Kjerneproblemet er at jeg ikke ønsker å be om for mye hjelp fordi jeg ønsker å være nyttig og at folk skal være stolte av meg som en vanlig person, ikke som noen som prøver så hardt de kan. Etter hvert som jeg blir eldre, blir livet stadig vanskeligere, og til tross for at jeg er ferdig med studiene, har en trygg jobb og er i ferd med å flytte ut, frykter jeg at alt jeg vil ha å vise for det er en lavtlønnet jobb og en middelmådig leilighet.

Jeg strever med å forklare det presist, men jeg ser ikke mye hensikt i alt lenger. Denne følelsen har jeg hatt en stund nå, men ettersom jeg nærmer meg det jeg oppfatter som den forutsigbare grensen for fremskritt i livet mitt, har jeg blitt mer temperamentsfull. Generelt sett er jeg en emosjonelt reservert person, siden jeg ikke ser poenget med å være sint, eller glad for den saks skyld. Men i det siste vekker tanker om fremtiden tristhet og en lengsel etter å vende tilbake til en tid da jeg hadde klare mål som jeg kunne få till like bra som alle andre, andre ganger overvelder intens sinne meg, spesielt når jeg er alene, og jeg tyr ofte til å kutte opp armene mine med de kjøkkenknivene jeg har innen rekkevidde, eller skade gjenstander ut av frustrasjon. Selv om sinnet går bort etter noen minutter, sitter jeg igjen med ingenting annet enn den samme utsikten for resten av livet mitt.

Jeg har prøvd ulike hobbyer og vært mer sammen med venner og familie, men deres positive innvirkning er ikke stor nok til å gjære opp for livets vanskeligheter.

Jeg deler tankene mine her i håp om at noen kan ha noen perspektiver som jeg ikke har vurdert. Dette er også som en forklaring når familien min oppdager denne meldingen på datamaskinen min.

Jeg har nitritt til dobbelt det jeg trenger, men jeg har ikke funnet en måte å forhindre oppkast etter å ha tatt det. Hvet ikke hvor lang tid det vill ta å få tak i sånne oppkasemedesiner. Jeg sjekke inn her i løpet av de kommende dagene, i tilfelle noen har ein løsning jeg ikke ser.


Jeg elsker virkelig familien min, vennene mine, kollegene mine og jobben min (bortsett fra den lave lønnen og de lange arbeidstimene).

Du ønsker at folk skal se deg som noen som lykkes relativt enkelt, og ikke må streve for god jobb og leilighet? Føler du at din verdi er lik hvor enkelt du lykkes i det ytre?