Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

sliten

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

sliten

okt 16 2011 - 01:43
Jeg begynner å bli veldig sliten av sammfunnet mas . Jeg har rett og slett ikke helse til å fylle alle disse kravene. Har i flere år hatt depresjon (etter traume ) med påfølgende angst. Depresjonen er der fremdeles, også angsten. Nav maser, jeg har nå begynt på kurs. Føler meg skikkelig utafor , de andre kan neppe ha sosial angst.De prater i munnen på hverandre. Har problemer med å konsentrer meg. Er også veldig trøtt og har lite energi. Økonomi er en stor belastning. Nav må alltid kommentere at får å ha råd til bolig må mn jobbe 100 % (og hva om man ikke klarer det ?) føler også fastlegen min maser veldig.
Kjæreste er vanskelig da jeg ikke takler sosiale sammenkomster,går aldri i selskap. så det er enklest å være singel. Jeg er venneløs og mistet all kontakt med folk.
er så sliten, det er ikke lett å komme seg tilbake. Jeg lurer på om jeg noen gang klarer det. Samtidig føler jeg dette maset..
Avatar

Re: sliten

okt 16 2011 - 01:52
Man går jo i en ond sirkel.Negativ bygger videre på negativitet,gjelder å finne på noe man liker å gjøre som kan løfte en opp og gi moral boost.Så man kan ha den motivasjonen fra det posetive til å kunne ta det steget videre for å bli bedre
Avatar

Re: sliten

okt 16 2011 - 14:24
skjønner deg godt jeg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
er ikke bare bare nei...når man sitter fast i ett mønster... har det selv/hadde det sånn. sitter fast nå også..men har tatt steg ved å flytte.
Jeg vet ikke hva som kunne vært bra for deg. Men jeg har det akurat på samme måte hvor jeg sleit med å få til kontakt. og det er ikke bare bare for oss som har sosial angst/ikke tar kontakt med folk. >Når man ikke er den som automatisk er glad, utadvendt og prater med alle...... når man er sånn som person.
som en busssjåfør. som sa til meg da jeg kjørte buss.. at jeg ikke var slik som hun som pratet med alle og tok kontakt. Mens jeg bare var den stille og ikke gikk ut..
-jeg har ingen kontakter nå heller pga jeg ikke kjenner noen her..
men hadde ingen nettverk der jeg bodde/stedet jeg kom fra. det var ikke enkelt...når man bodde på liten plass.(og spes kom fra landet).
Så var det så lett å bli sittende der hjemme.
Men ingen tok kontakt med meg heller. og hadde ikke venner på skolen før, så gled jeg ut..og når skolen sluttet ble all kontakt/det som kales for hele tat sosial samvære borte..
skolen var kun mitt nettverk... selv om jeg gikk alene.
jeg vet hvordan det føles å være alene/føle seg alene. det å ikke ha kjæreste og ikke kan ha det pga sosial sammenkomst...kjenner meg igjen der!!!!! trodde ikke det fantes noen andre i norges-land som ikke hadde noen nettverk eller hele tatt venner ihele tatt.
trodde det var bare meg.
skjønner deg at du ike har energi, for du er så deprimert!!! så vist man orker å gjøre noe eller leve. Men finn på noe som gir deg energi og det du har lyst til..hva har du lyst til.?
-har du lyst å flytte så flytt:) for eks.. sliter nå og komme meg ut på nye plassen her.
men gjør noe som gjør deg glad, som gir deg energi.
vi trenger å være sosiale vi også' som har sosial angst/som er alene...alle trenger det. ha sosial samvære...ellers blir man helt nedtrykt. vet at det ikke er lett i hele tatt. Man trenger å se menesker. men sosial egenskap kan man trene opp' og lære seg'.
bare at du møter opp er bra..
-har heller ingen kjæreste ejg heller pga jeg ikke tørs.så kjenner meg igjen der også. av alt det innebærer.
Avatar

Re: sliten

okt 17 2011 - 00:14
skjønner deg igjen må jeg si at jeg forstår deg!..
når jeg tenker tilbake til mitt liv som var før''; da jeg bodde hjemme..
jeg hadde det så trasig, ville bare slutte å leve,..hadde ikke noen framtid..det gjorde meg så ulykkelig, og enda mere ulykkelig blir man når man har ingen nettverk!! Absolutt ingen omgangskrets, eller en venn....skjønner deg sånn utrolig!...bare.
det er ikke så lett å snu onde sirkelen å komme seg ut av den..den er som en bane som går rundt og rundt ig rundt..
Er det ikke ene så er det det andre.. når man ikke klarer å jobbe så går det utover økonomien itillegg til det at man skal slite med det og.
- ikke er det lett for oss som sliter med å få kontakt med folk....for vi er ikke frempå...og da faller vi liksom ut vi..
- jeg vet selv når jeg gikk skole, at det var det som var mitt netverk, eller hele tatt sosial samvære...selv om jeg gikk for det mesteparten hele mine skoleår alene'..
jeg orket ikke ta kontakt og jeg torde ikke.. ingen som kom til meg heller.....alltis valgt til sist, om det var 2 og 2 opplegg.

verre ble det når man ikke gikk skole lengre, eller verken jobbet. kjente h* begynte......og alt ble verre og verre...
tilslutt gadd jeg nesten ikke leve lengre...det var så tungt...og gå hjemme.......
spesielt på liten plass er det liten sjanse for å få venner...og når man bodde i skogen...
jeg er så glad for at jeg flyttet, selv om det var så skummelt!!!
nå er jeg mer forsnøyd med livet... jeg har glemt nesten hvor forferdelig jeg hadde det og foreferdelig alt var....

-jeg føler meg mye letter til sinns når jeg alene i huset..problemet er nokk at jeg har problemer med å gå ut av huset...til den nye plassen jeg had flyttet til.
jeg har med meg problemene fremdeles.. for dem forsvinner ikke uansett hvor jeg er...
- men jeg er mere mere lykkelig, det var ejg ikke..men livet er ett slit..og problemer har jeg fremdeles,...bare ikke depresjonen som er så sterk lengre!! eller tungsinnet....selvmorstanker..

-det er steget å prøve noe, å det å kunne tore å gjøre ting...
våge og tørre å hoppe i det....
for man blir sittende i angsten og aldri kommer seg ut av den. for å prøve komme seg ut av den, må man kunne tore å våge og satse..

ellers vil angsten styre og ta overhånd. vet det er skummelt men må er nødt..og når man har gjort det...ja så er det en god følelse eterpå!! man gjorde det...

det var så skummelt å flytte!!!! og det gikk ikke bra med å prate med utleier..eller noe......men jeg gjorde det for det...!! og jeg er så glad for at jeg tok steget å flytte...
jeg lytta til meg selv...jeg burde ha flyttet for lengst.:( er skuffet for at jeg ventet så leng med å flytte..

man må prøve komme over hindre.ikke unngå å gjøre ting..(vet det ikke er lett).
ellers vil angsten bare vokse enda mere...(selv sliter med å komme ut).
du kan trene opp spsiale egenskaper/lære deg å være sosial.
alt er trening...bare det at du møter opp, eller er i butikken....bare ser folk...
-jeg vet at ikke er lett for sånne som oss som sliter sosialt å¨få til nettverk..
vi blir lett utenfor:( for er man ikke utadvendt, har den tiltrekningen og ikke lett snakker med folk, blir man lett utenfor:( og det er trist.

-tenker nå er jeg bitter fordi jeg ble så mye alene på skolen,. og jeg mener det ikke er min feil..for de som mener det.
det var ikke enkelt å komme i kontakt med folk, når man er redd og utrygg på seg selv,...og ikke torde..

- men selv om du ikke liker å jobbe, er det ingenting du kan finne noe du liker å gjøre?....altså vi som har sosial ansgt...trenger og har behov for å møte folk og være litt sosiale....kanskje ikke hele tiden..men vi trenger det alle...alle trenger å ha kontakt me noen.
men det er vanskelg å få til..
det å gå på jobb og sånt kan være nøkkkelen til å møte folk og bli kjent med noen...man må møte folk på sosiale arenaer...
- jeg vet hvordan det er å gi opp....jeg selv da jeg bodde hjemme alt var så tragisk og vondt å leve,..med ensomheten....
så ingen folk,....og har dermed utvikla sosial angst (gj mange år) + at min bekjedne/dårlige sosiale egenskaper/ personlighet gjorde at jeg ble sårbar til å få sosial angst og sånt.
og fordi jeg orket ikkke prøve å få til venner...fordi jeg følte at ingen likte meg/eller ville være med meg.

jeg satt hjemme og var likeglad for ikke så mange uker/mnd siden.
var deprimert og sur...ullykkelig av å gå på vaskeriet. jeg gjorde noe jeg ikke trivdes med...følte meg fanget...og ikke hadde noe annet valg. jeg gadd såvidt å stå opp..
tvinget meg opp såvidt, fikk anfall', vertfall ja..ja angst for hver ettermiddag...var så deppa, trist,...jeg vet ikke hvorfor jeg enda lever...var på randen at jeg ikke orket å leve, jeg hadde selvmordstanker hver dag..og planla, men jeg klarte ikke/ at jeg kom til å ta steget til å utføre det..

Men ja man får ganske lite energi av alt..og lite livsgnist og livsglede.
Jeg vet ikke hva du trenger. LIvet er hardt for noen. andre går gjennom livet med rosa skyer. Man må bare gå veien alene..inegn kan leve livet for en visst. men klart blir man enda mere deppa fordi man ikke takler livet eller får til noenting. enda verre kan det bli om man slutter å møte folk.
Avatar

Re: sliten

okt 17 2011 - 19:24
Kunne skrevet så mye mer om sliten av å slite...samme her.. sliten av alt slitet.
vokste opp på bygda, og det var så vanskelig å ta kontakt med folk ute...istede vil jeg bare hjem..,men så bli man bare sittende hjemme. derfor jeg flyttet for å komme meg til en by.
føler at det er ingen fol jeg kan være med.. siden det er så vankelig å finne noen.
-samma hva, ser det ut som man må slite. ingenting er lett.
er lei livet til tider og lei av å leve.
orker ikke så mye mer...kjennes ut som.. lei av å gå gjennom livet med angst.
hjalp på depresjonen å flytte, men angstn er der.
Avatar

Re: sliten

okt 18 2011 - 18:51
Er så lei av å slite...
er lei av å ha og leve slik på denne måten!!...gidder bare ikke mere.
idag var det en tung, og sur dag...hadde ikke en god dag idag hele tatt. verste at jeg slo pappa idag..og at det gikk sterkt utover min gamle far. En dag vil jeg bli sittende uten han, og hvem har jeg igjen da?
jeg angrer på alt jeg har sagt og gjort og slått, en vakkker dag.
Jeg har det bare ikke bra med meg selv.
jeg takler ikke livet mitt....er så drittlei av å gå å ikke ha noe ¨gjøre om dagene..enn å bare sitte inne i huset..
trodde alt skulle ordne seg, jeg skulle starte pånytt med livet mitt, i byn...
istede blir jeg bare sittende inne igjen...

jeg klarer bare ikke presse meg så mye..blir så sliten og helt ferdig etterpå..Alt tar så masse energi.
Er lei av å ikke ha noen venner/omgangskrets, er lei av å bekymre meg over framtiden, over å gå ut, gruble, og være så paranoid. er lei hele livet. lei av å ikke ha noe å gjøre om dagene!! er så kjedelig og ensomt.
lei av å være singel også, savner kjæreste. men det er så vanskelig å bli kjent med noen.

- jeg har det bare ikke bra.Verste er at jeg ikke vet når jeg vil komme ut i arbeid noensinne..og vil få til noe utdanning..
når jeg ikke klarer å være sosial...eller forholde meg til folk.
her er det så mye mere mennesker.

-Jeg savner trygghet, jeg savner hjemmet, savner katten. men jeg kan ikke komme hjem og bli værende der heller. for jeg vet hvor vondt det var å være der også.. da er jeg redd jeg alltid vil være isolert og ikke komme meg ut...og bli enda mer langt nede.
jeg savner noe trygt.............

vet ikke om jeg klarer å bli kjent med noen her heller egentlig. er bare lei av livet :(
Avatar

Re: sliten

okt 18 2011 - 22:49
Kjenner meg så utrolig godt i gjenn i det som blir skrevet her. Det tar så mange krefter at man har rett å slett ikke krefter til andre ting. Det blir som å gå i en ond sirkel man bare ikke kommer ut av. Mas fra omverden blir heller ikke noe bedre. Angsten tar overhånd. For min del mister jeg kamp viljen og man vil bare legge seg ned å sove.... Slike dager er rett å slett pyton!!
Avatar

Re: sliten

okt 19 2011 - 14:38
jeg gidder ikke kjempe, og sånt. etter bare en tur til butikken, å sittet å grudd så mye og vært så paranoid, har man brukt så mye unødvendig energi:/
.det som skjedde med meg at jeg ikke orket å flytte.....jeg hadde ingen energi til å kjempe om å flytte.,visste ikke hvor jeg skulle begynne hen.
gruer nå å gå utenom husets fire vegger..
så selv om jeg har flyttet, sitter jeg bare i huset..man har med seg problemene...uansett.
Men jeg gruer innamri og er så paranoid, angsten er så mye mer sterkere..
jeg tåler ikke og er ikke vant til folk.
Verste at man går i onde sirkelen. men også at det er kjedelig å gå bare inne og ikke gjøre noe. men å sitte inne å lure på hva man skal finne på.
det går utover humør og sinn.....

ingen kommer bankende heller på døra.
Til forsiden