Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

til dere med uvirkelighetssfølelse!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

til dere med uvirkelighetssfølelse!

mai 20 2014 - 14:22
Jeg leser en del innlegg her inne om personer som er helt fortvilet over å ha uvirkelighetssfølelse, og tro meg, jeg har vært der. Jeg kunne være med personer uten og vite om de eksisterte, av og til måtte jeg også ta på dem. Psykologen min sa til meg '' kanskje du bare må lære deg og leve me dette resten av livet ditt'', - fordi framgangen gikk så utrolig sent. Hos meg er det så og si helt borte nå, kan få i periodevis, hvis jeg har lite søvn, har drukket alkohol dagen før, eller er stresset angående jobb/skole komme delvil litt tilbake, men langt i fra slik som før. Jeg lærte meg en teknikk som jeg tenkte jeg kanskje kunne dele med dere andre.

Først og fremst handler det ikke om uvirkelighetssfølelsen i seg selv, det handler om tankene du har rundt det, som igjen gir uvirkelighetssfølelse. Når du får tanker OM uvirkelighetssfølelse, fortreng dem, gå ut og gjør noe, og gjør dette flere ganger etter hverandre. Det trenge nødvendigvis ikke være trening, som mange råder om her, men ting som du vet gjør at du ikke har ''tid'' til å tenke på noe annet. Etter hvert vil du heller få tanker som '' hmm, nå gikk jeg to timer uten uvirkelighetssfølelse'', og til slutt vil du merke at du går mer uten enn med. Jeg kjenner så utrolig godt fortvilelsen til dere der ute som sliter med det, jeg var i min egen boble og av og til føltes det ut som om det ikke var vits og fortelle mennesker historier, hva jeg hadde gjort, hva som hadde skjedd i det siste fordi det føltes alikevel uvirkelig. Men jeg er såå utrolig mye bedre nå, og det takket være at jeg sjønte at uvirkelighetssfølelsene kom mer av tankene jeg hadde rundt dem! jobb med å få kontroll på hva du egentlig tenker, gå til en god psykolog og få dem til å hjelpe deg med og sette ord på ting, og få orden på tankene dine.

Det hjälp virkelig meg, og jeg var sikker på jeg skulle gå slik foralltid.. Stå på!!
Avatar

Uvirkelighetsfølelse

mai 21 2014 - 02:40
Det er en blanding mellom angst og psykose.....saann ut av deg selv opplevelse der man ikke klarer henge.Men heller ofte blir opptatt av detaljer og kan helle mot tvangstenkning.Men mer angst for du føler at "virkeligheten" og kjente lukter/lyder osv virker ukjent.Det kan ogsaa være hallusinasjoner inne i bildet og ikke minst at ord og handlinger mister sin betydning.Man klarer ikke see "sammenheng" i ting.

Creepy feeling for aa si det saann og det er vel hjernen som "leker" med oss og vaar oppfatning av virkelighet blir satt paa prøve.Logikken har ingen plass i denne "verdenen"

Bra du er bedre;-)
Avatar

depersjonalisering / derealisering

mai 31 2014 - 18:13
Tror dere det kan være dette? (Depersonalization / derealization). Har hatt dette selv, har litt enda, men har ikke angst eller panikkangst lenger. Har blitt vandt til de rare tankene og klare å skyve det meste unna. Nå er det mest plagsomt at det i det heletatt er der.

Har fortsatt litt derealisering. Føles ut som om det er et usynelig vindu forran øynene mine. Er nesten som en fysisk følelse. Vanskelig å forklare til noen som ikke har opplevd det selv.
Avatar

uvirkelighet/bortglidning

juni 3 2014 - 13:06
Jeg tror jeg skjønner hva du mener, varmsaus. Et av de fysiske symptomene ved min angst er at jeg føler at jeg "glir bort" fra virkeligheten. Da ser jeg også tåkete (kanskje pga spenninger rundt øynene og i nakken) og det er som en hinne mellom meg og resten av verden, en vollgrav i ekstreme tilfeller. Og da, tror jeg at jeg dør, eller bare forsvinner/slutter å eksistere. Og så spenner jeg, ikke helt bevisst, hele kroppen for å "holde meg fast", og så blir jeg sliten og anspent og så forsterker det følelsen av å gli bort og så har man det gående. Nå for tiden går det gjerne over etter 10-15 min (eller dempes), men det har vært flere dager som har forsvunnet på den måten. (hei forresten, jeg er ny)
Avatar

Er ny jeg også

juni 9 2014 - 12:05
Husker i begynnelsen. Da "skled" jeg bort, eller "ut av meg selv" hele tiden, hver dag. Fikk ekstrem angst av dette og var sinnsykt redd. Fikk også mange dype eksistensielle tanker og filosofiske paradokser. Ble ikke mindre redd av dem :P

Har heldigvis kommet meg helt ut av dette. Har ikke angst lenger, og får svært sjelden sånne tanker. De få gangene jeg får det, så vet jeg hva det er og det plager meg ikke så mye.

Føler noen dager at det kan være borderline psykose, men jeg er hele tiden bevisst på at det "ikke er sant".

Nå føler jeg bare at det kun er et "usynelig vindu" foran øynene mine. Som om alt er i ett. Har blitt ganske vandt til det, så blir ikke redd av det lenger. Er bare plagsomt at det er der. Det forsvinner HELT noen ganger når jeg klarer å leve 100% i nået. Se og føle alt som skjer rundt meg uten å gjøre meg opp noen meningener om noe som helst. Jeg bare _er_. Alt rundt meg bare er. Utrolig følelse. Ønsker å være der hele tiden.
Til forsiden