Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

ptsd

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

ptsd

aug 2 2022 - 15:56
ptsd.....:

samme ka du tror...
ikke belær meg om hva dette er!
Du har kanskje hørt om dette og tenker: har du vært soldat i krig?
Ja , jeg har symptomer som er kjent for deg,
men ikkje i den sammenheng du tror...
Mulig at noen av mine symptomer er kjent for deg,
men...
jeg har dette, eller en mer komplex versjon!!!
Takk uansett, for at du prøver forstå....

Ikkje la detta ete mæ levanes...
Æ kainn bare se deinna verden fra MI innside....
Å æ hoill deinn inni,
så godt æ kainn!


Har vært kjent med min "boble" sia æ va liten,
fra bestefar stengte mæ inne i kottet under trappa...
brukte tape for å tape igjen åpningene rundt døra...
Satan det ble tungt å puste...
vess æ gråt, tapet han igjen nøkkelhullet også...
best å kople vekk, og dra te "bobla" mi?

min "boble" innkluderer også min kjære "beste"-mor,
som religiøst banka mæ med sammenrullede aviser når hun trodde æ gjorde noe galt, som ikkje jesus likte...
...æ likte ikkje heilt det så godt...
kor va mamma?
væl, ho brydde sæ ikkje så mye verken da, eller seinar..
Ble tvunget til å be til han-ett-eller-annet på kne etter å ha fått juling...
halleluja...
jesus e min venn?

Ikkkje la dette ete mæ i live,
Æ kainn bare se min verden fra MIN innside!
Å æ holder deinn inni mæ!!
Ingenting gir mening,
æ har ikkje tolmodighet førr nåkka,
så æ har selvmedisinert med masse rart...
alkohol var det verste...!
tok de rundt mæ noe sterkere,
gikk æ inn i mine psykoser,
dær verden ikkje var så snill...


ptsd,
sku ønske æ kunne koke og steike deinn,
å sende deinn tebake dit deinn kom fra...

Ingenting gir meining næsten...
Har gidd full gass for å få gå
mine veier alene, og prøvd
å selmedisinere så godt æ kunne...
Med både hell og uhell....

Hei,
få mæ ut hærfra!!!?

Høre du stæmma...??
i hodet???
kor eillers???
Ka fan?
aildri i live om æ svare på et så farlig spørsmål!!!!
teit....

Du ser jo ikkje det samme som mæ....
korsen ville DU stoppa det?
I MITT hode?
I ditt?
Rock&Roll mer en ofte nok i toppen.....

Traumatisert nok?

Mamma, du va jo den eneste trygge æ trengte å stole på...,
så teit...
æ har funne andre trygge havner heldigvis!
Har sagt at æ e gla i dæ 1000vis av gang uten å få svar!!!
ka fan?
Det e større enn ditt ego,
æ e avhengig av å kunne stole på flere enn meg selv!!!
Ser jop i ettertid,
at du e bra "syk" du og mamma...
Vess du bare ville innrømt det
?
du kan ikkje forandre fortida med løgn...
stå fram å førtæll?,
så e det ett lite høp for at du rækk å bli bedre,
istedet for å leve av å "trøkke oss alle ned"...

FY, mamma!
Æ e ikkje stolt av dæ...

ingen venn,
ingen progress og framgang....
ingen venn va god nok for mæ, mamma...
ingen vennskap va god nok for deg mamma...
ingenting æ kunne fått mestringsfølelse av va god nok førr dæ mamma...

MAMMA!!!!
Du va ikkje en god mamma te mæ!
du kunne kjefte og gi mæ bank uten grunn...
KAFAN???

hvordan kan man stole på folk etter å ha opplevd et slikt svik fra sin egen mor?
kjefting og bank kunne pågå i dagesvis, ukersvis, osv...
hvis ikkje det knekte mæ totalt, kunne du fortelle en solid løgn til min stefar,
som gjerne hjalp deg å knekke meg,
bare fordi du va SYK mamma...,
for meg SINNSYK!!!

dette ga mæ steinkalde følelser,
mareritt i 40år,
og kraftig ptsd...

bedre ble det ikkje når æ måtte få hjelp av rusmisbrukere og hjemløse for å komme mæ gjennom min hverdag...
bedre ble det ikkje etter å ha gjennomgått flere drapsforsøk...

oj, så gøy æ må ha hatt det med å ruse meg, tenkte nok mange...
det kalles isåfall selvmedisinering,
og det var ikkje alldid æ hadde et valg....

vennskap ender i en kald stein...,
som en hund i lenker!
Æ har kun EN venn,
min kone!

mine smerter går dypt...,
og lang tid tilbake!

prøver antyde mitt problem,
men ender med at jeg gråter alene....
dype tårer!

Drit i dine mareritt?
lett å si...
Det spiser meg levende!

Gir ingen mening...

Selv min kjærlighet er kald,
urettferdig kald....
Enda det ikke kunne blitt bedre!
Noe mørkt og fælt holder meg tilbake...
urettferdig....
prøver å få ut ord og handlinger,
men jeg sitter fast og får ikkje formmidla skikkelig!

elske dæ kjære...

3 små ord!!!

tøfft

bytte gjerne tøfft i enkelt...
vis mæ hvordan?

e ikkje gal,
bare syk...

får æ mæ frisk,
ska æ feire din bursdag hver eneste dag i året, kjære...

har en indre kamp hver eneste dag....

Men ditt og dyrene sitt bidrag, hjelper meg å komme meg på føttene etter en hel natt fæle mareritt...
så urettferdig...

takk

takk vess du skjønner...

Æ ber dæ ikkje dømme noen!

<3

Avatar

Hold ut,modig skrevet

aug 2 2022 - 16:55
Marerittene kan ikke vare for evig

Tenk at på andre siden av Marerittet så er det en fin solskinnsdag
Avatar

Re: ptsd

aug 20 2022 - 09:33
Synes det er veldig fint å lese at du har din kone. Dersom det er henne du har skrevet om i båtdiktet virker det som om du har en veldig sterk kjærlighet for henne. Fint å høre oppleve det, å finne et menneske en har det slik med.

Du har hatt en vond oppvekst.
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.
Men heldigvis for meg gjaldt det bare en person. Det var bare en person, min mor, som behandlet meg slik. Slag og spark, fortelle meg at ingen likte eller elsket meg. Det så bare tilsynelatende sånn ut, de måtte. De var familie i noen tilfeller, og da bare må en stille opp. Ennå så lite lyst de har til det.
Og i noen tilfeller bare fordi de syntes synd på meg- men egentlig syntes de jeg var en pest og en plage.

Hadde jeg vokste opp med min far også hadde jeg neppe overlevde/levd.
Men takket at jeg bare vokste opp med mor overlevde jeg. Mer eller mindre.

Du har opplevd mange personer som ikke behandlet deg bra.
Da, tenker jeg, blir opplevelsene forsterket. (Dette også ifølge ACE studiene. Jo flere vonde ting en opplever i oppveksten, jo flere utfordringer i voksenlivet/livet) Ikke rart at du har PTSD.
Og det er alltid din PTSD liksom. Jeg kunne hatt sammen diagnose, men alikevell opplevd det å ha denne helt annerledes enn du gjør.

Det er ikke, synes jeg, rart du holder alt inni deg. Opplevelsene med din bestefar viste deg jo at det var livsfarlig nesten å vise dem utad. Hvordan du hadde det, hvordan du følte. Da ble jo nøkkelhullet også tapet igjen.

Dette tenker jeg om meg og det som spiser meg levende, for jeg har også noe som gjør det.. At jeg må gå inn i det, se på det, forstå det, og anerkjenne det.

Jeg er på "sidetmedchat" og dette "tipset" (egentlig snakk om en spesiell behandlingsform) fikk jeg av en av de andre som er der.
Veldig vanskelig å gjøre det har jeg funnet ut. Gå inn i det osv, for det er en så sterk følelse. Den slår beina under meg hver gang. Foretrekker alltid å flykte fra denne følelsen, som jeg ikke på noen måte klarer å håndtere.
Samme om du gjør kanskje? Med selvmedisinering av ulike typer..

Interessant det du skriver om å sende PTSD'en tilbake dit den kom fra. For hvor kom den fra?
Kanskje, iallefall i den terapien jeg nevnte, kan dette sees på som en overlevelses mekanisme? Noen hodet måtte opprette for å overleve i disse omgivelsene.

Det du skriver om å høre stemmer i hodet..det er kanskje fra en behandlings samtale?
Leser det, i lys av det forrige diktet ditt om å være kaptein på egen skute, som at du ønsker å ha kontrollen selv og ikke gi denne fra deg til noen som kan "tvangsbehandle" deg.

Leser også, min tolkning, at du gjerne skulle hatt kontakt med moren din. Bare en gang opplevd at hun kom deg imøte. Viste kjærlighet for deg.
Sånn har jeg det med min mor. Ville blitt så glad og lykkelig dersom hun bare en gang...
Barnet inni en, som alltid søker kjærlighet.

Og du har rett. Moren din var syk.
Det handlet jo aldri om deg, om at ikke du var god nokk. Men at hun var syk, slik jeg ser det.

Og enig med Aktor_Skuesen; modig skrevet.
Til forsiden