Når er det nok ? Jobber for å slippe tankekjør, år etter år kommer depresjon. Oftere og oftere jo eldre jeg blir. Jobber til det smeller, tålte mer før.

Utfordringen med depresjon er at jeg ikke fungerer på jobb når det er mørkt. Og jobb er min ventil. Det er ulike årsaker til at jeg er den jeg er. Ser en fremover peker alt i positiv retning. Depresjonen er der alltid så en må tenke på fakta og ikke høre på sykdommen. Det er langt forbi slitsomt blitt.

Har forsøkt terapi opp igjennom. Medisiner siste halvår sammen med terapi.

Selvmordstanker og planer, men orker ikke utsette andre for dette. En sykdom hadde vært fint, med døden til følge. Det er depresesjonstanker... Fryktelig slitsomt.

Ingenting gir glede lenger. Går turer, spiser og tar vare på meg selv. Selvkritikk som ikke henger sammen, skyld og skam fra episoder som ikke var min skyld i barndommen. Kan alle de rette svarene og fortsatt deprimert. Irriterer og sliter ut.

Vet at egne tanker stortsett er depresjonen og må analysere, sjekke fakta også ta valg deretter. Mine følelser leder ofte feil i tolkning av situasjoner.

Lufte litt tanker....

Vi har samme tanke kjør vil du prate