Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

smertelig ensomt..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

smertelig ensomt..

nov 13 2012 - 00:42
JEG kjenner jeg rett og slett får sammenbrudd.....nå... innvending, kan jeg ikke beskrive hvordna det føles... jeg får en stor panikkfølelse av fortvilelse, angst, ja.., samtidig sliten følelse,, av maktesløshet, lei, sinne, desperasjon, sliter med å puste....

ingen dag å stå opp til igjen......ingen jobb. ingenting våkne til..jeg er dønn leiiiiiiiiiiiiiiii...nå vil jeg bli lagt inn!!.

men får ikke tak i sosionomen før om 14-dager det syns jeg er for langt å vente-.nå har jeg venta lenge nokk..
jeg er så lei av leve..., og ihelgen, og torsdag...pluss andre helger har vært så tøfff for meg.., at jeg ikke har noen ord til å beskrive det..
jeg klarte ikke puste normalt.., og kjente en veldig ille følelse av å ikke ville leve..sånn har det vært siden 2009......
pga jeg ikke har noe gå til om dagene..................
jeg kjenner på kroppen/ og hodet, at jeg er sjuk..jeg klarer ikke gjøre så mye når det gjelder jobb/arbeid som kreves i arbeidslivet..
men å¨gå isolert/ og ikke ha noe plass å gå til, for å møte folk kveler meg..fordi jeg har ingen sosialt liv..............

- nå er det slik at stresset og alt i hybelen, i lille byn, som jeg hater...og mistrives der...men er der bare pga så jeg kan se litt folk.men da går jeg bare små tur, eller er innom butiker, komme meg lit ut..mn likvel føler jeg meg dønn ensom....,
jeg hadde det ganske tøft, og kjempet på torsdagen da jeg kjente jeg ikke fikk sove..og jeg fikk psykisk-anfall, sammenbrudd, ja en vond følelse, der man bare vill ta å avslutte hele..........
ikke fikk ro i meg... prøvde puste normalt..samtidig sliten..ganske sliten..
-jeg takler samtidig ikke være å bo der, pga jeg føler meg ikke hjemme..og jeg blir pressa oppi vasnkelige situasjoner hele tiden, som jeg ikke takler....og angsten, stresset, indre uroen ødelegger meg totalt.......... kjente faktisk at jeg ble nervevrak..begynte å skjelve...

føler jeg ikke har nån venner der heller egentlig..
jeg vil ikke ha de som venner, for det er ikke sånne folk jeg vil ha..vil ha noen på min alder!!..og jeg stoler iikke på dem!!!.. jeg føler ikke at de er riktige vennene(på 35og 33)..føler bare tar på meg en falsk maske..og bare ler og smiler..og jeg er sliten av å bli pressa...

jeg er hjemme..der det er trygt, og rolig..men samtidig knekker det meg...noe fullstendig..tærer på psyken..av ikke ha noe jobb.......

lurer på om jeg hele tatt vil komme igang med noe jobb!!, siden alle sier, ja men en plass må man begynne....jo lengre tid det tar jo lengre begynner man å lure på om faktisk blir noe arbeid.. før jeg er pensjonist..(blir 24). har ingen utdanning eler noe..

ja.......jeg lurer...jeg tror jeg aldri vil komme ut i noe..såfall har jeg mistta troa for lenge siden..

jeg rotner opp hver dag, og hatt anfalll hver dag..men spesielt nå...er det en evighet til man ser noe lys i tunnel og at ting vil ordne seg.
jeg kjenner jeg ikke orker noe stort..orker ikke prøve gjøre livet mitt bedre... for det er ingen måte bedre på det stedet jeg hater,, nemlig namsos..som er ett stort j* møkkaplass......... drømmen var aldri å dra dit..jeg kom ikke lengre bare..:(( ser at drømmen om storbyn tronheim..er ferdig..
derfor nå vurderer jeg å flytte heim til heimplassen i sentrum, for å få litt mere trygghet rundt meg, og nærmere heimen. hvor jeg føler at jeg blir sjukere/stresset/indre uro hele tiden.

-jeg kjenner jeg ikke orker mer.......snart..vet ikke hvor lenge jeg vil leve..jeg tror jeg skal dø..trodde det på torsdagen. jeg tror jeg iikke kommer til å leve nå lenge.

og h* sosionomen...som sier bare dette har du hatt lenge..
jeg skulle blitt lagt inn allerede 2009..eller før.......men ingen tror jeg nok egentlig forstår/eller kan kjenne på hvor syk og nedfor jeg har vært...hvor mye krefter og hvor mye styrke man må hele tidn ha..
jeg vet ikke hvorfor jeg lever med en smerte hver dag..de siste ukene har vært nokså tøff..med å puste inn smerte..
Avatar

jeg orker ikke mere

nov 13 2012 - 01:03
jeg får rett og slett ikke sove...jeg ligger å tenker bare..og kjenner jeg blir grepet av stor desperasjon og panikk!!..
jeg føler jeg ikke orker mer...
-og jeg får ikke bli lagt inn..fordi det var fullt, når jeg spurte hun damen i skranken på tlf..om å få snakke med sosionomen.
det er ikke blitt klart når jeg ska bli.men jeg kjenner at jeg vil det nå før jul..me når man ikke får tak i hu før 14 dager..kjenner jeg blir provosert..

- kjenner at det hadde vært bedre å avslutta alt.. jeg er så sliten..jeg orker ikkke renne ut og inn i hybelen..lengere.. bare sitte på en hybelsofa...på rompa..

- jeg er så ensom................., og det ikke ha noe jobb!, kjente jeg pusta inn smerte.... tenker på hvordan det ville bli å flytte tilbake igjen.. heim..finne en lelighet..men det er jo ikke så enkelt da.. siden det er mindre plass.... men det er jo heimen jeg ahr tryggheta..
jeg ikke klarer å få ro i meg i kropp og sjel,,..hele tiden stress og sånt..derfor klarer jeg ikke være der noe mer enn 14 dager..da vil jeg heim hele tiden..

men samtidg kan jeg ikke bo med faren min her hjemme..eller bli værende på landet...hvor det er dødt..og ingen jobb..
kjenner helgen her er jeg på en måte knekt...trenger komme meg ut..

verste er at jeg føler at det er svært vansklig å skaffe seg venner, siden jeg adri har hatt det før..og alle borte...liksom.....hadde aldri venner fra før heller da..på heimplassn.., jeg føler at jeg bare blir avvsit uansett...!!!.
har lyst å flytte heim..fordi når jeg er så sjuk..så vil jeg være nærmere heimen..og jeg trives jo ikke der i namsos!. jeg er i stort dilemma..!. jeg kjenner jeg burde vært lagt inn allerede, i 2010..men ingen forsto nok alvoret.......bare så meg blir sjukere og sjukere.
jeg tror jeg ikke vil bli gammel..tror jeg skal dø snart faktisk..
kjenner at livet har ingen mening med å gå slik!! jeg må ha hjelp! fort.!
ensomheten er ike til å bære lengre.. jeg blir så tom'' i hodet...ja en måte rar...

jeg må ha hjelp!, hvorfor er det ikke noen som hjalp meg tidligere??!, jeg klarer ikke livet mitt,.. jeg orker ikke være mer tolmodig!
Avatar

Hei.:)

nov 13 2012 - 01:26
Her skulle den postes ikke som egen link. :)

Huff høres ut som du har det tungt og trenger hjelp raskt.
Veit at det kansje høres dumt ut for deg som sliter sån no, men du må holde ut.

Hjelpen er der men noen ganger desverre så tar det litt tid, du får den så hold ut.happy

Kjenner meg igjen i noe av det du skriver, har også tunge tider og netter noen ganger, spesielt når man er aleina så blir alt så tungt :/

Har nå holdt ut med dette i 7 mnd di 3 siste etter at forholde tok slutt, forsåvidt greit når hun ikke skjønte meg.
Jeg har som klart mål at dette skal jeg komme igjennom med litt tid og tolmodighet.
Det må du også ha og ikke finne på noe dumt..
Avatar

ikke orker mer..

nov 13 2012 - 01:32
er det noen andre som også har det sånn???, som virkelig har kommet over til over over langt punktet hvor dem virkelig mener at dem ikke orker mer... og som er sliten..som tror dems siste stund har kommet.. trodde min siste stund var kommet..virklig..

Jeg finner ikke noe mening med livet, føler bare å holde ut md livet her, og holde meg i kroppen, er en tvang.
Avatar

svar

nov 13 2012 - 01:40
uten at jeg skal gå innpå mer detaljer, så kjenner jeg at jeg er sjuk i hode mitt. at jeg ikke klarer å følge med, jeg får klaus av å ikke klare kome meg ut..spesielt når man er stucked utpå bygda..
men det er helgene som hr vært verst å kommet seg gjennom...
sitte dønn ensom...hver dag, og ikke ha noen prate til..
har jo alltid slitt i hele mitt liv..., men tenårene var det ikke så ille som det er NÅ...for å si det sånn..
jeg var ikke paranoid... og tenkte ikke syke tanker.

- nå har jeg ingen jobb/skole eller gå til..dette har vært å påført meg mer isolasjon gjennom årene..og hatt sammebrudd på grunn av motgang og mislykkede gjennom skolen...
aldri trodde at livet kom til å bli så tøft som dette...

jeg har holdt ut ifjor, for jeg ble gal..og sprø av være hjeme på heimplassen. så holdt ut i namsos over 1 og halvt år..nå.., og jeg mistrivdes der fra begynnelsen av. jeg får aldri ro, føler jeg er borte der, at heimen er hjemme'', til barndomsheimen.., men der kan jeg ikke være. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre??????
det er en risiko å flytte heim...til heimplassn og få seg leilighet.
jeg vet ikke hvor jeg vil være hen....hadde ejg vært oppegående hadde jeg flytta til storby..men det blir vanskelig for meg iog med jeg har for mye problemer..og jeg er utrent av stress..pga angsten...
og folk.............

jeg hadde ikke spist noe særlig..den torsdagen..så jeg hadde gått ned i vekt, så er tynn som en strek....og ikke rart jeg begynte skjelve skikkelig i helgen...jeg hadde ike fått i meg mat..pga jeg har ikke hatt matlyst!!. Og legen får jeg ikke tak i uansett........ fordi jeg bytta, og jeg skulle gjerne ha prata med hun da.., men man må bestille 3-4 uker iforveien, og så får man prata bare i 15 min, og legen ikke forstår da hvor kritisk sjuk jeg er... fordi jeg ikke får forklart meg helt. Hun forstår meg ikke, siden hun ikke vet nok om min historie.

- jeg tror virklig mine siste stunder er kommet til tider. jeg får så vondt i hodet..og kjenner jeg blir ør og tom i hodet. jeg er ødelagt av stress........... ja jeg er 23 utbrent, og slitt, og lei av livet, lei av å lide og være ensom, og ha ett fælt liv.
Avatar

Hei Igjen :)

nov 13 2012 - 02:37
Du skal vite det at du er flink til og sette ord på dine følelser selv om dem kan virke skremmende i forhold til hvordan du tenker.

Det og føle seg aleina spesielt en plass hvor man ikke trives det må føles heilt grusom.
Hvorfor har du ikke venner der du bor ?

Det og ha venner som kan forstå din situasjon er mange ganger alfaomega, kunne prate ut og dele sorger og gleder betyr så mye når man sliter mentalt og psykisk.

Merkelig at ikke legen har en øtime og til by deg når du befinner deg i en slik situasjon, og vente i flere dager / uker er en pine :(

Som jeg nevnte og skrev så må du holde ut for hjelpen er der og det mange som sikkert er glad i deg :)
Avatar

har ingen irundt..

nov 13 2012 - 19:20
vel jeg har ingen...jeg har ikke venner, jeg har ingen..jeg har fårlig relasjon til min far..han er gammel..og min søster har jeg lite kontakt med..egentlig gansek tynt..vi snakker ikke til hverandre engang..
eller møtes noe ofte.. aldri vært noe nær''.
når han en dag forsvinner, har jeg ingen..står igjen med ingen irundt meg....

jeg er redd og frykter jeg en dag står alene ja.... det er det som er tilfelle.. og venner er det vanskelig å få til..føler en bare bli avvist..og jeg er ikke den som tar kontakt...dessuten mange har flytta..hvor skal man finne dem når man ikke jobber/eller går noe skole???
er lenge siden jeg gikk skole..og kjenner at jeg føler meg som en 100-åring...på innsiden..fordi jeg har sittet for lenge isolert..uten noe ghjøre..og nav er til lite hjelp..

det føles ut som 100år..å få hjelp..legen vet nok ikke hvordan jeg har det...
skal høre med imorgen om jeg kan få...time.. men må vente 3-4uker da..
Avatar

har det ganske tungt NÅ...:(

nov 16 2012 - 21:54
Nå er det en forferdlig tung helg igjen...hva om noen kunne sittet og lyttet hva jeg hadde å si??

-nå misforsto legen min..den nye legen hvordan jeg har det..
hun kjenner ikke til meg og minn hostorie..det er en grunn at jeg flytta, fordi jeg ikke kan være hjemme!!!!

og jeg hadde bare vært kun 1 dag til at jeg måtte dra igjen..jeg takler det ikke være hjemme...jeg takler ikke være på heimplassen igjen..nå kjenner jeg det er så tungt å sittebare inne i huset...nei jeg må nok takke nei..jeg takler det ikke bare!!..

jeg føler jeg er traumatisert, fordi selv om jeg er ensom i byn..så kan jeg ikke være hjemme...jeg har absolutt verken praksis/jobb..heime..og ingen venner!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!


jeg kjenner jeg ikke klarer å bære denne ensomheten!. jeg vil dø..
jeg takler ikke være hjemme...
jeg må vekk ja...........................................

jeg kan ikke bli lagt inn her og være hjemme hver helg..det hjelper meg ganske lite..!
Avatar

Hei

nov 19 2012 - 11:35
Det store spørsmålet mitt må bli, ønsker du å bli bedre eller har du gitt opp?
Til forsiden