt omsorg i en vanskelig situasjon og at gode kommentarer kan virke lindrende.

Ønsker deg alt vel Revline. Ikke gi opp. Det finnes alltid håp om å få det bedre, du må bare gjøre jobben, og kun du vet veien.. Prøv å gjør ting litt enklere for deg selv.

Men mange kan faktisk være på denne måten.
Jeg mener ikke å være slik mot denne brukeren, forstår at det hjelper å sette ord på hvordan situasjonen er.

Iblant blir vi trigget av hvordan andre behandler oss og projekterer det over på andre. Da jeg var hos psykolog sist gang i begynnelsen av november så spurte hun meg rett ut om "Hvorfor jeg i det hele tatt fortsatt levde" da jeg hadde det ekstremt ekstremt vanskelig.

På en måte så var kanskje det som et spark i et følsomt område for meg. Jeg skjønner at Ravnline har det vanskelig og mener ikke å pushe personen lenger ned.
Det var et automatisk negativt svar.
Men jeg mente det faktisk godt, noen ganger hjelper det å få litt "motstand" for å ha en grunn til å fortsette å kjempe eller ikke gi opp
"Leve for å fortsette kampen"

Hei igjen aktor skuesen. Mulig du også har en personlighetsforstyrrelse, bare undrer. Bra svart foresten.

Når det gjelder generelt for borderline, er det vanskelig for behandlere, familie og andre rundt å forholde seg til. Relasjonelt kan en skutte folk ifra seg pga uttalelser og handlinger man gjør. Det er mye stigma, og vanskelig for andre å hjelpe. Kan det være et altoppslukende oppmerksomhetsbehov? Hva man selv kan gjøre er kanskje å prøve å skaffe seg positiv oppmerksomhet? Og prøve å bremse seg selv for impulsivitet. Her inne kan en kanskje få ut noe av dritten uten konsekvenser og på den måten skaffe oppmerksomhet. Det er jo vondt å ha det sånn, men kanskje viktig og tenke over: hva hjelper? Hva kan man gjøre selv? Det er jo lett å grave seg ned. Har lurt litt på om jeg selv kan ha litt av det der.. vet ikke.

Jeg mente ikke å få deg sint eller noe så unnskyld hvis du følte det sånn.Jeg syntes bare synd på Ravnline
Etter å ha lest litt mer fra deg i den andre tråden emosjonelle utrykksbehov i dag har jeg fått et mye bedre inntrykk av deg
Jeg forstår din situasjon mye bedre nå fordi det du skriver om ditt liv virker så utrolig likt det jeg har gjennomgått og gjennomgår i mitt liv
Så beklager .

Takk for gode tanker og ord,
Men å se dialogen dere i mellom - kjempe flott eksemplar på hvordan en kan gå fra misforståelse til forståelse. Godt jobbet :-)