Denne frasen elsker de å si i politikken. Føles komplett virkelighetsfjernt for meg. Er det noen som har opplevd kronisk depresjon og utenforskap, som klarer å ta sånt seriøst? Dette er ikke en politisk støtte til noe parti. Mer en erklæring av hvordan politikk generelt er blottet for bakkekontakt. De tror de kan vedta ting i politikken og så ordner verden seg.

Alle er ikke med, og alle kommer slett ikke til å være med, fordi kroppene våre bryr seg ikke så mye om politiske vedtak. Å si at alle skal med er bare latskap, så man ikke trenger å tenke på ekte løsninger.

Jeg er i samme tankegang som deg, føler det er mye svada ute å går, særlig i type nyttårstaler. Sukkerpillen sitter litt ekstra dårlig når politikere går ut to uker senere og shamer arbeidsledige.
Det er nok mye velmenenhet i systemet og men samtidig ligger nok også tanken om at arbeidsledige skal ha det litt kjipt og straffes litt, ala at vi ikke får ferie osv.

Shamet de arbeidsledige? Jeg tipper mange arbeidsføre har en holdning som det der selv om de sier noe annet. De skulle bare visst...

Når det gjelder ting som ferie og lønn er jeg helt inneforstått med at jeg, en nå trygdet person er lavklasse. Jeg har ikke engang lyst på de samme godene som de i jobb, som tjener bra.

Det jeg ønsker er at vi kan slutte å få servert hykleriet om at alle kan likestilles og inkluderes. Inkluderes i hva lissom? Alle naboene mine med fine hus, gode penger og status. Skulle jeg plutselig være en del av deres omgangskrets?

ja alle skal med
er et velbrukt uttrykk
samme som
demokratiet
er fantastisk
for de sterke
ja de som
har muskler nok
til å benytte seg
av godene
det medfører.....

Haha.. så bunnsanne ord som kommer fra deg, Alien. Det har jeg tenkt også. Jeg omfavnet individualisme før. Så ble det så klart for meg det du sier. Ikke at jeg plutselig er imot individualisme, for all del, men frihet er frihet bare i den grad man er sterk... Jeg tror hverken på frihet eller rettferdighet. Hvor står man i samfunnet da, mon tro