Hei folk! Gadd ikke poste dette innlegget på angst elr no sånt, så bare poster det her. Dersom dere tok dere tid til å lese overskriften, har dere nok allerede skjønt greia? Eller, det er ikke så enkelt å vite hva "automatiske tanker" betyr dahh. Det er på en måte tanker som dukker opp i få sekunder da. Sånn har jeg det. Negative tanker dukker opp i hodet mitt ganske så ofte, men de forsvinner etter få sekunder! Okay, vanskelig å forstå? Altså, det jeg lurer på: Hva bør jeg gjøre med disse tankene? De er liksom automatiske! De dukker opp, forsvinner, dukker opp, forsvinner... Skal jeg la vær å bry meg om at de er der, eller skal jeg prøve å "undertrykke" de på en måte? Vet egentlig ikke hva som fungerer best? Takk for svar på forhånd! (Unnskyld rotete tekst!)

Hei banan. Tanker kommer og går. Hvis de ikke er relevante for livet ditt, er de ikke noe å bry seg om. Bare la de passere; de erstattes ganske snart med nye tanker som føles like aktuelle for deg i det neste øyeblikket, som det de forrige tankene føltes som at de var. Det er dermed nytteløst å skulle konsentrere seg om hver eneste, automatiske tanke du har.
Og når du virkelig forstår/innser dette, så klarer du ganske naturlig å la være og bry deg om de automatiske tankene dine; du ender da opp med å bare observere de istedenfor å analysere de.

"Okey, det er greit nok det; men hva gjør jeg hvis alle de negative tankene mine føles viktige/relevante meg? Slik at jeg føler at det faktisk er viktig for meg å fokusere på de og tenke de helt ut?"

Siden de tankene da tydeligvis er så viktige for deg at du ikke kan ignorere de, er det 2 måter å løse problemet/grublingen på:
1) Du må enten finne et svar/en konklusjon som du er komfortabel med, på det aktuelle spørsmålet/problemstillingen som disse tankene dreier seg om.
Resultatet blir dermed at du ikke har noe behov for å gruble over det aktuelle spørsmålet/problemstillingen lenger.

2) Eller så må du finne grunner til at det egentlig ikke er viktig for deg allikevel å finne et svar/en konklusjon på det aktuelle spørsmålet/problemstillingen som disse tankene dreier seg om.
Resultatet blir dermed at du ikke har noe behov for å gruble over det aktuelle spørsmålet/problemstillingen lenger.

Uansett hvilken av de 2 alternativene du velger, så er den følgende regelen ekstremt viktig å huske på for å unngå overdreven grubling (som bokstavelig talt kan gjøre deg gal, hvis denne regelen ikke følges):
Hvis din forståelse av noe ikke kommer relativt intuitivt for deg, så er ikke forståelsen din verdt noe uansett. For hvis forståelsen ikke er relativt intuitiv, så vil du ha grublet deg nøye frem til et svar/en konklusjon, og alt er himmel på jord for øyeblikket. Men neste gang det nøyaktig samme spørsmålet/problemstilling dukker opp for deg, blir du nødt til å gruble deg like nøye frem til svaret/konklusjonen på nytt - fordi forståelsen din aldri var relativt intuitiv. På den måten fanger du deg selv i en evig spiral med nøye grubling over det samme temaet igjen og igjen.

Nøkkelen er å virkelig forstå/innse det faktum at: Hvis din forståelse av noe ikke kommer relativt intuitivt for deg, så er ikke forståelsen din verdt noe uansett. For det er kun hvis din forståelse er relativt intuitiv, at du uanstrengt kan tenke deg frem til ca. det samme svaret/konklusjonen igjen og igjen, uten å måtte gruble deg i hjel over det.

Velkjent fenomen. Det er "hakk i plata". Det er derfor noen (mange?) blir bedre (endog kurert) av å spise sopp og LSD: det skapes nye forbindelser i hjernen som omgår "hakket". Plutselig skifter det til en muntrere låt. Jeg har selv hakk i plata, men jeg ser ikke for meg å gå på noen sopptur denne høsten. Også er jeg bipolar, så gudene vite hvordan jeg ville reagert på det.