Hei igjen. Er livet bedre for meg nå? Ja, ja det gikk bedre i 2 år. Jeg kjempet som bare faen for å få tilbake meg selv fra depresjon og angst. Men alt var forgjeves. 2 år med blod og slit. En selvtillit som var på sitt laveste. En person som så vidt kan huske hvordan liten glad gutt han en gang var. Et liv som var uten problemer. Men så måtte livet hans gå til helvete...

Jeg var grunnen til en væpnet politiaksjon her for noen dager siden. Det involverte ikke noen ulovlig hendelse per lov. Men jeg har fått opprettet en sak mot meg.
Jeg har blitt avhørt og leverte fra meg en gjenstand som er årsaken til alt dette.

Men det som er mitt problem er at jeg har brukt over 2 år på å bygge meg opp. Jeg har bare en fremtidsplan akkurat nå og det er å studere design i USA. Men hvis jeg får et rulleblad så dør den planen ut.

Det er derfor jeg skriver her. Hvis jeg blir dømt skyldig/får noe på rullebladet så gir jeg opp. Jeg kommer mest sannsynlig til å avslutte livet mitt hvis det skjer. Det vil være dråpen som får glasset til å renne over. Jeg orker ikke å være det sorte fåret i familien lenger... Av alle i hele familien min så er jeg den som har feilet. Jeg er taperen uten fremtidsplaner. Jeg er skammen ingen vil snakke om. Det orker jeg ikke mer hvis jeg får et rulleblad. Da er jeg dømt til et liv med dritt lønn og vanskeligheter med å få jobb. Noe jeg heller ikke gidder. Hadde jeg visst for 2 år siden at dette var fremtiden så ville jeg avsluttet det der og da.

Du som leser dette; det er ingen vits å rapportere dette innlegget. Alt jeg skriver er hva som kommer til å skje hvis jeg feiler igjen. Hvis det ikke skjer så kommer jeg til å gidde å kjempe videre. Men går det ikke så vil jeg ikke orke å fortsette å leve. Slik er det bare. For jeg er lei av å være ingenting annet enn en feil.

Så hva faen skal jeg gjøre? Jeg orker ikke å sloss imot. Kommer bare til å tape uansett. Det er ingen vits å be om å ikke få det på rullebladet, tiltross for at det er det eneste ulovlige jeg har gjort i mitt liv. Sannsynligheten for at det henlegges er nær null. Jeg vet ikke, jeg orker ikke skrive mer. Håper noen gidder å lese dette drittet...

Hei!
Så trist og leit det du opplever! Jeg tenker at du er et godt menneske som klarte å åpne seg, og innrømmet at du gjorde en feil. Alle gjør feil, til og med jeg. Jeg har også gjort noe ulovlig, må jeg innrømme, men det gjør deg til et menneske og du lærer jo av feilene du gjør. Selv om det kommer på rullebladet, så er det jo bare en hendelse som du innrømmet at gjorde feil, og det er ikke verdens undergang.
IKKE GI OPP! Bare lev livet... ok? Du kommer til å klare deg!