Undrer på om man kan få aktiv dødshjelp for eksempel i Sveits på grunn av depresjon og totalt mislykket liv i årevis.

Det jeg har hørt om det, er at det ikke er dekket av tilbudet. Men en må nesten spørre dem som kan svare for seg selv om det.

Jeg har også kjent på slike følelser og tanker som jeg aner at ligger til grunn for spørsmålet ditt. Det er leit at du har det sånn. Det jeg har funnet ut er at det beste jeg kan gjøre er å forsøke å tenke motsatt.

Eksempler:

Hva kan jeg glede meg over i dag? Gjerne små, små gleder.

Hvilke problemer er det jeg ikke har?

Hva har jeg mulighet til?

Hva skal jeg ikke ta som en selvfølge i livet mitt?

Hvem kan jeg smile til når jeg er ute blant folk?

Hvem kan jeg glede bittelittegrann?

Hvilke sanser kan gi meg gleder?

Hva liker jeg i naturen?

Latteryoga.

Aktiv dødshjelp er et tema som er veldig aktuelt og som definitivt burde vært på dagsorden på de fleste politiske program. Tror etikken her blir veldig vanskelig, så ingen tør helt å ta tak i det ...
Har selv vært vitne til mange som får litt ekstra morfin på slutten, så vi praktiserer det vel egentlig også her til lands.

Men til Leveihåpet: Det er ikke mulig å få aktiv dødshjelp på grunn av depresjon, kun alvorlige somatiske lidelser er godkjent i Sveits, dessuten er det veldig kostbart - 100 000 -200 000 (men man kan visstnok få noe støtte ... tror jeg)

Tror du bør legge akkurat den tanken på hylla ...

.. .men Stubborn: Du tenkte det var et godt forslag å foreslå latteryoga for et menneske som vurderer å ta sitt eget liv med aktiv dødshjelp. Really??

Livetførdøden, hvis du skal kritisere hva jeg sier at jeg har brukt, så kan du jammen argumentere bedre enn dette.

Jeg har faktisk ikke så mange argumenter, annet at jeg tviler veldig sterkt på at latteryoga hjelper mot depresjon. Og hvis det funker så er det vel litt på samme måte som at det hjelper å tro på noe. (fordi det tross alt gir oss en slags mening i det tilsynelatende meningsløse) Det er vel derfor Jehovas vitner leser dødsannonser og går på dørene til de etterlatte. Sårbare mennesker i sorg kan jo tro på det meste ( i håp om å bli bedre) .. enten det er Gud, å smile til fremmede, et furutre, eller latteryoga ...

Du virker da skikkelig deprimert, livetfø..