Det hender iblant at jeg er svært nedfor og ikke ser noe mening ved tilværelsen, og avskyr alt og alle. I slike stunder føles livet så innholdsløst og trist ut; det finnes ingen håp, ingen trøst, ingenting. Bare evigvarende mørke og tristhet. Jeg skulle oppriktig talt ønske at jeg aldri ble født. Et liv med så mye lidelse er ikke verdt å leve.

I slike stunder pleier jeg å konsumere store mengder alkohol. Jeg drikker ikke for å oppnå nytelse, men for å bedøve meg ned, og svinne hen til rusen. Jeg føler at det er det eneste som lindrer melankolien, det som virkelig hjelper. Man kjenner at nervene bedøves ned, og at alt blir enklere og roligere. Det er et deilig avbrekk fra en ellers hard og depressiv virkelighet.

Hva pleier dere folk å gjøre for å lindre melankolien? Jeg har aldri fortalt min fastlege om mine depressive symptomer, så jeg har aldri brukt antidepressive legemidler. Er det noen av dere som har erfaringer med å bruke den slags medikamenter?

Alkohol er vel en rømningsvei, men for min del har det bare god effekt noen få timer. Etter det blir det verre. Og langsiktig er det mye dokumentasjon på at det gjør psykiske problemer verre.

Medikamenter mot psykiske problemer er heller ingen kur, men fungerer nok bedre enn alkohol... og jevnere.

Ja. Det begynte med at jeg bare drakk masse alkohol. Så eskalerte det til andre rusmidler. Plutselig var jeg rusavhengig og også ute av kontroll atferdsmessig. Har vært masse innlagt på psykiatrisk sykehus, vært tvangsinnlagt i rusbehandling og også vært et helt år i rusbehandling etter det oppholdet på tvang som bare var avrusning da. Nå lider jeg fortsatt like mye og vurderer stadig vekk å ruse meg igjen. Jeg har ikke blitt bedre psykisk av et helt år i rusbehandling. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut å leve nykter.