... nå i koronatiden. Selv depresjonen og selvmordstankene. Men jeg er ganske sikker at ETTER korona tar slutt, jeg skal vurdere igjen å bli borte i evighet.

Hei. Vær så snill (mot deg selv), og gjør deg ikke noe ondt! "Over skyene er himmelen alltid blå og sola skinner", og selv om jeg ikke alltid kan se det, så er det slik.

Du er så dyrebar, og jeg vet at du vil klare å komme deg ut av "denne tunnelen" om du gir deg tid og rom. Du har da klart å ta kontakt her inne, og det er sannelig modig gjort!

Et lite vitnesbyrd fra mitt eget liv....

For mange år siden, led jeg av dype depresjoner, og jeg tok "overdoser" på tabletter to ganger, men heldigvis klarte jeg ikke å ta livet av meg!
Jeg ringte om hjelp i tide, og ble pumpa.
Egentlig var det et rop om hjelp, at jeg "ville dø", for jeg ville jo innerst ikke dø!

Det som redda meg tilslutt, var at jeg ropte på Jesus, og Han helbreda meg fra all sykdom og depresjoner, slik at jeg i mange år nå har vært helt frisk, og det er jeg så takknemlig for. :)

Husk at du er enormt verdifull!

Vennlig hilsen Monica.

Hmmm... Du er ikke alene om de tankene. Jeg tenker selv å gjøre noe med det når krisen er over for å ikke overbelaste eller være en byrde for samfunnet...