Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

utenfor i hodet....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

utenfor i hodet....

des 28 2012 - 13:35
heisann. nå er den her igjen: angsten! Ser allt, får med allt som skjer rundt meg, men føler at hodet alikevel ikke er med.... som om det ikke funker skikkelig, får helt ille panikkfølelse.... er som om hodet svever litt, på en måte.... har vært stressa noen dager i jula. er redd for å åpne øynene om morgenen, fordi jeg er litt redd for åssen dagen skal se ut, om hodet følger med... yr og svimmel, og blir deprimert av det.... vil dette aldri bli bedre.....
Avatar

Ting blir bedre

des 29 2012 - 20:56
Ting vil bli bedre , det gjør di alltid.angsten er j...... på å forpeste hodet med katastrofetanker. Jeg har prøvd å slite ut mer kroppen enn hodet når det gjelder angst som å holde meg aktiv gjerne jogge en tur eller gjøre noe jeg er glad i som pusse opp eller skru på motorsykkelen min. Finn noen å prate ut med , i mitt tilfelle har jeg hatt en venn med angst som forsto hva det dreide seg om men nå desverre flyttet , men fant dette forumet her å jeg føler meg ikke så aleine som jeg har gjort etter vennen min flyttet.Trening er abselutt en angstknekker og gjerne joggetur somsagt.
Avatar

Hei

des 30 2012 - 10:05
Jeg sleit mye med panikk angst tidligere, der jeg får det plutselig med pustevansker, kald sletting, kroppen skjelver og svartner får meg, svisje lyder og ekko lyder, ja blir sykt redd, mister jo helt kontrollen. Eneste som hjelpe da er fullstendig ro, være alene, ingen lyder og mas. Og det går rask over i løpa 5min, men er sliten etterpå og må hvile. Men nå er jeg ikke lengere redd får den angsten, fordi jeg vet jeg overlever og det går over! Så jeg bare lar det komme, lar marerittet gå over , flyte med liksom. Og nå har nesten aldri panikk angst etter at jeg sluttet å bli så redd og lært meg når jeg kan risikere å få det og unngår det. Så det er mulig å bli kvitt det, bli godt kjent og trygg på segselv har nok mye å si:)
Til forsiden