En kollega vil ha meg til å snakke pent om seg til potensielle utleiere i den hensikt at utleier skal få et godt inntrykk av ham og velge ham som leieboer. Kan nevne at kollegaen min er fra et afrikansk land, og av den mening at nordmenn vil velge en nordmann framfor ham, fordi de er rasistiske....
Jeg vegrer meg for dette oppdraget. Ikke fordi jeg ikke syns at kollegaen min er et ærlig og redelig menneske, men fordi jeg vet at han sliter med økonomien. faktisk sa han sjøl at han ville måtte betale alt med kredittkortet..
Hvorfor er det så vanskelig å si nei? Jeg vil jo være hjelpsom....er jeg dumsnill? Situasjonen gjør meg urolig.

Jeg må si jeg syns det er litt merkelig når folk setter opp venner og bekjente som referanser ved søk om ny bolig. Det er jo ikke som om de kjenner til hvor sikre betalere o.l. de er, om de ikke har erfaring med å bo sammen. Tenker det kanskje er mer relevant å få sjefen til å stille som referanse, sånn ift ansvarsevne.

Dette var litt vanskelig.det fins mange rasistiske mennesker der ute.de ville ha dømt han uansett.du kan beskrive kollegaen din slik du oppfatter han.har han ikke norske venner som kunne hjulpet han?det at han har problemer med økonomi trenger du ikke å tenke på du bør bare gi din beskrivelse av han samtidig bør du prate med han hvordan han har tenkt på dette i lengden og at kredittkort ikke er løsningen.kanskje kan han få hjelp med betaling gjennom økonomisk verge.jrg tenker ikke at du er dumsnill.man kan ønske og stille opp for andre og hjelpe andre mennesker uten å være dumsnill.altfor ofte når man stiller opp for andre og hjelper tenker altfor mange at de er dumsnille.han ønsker din hjelp for han er redd for å bli forhåndsdømt og det er trist og du som kollega og en som bryr deg bør hjelpe han uten å nødvendigvis føle at du er dumsnill.

Jeg synes det er meget relevant om det er kredittkort som betaler kostnadene. En leiekontrakt er en økonomisk forpliktelse og er situasjonen vanskelig nå så blir den raskt verre med økte kostnader. Det første utleier vil vite er betalingsevne og -vilje, hva vil du svare da?

Jeg ville svart kollegaen at du egentlig ikke har noe skikkelig relevant som taler til hans fordel å si som referanse og heller be han spørre om ikke f eks arbeidsgiveren hans kan være det. Det er også en langt mer relevant referanse for utleier enn å komme trekkende med en venn eller kollega. Hadde jeg vært utleier (noe jeg også har vært flere ganger) så hadde jeg lettere kastet en søknad i papirkurven hvis referansen er en venn/kollega enn hvis det er arbeidsgiveren, helt klart! Har en tidligere utleier også, så er det enda bedre.

Det hjalp meg veldig at dere svarte. Jeg skal tenke over svarene og komme tilbake til saken når jeg får litt tid på meg.:-)

Altså, det ville ikke ha vært så ille hvis han hadde spurt om han kunne oppgi mitt telefonnummer når han henvendte seg til utleiere. Ved siden av andre (og viktigere) referanser. Men han ringte meg opp og ba meg ringe et nummer som var til et utleiebyrå. Jeg googla nummeret for sikkerhetsskyld, og fant leiligheten han var interressert i. Med mye ubehag ringte jeg nummeret, men kom til telefonsvar (heldigvis...det var for tidlig på dagen) Så bestemte jeg meg for å i stedet skrive en melding på nettsida deres. Jeg skreiv et lite essay om hvor godt humør han alltid hadde, og at var var en ansvarsfull arbeider. Litt om årsaken til at han ville ha en større leilighet, litt om historien hans. Så lot jeg det bli med det.

Han ville at jeg skulle ringe dem, og ikke at de skulle ringe meg, hvis de hadde lyst. Dette reagerte jeg veldig negativt på. Ja, jeg maktet ikke å ringe dem, og skreiv i stedet. (selvfølgelig gikk det upåakta hen...)

jeg treffer ham i dag. Vi ses bare en gang i uka. Så får jeg høre hva han sier. Og så får jeg sagt min mening.

Jeg skjønner ikke hvorfor du reagerte så negativt på det.han ville leie og for å forsikre seg mente han det var bedre at du ringer at han var sikrere da enn at utleier kanskje ringer.han er din kollega of det er ikke utleiere.det dreier seg om lojalitet og jeg syns det er viktig.i utgangspunktet så tror jeg det spiller ingen rolle uansett om de prater med deg el ikke selv im kollegaen din mener det.å skrive essay til dem im din arbeidskollega kan virke enda mer rart.var snakk om å ta en telefon til dem å skrive essay tror ikke de tar det seriøst i det hele tatt med en essay.men om ting ikke går bra for din kollega så tror jeg uansett det ikke har med deg å gjøre men med det at de ikke setter så mye i det hva kollegaer og venner sier for de vet at uansett hva så sier man pent om sine venner ihvertfall.i utgangspunktet så er ikke dette så vanskelig det var snakk om at han ville du skulle ta en samtale og prate pent om han selv im du vet han ikke er flink med økonomi.det var snakk om stille opp for en kollega el fortelle utleier hvordan du ser på kollega som godt menneske men utelate at han er dårlig med økonomi.det han ba deg om er ikke rart el galt han spurte deg om det hadde nok andre gjort også men du kan trøste deg selv med at uansett hva så spiller det ikke sp mye rolle for utleiere for det hadde spilt mer rolle om det var arbeidsgiver og i dette tilfellet hadde det betydd mer enn å skrive essay.men tenker det er bra at du skal ta en prat med din kollega.

Jeg har angst for å ringe til fremmede.

Ja da er det problem da.vet kollegaen din det da?

Jeg synes det høres ut som at din kollega har noen slitsomme forventninger til deg. Han prøver å presse deg til noe du ikke egentlig vil gjøre, og som heller ikke vil hjelpe ham. Ikke gjor noe du ikke vil.

Det er mulig det fungerer slik han beskriver i det landet han kommer fra. Det er vanskelig å se at hans framgangsmåte skal gjøre noe annet enn å irritere utleier og skape et inntrykk av at din kollega er desperat.

Jeg stemmer i det akershusøst sier. Det er viktig å ikke la seg presse. Det er ikke engang noen du har et spesielt nært forhold til, så han kan ikke forvente at du skal stille opp på den måten. Han får ta hovedansvaret med å kontakte utleiere selv, som er normal praksis. Forklar han gjerne at oddsen for å bli prioritert som leietager minker betraktelig ved å få andre til å ta kontakt for en selv.

Jeg var litt spent da jeg traff ham i går. Heldigvis ser det ut til at han har fått kalde føtter. Han innser at han ikke har råd. Ellers spurte han ikke noe mer om hjelp. Jeg følte at han hadde "landa" litt, og det gjorde meg glad. Vi kom i alle fall fram til at han burde sette maxprisen lavere enn han hadde tenkt.

Siden han ikke spurte noe mer, slapp jeg å si noe om hva jeg syntes om å ringe uoppfordra til utleiere. Men jeg sa at han burde oppgi tlf.nr. til arbeidsgiver og nåværende utleier og at det var det viktigste.

Mulig at det er noe med kulturen.....eller at han tror at nordmenn generelt er fordomsfulle....

Mange fornuftige innspill fra dere. Tusen takk:-)

Nei, det er ikke den slags man snakker med kolleger om. Litt privat liksom....

Det var godt å høre det ordnet seg og kontakten mellom deg og kollega er god.

Hvis en vil oppgi noen som referanse så bør en spørre vedkommende først om denne vil det. Da er personen forberedt og motivert, hvis ikke kan det gå annerledes enn en tror.

Det var nettopp det. Å plutselig få et tlf.nr. og bli bedt om å ringe uoppfordra.....
Noe annet hvis andre ringer deg....da gjør de det av egen fri vilje eller fordi de er nysgjerrige på noe...Jo, jeg hadde sagt ja til det. (Selv om jeg ikke så vitsen med det.) Men ble tatt på senga. Og det skapte mye uro i flere dager...