Je orke itj mer. For hvert skritt je tar fremover så slår universet meg 5 skritt tebake. Depresjon, angst, ptsd.

Hysj, hysj, det går bra."

Ke har je gjort for å fortjene det her? Ke må je gjør for å få det te å slutte? Je ønske bare folk godt. je prøve så godt je kan men je føle meg aldri sett eller hørt. I 12 år har je kjempa mot det her alene, Je e bare i live fordi je vil itj såre de siste i familien. Hunden min avvise meg, alle avvise meg. Men en vakker dag så kanskje det tar slutt, vil je få fred kanskje? Men ke e løsningen på det, å det svare je kjem opp med frykte je.. Je vil leve, je vil vårrå glad, men det virke itj som det lar seg gjøre.

trist lesning
men fint du enda evner
å tenke på familien
men du har kjempet
skriver du blandt annet
i 12 år alene
ikke rart du er sliten da
du trenger
psykiatrisk hjelp!
håper det går i boks <3

Synes det er trist du føler det slik. Jeg sliter også med depresjon og sliter med å se lyset i enden av tunnelen, men jeg velger å håpe at det blir bedre. I fjor klarte jeg å komme meg ut av depresjonen ved å trene og spise riktig, men så kom det plutselig tilbake med full styrke. Jeg prøver å tenke at jeg klarte å komme meg ut av mørket én gang, så jeg skal søren meg klare det en gang til. Du er sterkere enn du tror <3 håper det hjalp deg noe å bare få innrømt det for noen at du har det kjipt. Ellers bør du oppsøke psykolog, du har ingenting å miste på det.