Jeg uteksaminerte fra universitetet midt under pandemien. Jeg hadde ikke spesielt store forventninger til arbeid før den tid, men mistet det lille av tro og motivasjon av nasjonalt høy arbeidsledighet. Jeg er lite attraktiv hos en arbeidsgiver uten arbeidserfaring og funksjonsnedsettelser, og med økonomisk ustabilitet er det mange som befinner seg på gjerdet.

Jeg er under tiltak fra NAV, en aktivitet jeg er glad jeg har som distraksjon fra en hverdag bestående av dank. På grunn av dem kommer jeg meg opp om morgenen, muligens ut og sjekker status på arbeidsmarkedet. Det har vært vanskelig å finne en motivasjon til å søke, og jeg sliter mer og mer med ideen om arbeid. For selv om jeg ønsker meg en distraksjon fra vonde tanker og andre gjøremål enn tv-titting er jeg usikker på om jeg egentlig hadde mestret en jobb. Jeg kan og vil jobbe, men jeg vet ikke lenger om egentlig er i stand til det.

Tanken er ikke ny. Jeg har vært usikker siden studiestart for fem år siden, men følte meg presset av manglende alternativer. Så begav jeg meg ut på noe halvveis, og er fastlåst med dårlige karakterer og en bachelorgrad på overtid. Helsen, presisheten og arbeidslysten har raknet med dårlige valg, lite stimuli i hverdagen både før og under pandemien og stadige bekreftelser på at jeg ikke duger til noe.

Pandemien vil ta slutt en gang, og arbeidsmarkedet vil kanskje være åpent for meg også. Men, min usikkerhet er et resultat av et 24 år langt helvete, og kan ikke fikses med synkende arbeidsledighet og fremtidig optimisme. Det kan lindre noen smerter, men jeg føler ikke at dette er temporære problemer.

Hvordan høres det i i dine ører «jeg ikke duger til noe»...Utsagnet og tanken din om det er IKKE SANT..Du har klart batchelor uansett overtid eller ej...Det er ikke bare den glatte veien i livet..men mange humper og overbakkerr...Du kan prøve en deltids jobb etterhvert eller noe frivillig organisasjon..delta der som frivillig i butikken(Røde Kors) ,Frivilighets sentralen..Du duger...hvis du tenker du duger..det trenger ikke vare perfekt,store ting men småskritt og små hverdags lyspunkter somgir deg en smule mestring..og mer motivasjon og selvtillit.:)DU ER MeR EN BRA NOK og VERDIFULL.:):)

Jeg jobbet noe frivillig i Røde Kors før pandemien, men har ikke muligheten nå. Det var fint mens det varte, men det gav meg nok ikke helt det jeg forventet.

Du må bare søke på jobber (også de du er overkvalifisert til). Og håpe på det beste.
Ja, pandemien tar kanskje slutt i 2025, men da sitter vi igjen med et ødelagt samfunn.

I mellomtiden kan du søke jobber.

Ja, jeg gjør det, men har mistet motet og troen på at jeg egentlig kan utføre et arbeid i det hele tatt.

Har du vurdert uføretrygd (les: borgerlønn)?

Jeg skulle vel klart å jobbe; jeg er egentlig ganske sikker på at jeg klarer. Jeg må bare komme inn i systemet, og så får jeg eventuelt vurdere det senere. Jeg kvalifiserer ikke til uføretrygd ennå så vidt jeg vet heller.