Vi prøver å lage en oversikt over symptomer slik at folk lettere kan bla i de :)prøve å holde det oversiktlig:)

Er det meininga man skal skrive inn sine symptomer på denne tråden ??

Ja var det vi tenkte, er det dumt gjerne??

Kjekt å vite at man ikke er alene med sine plager og kanskje kan utveksle råd og erfaring.
Kort om meg selv: mann, 47, og bor i Oslo, men egentlig fra Bergen. Og har hatt angst siden ungdommen.
Mine symptomer i korte trekk:
- Konstante muskelspenninger med skjelvinger i de mest angstfyllte situasjoner. Lav terskel for hva kroppen opplever som stressende. Hele kroppen kan under gitte situasjoner være i alarmberedskap.
- Spente øyne, - det plager meg faktisk så mye at jeg lurer på om det er normalt med angst...???...skulle gjerne visst om flere var plaget med det for det er en svært plagsom bieffekt. Fungerer svært dårlig sosialt med dette.
- Ansiktspenninger
- Spenninger i halsen - anstreng stemmeleie, må av og til konsentrere meg for å snakke. 
- Depresjon og fortvilelse, dette går litt opp og ned men sliter med å bli tatt på alvor så har jeg hentet meg inn får jeg ofte en "midt på trynet" igjen. 
- Hjerterytmeforstyrrelser til tider.
- Søvnvansker... 
- Mangel på sosialt liv. Selv om jeg fungerer til tider så påvirker det min glede ved å være sosial og jeg trekker meg tilbake. Selv om jeg ikke vil så må jeg.
- Konsentrasjonsvansker
- Dårlig eller slett pustemønster til tider.
Pluss endel til som jeg overlater til andre...
Og de fleste plagene har jeg hatt så lenge nå at det for meg er kronisk. Men ikke alltid like ille.
Tar gjerne imot venneforespørsler:)

Nei Ikke dumt.

Slitt med den tunge angsten siden mars 2012 er voksen mann 50 år
Sykdoms angst og dødsangst.
Alltid vært redd for og dø siden jeg var barn, redd for alvorlige sykdommer men det har vært slikt tidligere at når jeg har hatt en lidelse og fått det undersøkt og ikke noe galt så har jeg greid og latt være og tenke på det, inga angst. Nå har jeg ikke greid det :(

Symptomer.

Nummenhet spesielt i ansikte.
Prikking og stikking i v / arm og fot kommer og går.
Kalde hender og føtter.
Lemus i muskler forskjellige plasser.
Treg mave.
Tisser en del, mest når angsten er merkbar.
Konsentrasjonsproblem.
Lite sosial.
Veldig selv sentrert.
Urolig og nervøs.
Rastløs.
Oppgitt og lei meg i perioder.
Gråter av og til av fortvilelse.
Muskel smerter spesielt nakke skuldre og brystkasse.
Irritabel av og til
Lite tålmodig.
skjelving i kroppen av og til.
Ekstrahjerteslag.
Hjertebank.
Urytme fra hjerte av og til.
Svimmelhet av og til
anstrengt pust.
Pulsering i kroppen på forskjellige plasser.
Redd for og eksponere meg, for eksempel belastende.
Sover urolig.
Tåler ikke og se på tv eller høre om noe vedr hjertesykdom, bytter kanal med en gang da eller ignorerer aviser som skriver om slikt.

Bruker ikke fast medisin.
Av og til tar jeg en sobril når det er veldig mye angst og jeg er urolig.

Svetting
Skjelving
Ukontrollerte bevegelser i kroppen
Problemer med å puste
Urytme i hjertet
Spenninger i kroppen - spesielt i ansikt, hode og nakke samt hender.
Tankekjør i negative retninger
Slapp, tiltaksløs
Sosialt isolert
Magetrøbbel
Dårligere immunforsvar og redusert almenntilstand
Konsentrasjonsvansker
Uvirkelighetsfølelse
Søvnvansker
Følelse av meningsløshet, lite initiativrik
Total mangel av interesse for ting

- Vibrasjoner i kroppen, må ofte sjekke mobilen min for jeg vet ikke om det kan være den.
- lette skjelvinger i stressende situasjoner og anfall med ukontrollerte skjelvinger.
- følelsen av å ikke få puste
- tørr hals
- leamus, spesielt i føtter
- muskelrykninger
- vondt i venstre side av brystet og strålinger ned i armen
- følelsen av at hjertet slår hardere enn normalt, har vanskelig for å sove på venstre side.
- prikking og nummenhet på hodet og i ansiktet
- vondt og pulserende trykk i ørene.
- vondt i hodet.
- sliten bak øynene.
- betente infraspinatus (muskel bak på ryggen) som ofte kan skje om man spenner seg for mye.
- noen ganger problemer med å svelge
- slapphet
- kvalme
-isende og trykkende følelse i mellomgulvet og ryggrad

Tror det er helseangst, angsten for å dø og være alene som er det jeg er mest redd for. Veldig fint med en tråd hvor man kan se man ikke er alene :) noen ganger føles symptomene så merkelige..

Som jeg skrev i en annen tråd så tror jeg det er mulig å gjøre livet bedre selv om man sliter med angst. For meg har det vært viktig å utfordre meg selv, være i aktivitet og prøve å ha andre ting å tenke på. Tror det har hatt litt å si.

Har bare blitt flere og flere:
Uro
Skjelven
Spenningshodepine
Muskler vondt
Dirring i muskler
Gangsperr i tungen
Svak i armer og bein
Søvnproblemer
Prikking/ stikking i armer og bein
Litt nålestikk rundt om..
Puls ulike steder
Svake armer og bein/kramper i hender
Ansiktssmerter/spasmer/spenninger
Nummenhet i bein
Vooonde halsmuskler, både inni og utenpå
Stiv følelse i fjes / hals
Vibrasjon/dirring i feks bein..

Puh.. dame 37 år...

- ekstra hjerteslag
-hjertebank
-stikkinger i brystet
-konstante muskelspenninger
-urolig, klarer veldig sjeldent å slappe av!
-problemer med å puste, omtrent heletiden
-klump i halsen
-problemer med å svelge
-trykk i hodet
-hodepine
-svimmelhet
-svake armer og bein
-søvn problemer
- uvirkelighetsfølelse
-veldig var for høye lyder
Tåler ikke se sykdom ell død på tv eller lese om det- blir noen kjente syk ell lignende blir jeg dårlig bare av å høre om det, er ekstremt bekymret heletiden for sykdom å død for meg selv, venner ognfamilie..

Er en jente på 22år.. Har slitt med sykdomsangst og dødsangst i litt over ett år, det startet med ett panikkanfall hvor jeg trodde jeg kom til å dø. Siden da er det bare blitt verre og verre. Kan ha bra dager, men angsten er i kroppen heletiden. Dukker heletiden opp nye symptomer. Bruker ikke medisiner, har angst for å bruke det å:p

Er det ingen som er plaget med kvalme som angst symptomer?

Tror det er mange som også sliter med kvalme. Det kunne jeg ha ført på lista mi.

Rekker ikke å skrive mer enn : utrolig bra tråd:)
Denne kan hjelpe mange hver gang noe nytt begynner, for det rare er at man får jo stadig nye symptom. Skal legge inn mine imorra:)

Ja det er det:) håper ikke tråden skaper mindre "samtaler", men kan være kjekt å finne noe å kjenne seg igjen i, uten å veeeente på svar viss man er redd:) men vi må må prøve å ikke lage så lange samtaler i denne :) lettere å ha den i rette tema:)

Mitt første innlegg her, er en 47 år gammel gutt fra Vestfold. Fikk mitt første panikk anfall for 15 år siden. Fikk senere sykdomsangst på toppen. Gått i terapi i 10 år (sluttet), av/på Cipralex i 13 år og bruker Sobril når det er skikkelig krise. Ser ut som jeg må leve med dette resten av livet. Aldri vært sykemeldt tross alle plagene.

-Problemer med å puste
-Puster med brystet
-Hiver etter pusten
-Redd for å belaste hjertet
-Pulsen kan rase på ved angst anfall
-Muskelsmerter i øvre rygg, nakke, hals, kjeve, bryst og skuldre
-Urolig og ekkel følelse i mellomgulvet
-Kan våkne i full angst
-Kvalme
-Skjelvinger
-Leamus i hele kroppen
-Prikking/stikking i bein og armer
-Dirring/vibrasjons følelse i lårmuskler
-Hjertebank/ekstra hjerteslag
-Urytmisk hjerterytme
-Livredd for å måle blodtrykk - noe som gir høyt blodtrykk ved måling
-Nummenhet i ansiktet
-Hodepine
-Magetrøbbel
-Svimmelhet
-Besvimelses følelse
-Nedsatt imunforsvar
-Konsentrasjons problemer
-Blir syk av å lese om sykdom
-Isolerer meg i de verste periodene
-Angst for angsten
-Selvmordstanker - har ikke orket mer

Har "hatt" hjerteinfarkt, hjertestopp, angina, hjertesvikt, lungebetennelse, lungekreft, hjernekreft, munnkreft, kreft i stort sett alle organer, slag, MS, ALS, nevrologiske sykdommer,hudkreft, lymfekreft, blodpropp - stort sett alt. Har tatt MR, CT, EKG, belastnings EKG, røntgen, blodprøver - aldri funnet noe.

Min beste medisin: trening

- Sjelving
- Magen
- Blir utrolig varm i hele kroppen
- Hodepine
- Tankekjør
- Trekker meg tilbake fra det sosiale
- Blir slapp
- Viljen blir veldig svak
- Alt blir negativ og tenker det verst om meg selv og sitvasjonene
- Blir mer deprimert
- Redd for angsten , at den blir verre

Denne tråden er en fin måte å folk i snakk på, tror jeg:)
Jeg er ei jente på 24, bosatt i Oppland men studerer/jobber i Oslo. Har hatt angst med varierende styrke så lenge jeg kan huske, men det første virkelige gjennombruddet kom i 10- års alder. Det er kun det siste året eller så jeg har opplevd plager som er helt klart psykosomatiske, noe som sammenfaller med en oppblomstring av helseangst.

- "Grunn" pust
- Fysisk uro
- Følelsesløshet/ skjelvinger i h. hånd/ ansiktet.
- Kvalme/ mageproblemer.
- Tidvis ujevn hjerterytme.
- Smerter i korsryggen, spenninger i lår/ legger/ føtter.
- Uvirkelighetsfølelse
- Overfølsomhet for lyd og lys.
- Tankekaos og konsentrasjonsvansker
- Trøtthet/ initiativløshet.

Konstant uro i kroppen, som om den går på høygir hele dagen
Mareritt/mye drømmer
Hjertebank/ekstraslag
Svimmelhet
Svette/hetetokter
Vondt i ca alle muskler i hele kroppen
Uvirkelighetsfølelse
Hodepine
Skjelvinger
Hårtap
Kvalme
Hukommelsestap
Diaré
Nervøs/redd for ca alt (tenk hvis, tenk om, osv)
Trøtt
Utslitt fra en står opp til en legger seg
Et forferdelig tankekjør heeeele dagen

Osv osv osv... :/
Har "hatt" alt fra milde hjerneblødninger til at jeg har trodd at demoner har inntatt kroppen :S herregud, angst er SÅÅÅ slitsomt!! Både godt og vondt å vite at det er så mange andre der ute som sliter. Ønsker alle en god jul i galskapet ;D

Denne bloggen er det en venn av meg som har laget. H*n har slitt i flere år med panikk, angst og depresjoner. H*n har klart å finne måter og rutiner som hjelper på i stor grad og dem hjelper også meg. Jeg som tidligere har hatt panikkanfall minst 3 ganger i uken har nå gått i 2 mnd og har hatt 3 anfall, og det er på mange måter h*ns hjelp som har gjort meg sterkere å fått tilbake en del av meg selv som jeg har savnet i mange år.

Nå har jeg hatt et personlig forhold til h*n, men bloggen åpnet h*n i dag og den skal skrives på hver dag ettersom det jeg har forstått og jeg tror mange kan få hjelp ved å lese denne bloggen og følge med fra start av, jeg tror også at h*n kommer til å svare på alt av kommentarer da h*ns eneste ønske er å hjelpe andre.

www.mittenkleliv.no

På forhånd takk, alle sammen og prøv å ha en fin kveld og natt videre.

21 år. Slitt siden jeg var ca 11 år. Mange typer angst.
Symptomer/plager

- Biter tennene sammen
- Hodepiner/migrener
- Muskelspenninger
- Låsninger i ryggen
- Konsentrasjonsvansker
- Svetting
- Skjelving
- Tvangstanker
- Spiseproblemer som kommer og går
- Dårlig hukommelse
- Dårlig selvtillit
- Sosial isolering (ikke alltid)
- Usikkerhet
- Nervøsitet, urolighet
- Urolig mage/løs mage/diareaktig
- Stress

I løpet av de tre siste mnd av 2013 fikk jeg mine to første alvorlige angstanfall. Vondt og tungt å puste, voldsomt trykk rundt brystkassen med enorme smerter. Kraftige muskelspenninger i samme område. Forsett for 2014 er å endelig få psykologhjelp.

Hei! Jente på 24 år, ar masse symptomer og sterk angst. Angst for angsten, angst for å dø, angst for at hjertet skal stoppe. I følge legen har jeg generalisert angstlidelse, og helseangst. Men likevel tror jeg at det feiler meg noe alvorlig.
Mine symptomer:

- Leamus og muskelrykninger overalt i kroppen.
- Hjertebank
- Ekstraslag på hjertet. (Tok 24 t. ekg, påvist 42 ekstraslag. Helt ufarlig, men nå har jeg begynt å bekymre meg for dette. Frykt for at hjertet skal stoppe).
- Munntørrhet
- Angst for å legge meg på kvelden (blir liggende der med hjertebank, sliter med å sove).
- Angst for å dø, eller at jeg skal være alvorlig syk
- Ømme lymfer i perioder
- Stikkinger i venstre side av bryst, brystet generelt.
- Muskelsmerter
- Skjelettsmerter
- Smerter i fingrene
- Hårtap
- Vibrerer i kroppen
- Kroppen rister når jeg prøver å sove
- Uvirkelighetsfølelse
- Svimmelhet
- Tankekaos/tankekjør - bekymrer meg nesten konstant dag som natt
- Flere døgn uten søvn
- Sover dårlig, mareritt
- Redd for å dø tidlig.
- nervesmerter, spes i ansiktet - akkurat som om noe stikker deg med en nål.

Hei jeg er en jente på 17 år, jeg har slitt med angst siden jeg gikk ut av 10'ende klasse. Mine symtomer er:
- Pustevansker
- Svette
- Skjelvinger
- Føler meg veldig ukomfortabel
- Begynner å gråte
- Hjertebank
- Kvalme eller ubehag i magen
- Hyperventilering
- Svimmelhet
- Nummenhet eller prikking i huden
- Uvirkelighetsfølelse
Bare send meg en melding om det er noen som vil snakke :)

Startet for 7 år siden når min bror døde i ulykke bare 27 år gammel. Jeg er nå 31 år.
Fikk mange ekstrasystoler og de fant minimal mitralinsuffisiens uten betydning.
Symptomer:
- ekstraslag, i perioder hvert annet hjerteslag i flere minutter sammenhengende. Ekstraslagene er av ulik art (knepping i brystet, harde dunk, hard pulsering i halsen/hode, luft går ut av ballong Etc).
-Nummenhetsfølelse i lepper og arm
-Blek i ansikt
-Høy puls til tider
-Leamus/dirring i mange muskler, spesielt brystet
-sliten/trett
-muskelspenninger, spesielt i kjeve, hals, nakke, bak øyne
-hodepine
-Såre øyne
-Lysømfiendtlig

Er generelt redd for at hjertet skal stoppe. Når jeg får ekstraslag, utløses mer adrenalin som forårsaker det, og flere ekstraslag kommer. Tenker at det ikke kan være bra for hjertet, og er redd det blir utslitt en dag.





-

Kjenner meg igjen i det meste av symptomer. Har i tillegg en slags følelse av sommerfuglvinger i bryst og hals nesten hele tiden. Kanskje det som noen kaller leamus men vet ikke. Kan våkne om natten med høy puls som utløser panikk. Jeg kan også bli veldig ør og svimmel i forbindelse med å snakke mye eller å le.
Har hatt helseangst i over 20 år men blir ikke noe tryggere på kroppen min. Merker bare at det i perioder er bedre uten at jeg vet hvorfor. For tiden er det veldig ille.

- Kvelningfornemmelse/ klump i halsen
- Hjertebank
- Hurtig puls
- Frysninger
- Prikkinger forskjellige steder på kroppen
- Sliten og utattet
- Sover dårlig
- Føler meg ekstremt stressa og rastløs, klarer ikke slappe av
- Svimmelhet
- Hodepine..kjennes ut som jeg har hjelm på hodet
- Har også en rar fornemmelse av bevegelse nederst i halsen.. kjennes nesten ut som leamus..bare ikke så hurtige rykninger..
- Merker forsterkelse av angsten rett før mensen, da er det mye hormonell aktivitet i kroppen..

Ser på mange av innleggene at denne lenken vi lagde for en stund siden kan være grei å løfte opp igjen :) Greit for mange nye også å bla lett igjennom her å lese,-at man ikke er alene om "symptomene". Men da bør man fortsatt unngå diskusjoner i denne tråden :)

Klem :)

Jeg lider av GAD (generalisert angst), emetofobi (spyfobi) og lettere PTSD (post traumatisk stress lidelse), litt helseangst når det er som verst.

Her er de fysiske plagene jeg får som følge av angsten:

*Kvalme - Det er det verste symptomet for min del, da jeg lider av emetofobi
*Skjelvinger - ofte verst på morgenen og tidlig på dagen. Blir bedre av å trene
*Hjertebank - skrur seg på med en gang jeg våkner på morgenen og kommer og går i løpet av dagen
*Svett/varm - kan få hetetokter når det er som verst
*Fryser - sliter med spenninger i kroppen fordi jeg knytter musklene, og da fryser jeg lettere
*Klaprende tenner - hvis angsten er ille så kan tennene min klapre lett
*Spenninger - veldig stiv i nakke, kjeve, hals og øvre del av rygg fordi jeg spenner meg hele tiden ubevisst
*Magetrøbbel - magen lever sitt eget liv, og blir selvsagt verre når angsten er sterk. Legen mener det er IBS (irritabel tarm)
*Klump i halsen - ofte har jeg klump i halsen som jeg prøver å svelge unna, men den vil ikke forsvinne
*Brekningsfornemmelse - kjennes ut som jeg vil brekke meg når som helst, og blir verre når jeg snakker
*Kort pust - klarer ikke å puste helt ned i magen når angsten er som verst
*Rykninger ved soving - kroppen rykker ofte til i det jeg sovner, og da får jeg i tillegg hjertebank
*Svimmel og ør
*Uvirkelighetsfølelse - føler at man er i en boble og ikke i kontakt med det som skjer rundt seg
*Trykk følelse - føler at hele kroppen trykkes sammen og man får ikke puste
*Prikking i armer og bein - følelse av å dovne bort i fingre og tær



Psykiske symptomer når angsten herjer:

*Negative tanker
*Worst case scenario - i mitt tilfelle er det å kaste opp, og det henger sammen med emetofobien
*Irrasjonell tankegang
*Uklar i hodet - kaos tendenser og tankekjør som ikke stopper opp
*Glemsk
*Ukonsentrert
*Fjern / ikke tilstede mentalt
*Tristhetsfølelse
*Følelse av at alt er håpløst
*Irritert - lett oppfarende på småting

Mange av disse symptomene (både fysisk og psykisk) har jeg så og si døgnet rundt i og med at jeg lider av GAD. Noen av dem er mer fremtredende ved akutt angstanfall.
Vil bare påpeke at de fysiske symptomene er like ille som de psykiske for min del, og at de kan være tilstede uansett om jeg har angstanfall eller ikke. Det kommer nok av at kroppen er i beredskap hele tiden fordi jeg har angst for angsten.

- stress
- redd for sykdommer når jeg får angst symptomer
- skjelvenhet
- svimmel
- uklart syn
- prikking i munn, ansikt og hender
- katastrofetanker
- negativ
- sug i magen
- hjertebank
- uvel og kvalm
- sikker på at noe alvorlig feiler meg
- angsten tar over og fornuften forsvinner

Pustebesvær
Muskelsmerter i hele over kroppen, kraftløshet i armer, skjelving, spenninger, frysetokter, hetetokter, "lammet" , smerter i kjeve .tørr munn, angst for angsten. kvalme, mye spyttproduksjon ( magesyre), generell uro, eller veldig rolig en dag som gir rastløshet dagen etter, søvnvansker, tidlig oppvåkning, besvimhetsfølelse, uvel, inaktiv, isolerer meg fra sosialt fellesskap er redd for alt man ikke har kontroll over,angst for angsten. Kjenner etter symptomer på noe ( helseangst) når du kjenner symptomer blir de kraftig forsterket av katastrofetanker. Husk den som glemmer seg selv er lykkelig:)

jeg har flere typer angst, som panikkangst, agorafobi, sosial angst. og jeg er snart 22 år.

mine symptomer:
- kaldsvette, hadde jeg ikke vist bedre, så ville jeg trudd jeg hadde 45 i feber.
- hjertebank. virkelig. hjerte løper løpsk, å all dunkinga gjør vondt i brystet.
- snører seg i halsen.
- en ekstrem smerte i magen, som om noen drar ut alle innvollene.
- skjelver ustoppelig og ukontrollert.
- uvirkelighetsfølelse.
- følelsen av å skulle besvime.
- noe helt sykt svimmel.
- isolerer meg.
- er jeg i en butikk og får angst (ofte), så stikker jeg fra butikken.
- er sikker på at alle ser på meg og dømmer meg negativt.
- tanken på å gå ut får meg til å krympe sammen på det værste.
- følelsen av å være i en egen boble, hvor alle lyder er langt, langt vekke, og slørede syn. (det er det værste med angsten).
- livredd for å sove.
- ekstreme mareritt.

kan sikkert ramse opp enda mer, men akkurat nå kommer jeg ikke på noe mer, det er lettere å vite symptomene når en først står midt i situasjonen.

- Hjertet slår veldig, veldig fort under et angstanfall
- Svimmelhet. Følelsen av å nesten sveve opp
- Prikking i kroppen
- Andpustenhet
- Muskelspenninger
- Anstrengt stemme
- Følelsen av panikk, at jeg må komme meg vekk
- Skamfullhet
- Følelsen av fortvilelse, tristhet
- Stikking i hjertet
- Kvalme

Det verste for meg er kvalmen. Kjemper og kriger mot den nesten hver dag.

Ellers kjenner jeg meg igjen med skjelvinger hvis det er noe "ekstraordinært" som gir store utslag på meg.

Svette hender og pulsøkning.

Nakke og øvre rygg plager (hjelper med trening)
Tørr munn og anspent hals.
Hater spesielt at angsten forverres så ille når man først tar seg en fest,

Lite livsglede til tider. Humørsvingninger.

Jeg fungerer bra. Jobber med barn i en 100% jobb. Føler uansett ofte at ting som andre ser på som "ingenting" krever så jævla mye mer fra meg.


Uansett er det alltid en ny dag som kommer. Ser ikke en psykolog men burde kanskje gjøre det. Føler vel kanskje at den lille ivrige stoltheten ikke godtar time hos psykolog nå.

Men Gud hvor digg det hadde vært å kunne slippe kvalmen og de andre mest merkbare symptomene.

Gutt 22.

Ser at mange skriver opp skjelving som plage... Det har jeg hatt de site ukene, dete r mer elelr mindre konstakt, mest i armer og hender, men litt i beina og. Kan dere andre si hvordan dere opplever det? ER det hele tida eler bare av og til osv? Føler meg som et aspeløv innimellom, utrolig slitsomt og plagsomt!

jeg er en mann på 23 år.har sliti med angst mere og mere siden jeg lå VELDIG ILLE SYK av kyssesyken.like før leversvikt.
mista hår osv var helt ille på trynet hele situasjonen.
var helt oppegående og hadde ikke store bekymringer før det her.
takla situasjonen greit synes jeg men vart hyppig hypokonder etter og slet litt psykisk.plutselig så stoppa det og det gikk et godt år kanskje før det begynte gradvis igjen.
nå har jeg alle deres symptomer og klarer ikke slutte bekymre meg for å svime av eller dø eller sånne ting.alt gjør meg urolig.ikke sånn veldig dramatisk men det hemmer meg fysisk og føler en sans for savn ovenfor personen jeg engang var.glad blid og kunne springe og springe uten å bekymre meg for å føle meg jævlig.eller gå bort til noen fremmede å hilse på for å utforske rett og slett.det er rett synd hvordan en sånn psykisk tilstand kan vere så hemmende på den fysiske tilstanden.det er som gjennomsiktige kjettinger rundt ben eller armer.en dag kan vere helt fin.andre dagen gidder jeg ikke lage planer engang og sitter inne og skjelver litt mens jeg føler meg kald og nesten syk.svimmel og enorm uvirkelighetsfølelse.følelse av å svime av når jeg reiser meg og går og klarer på en måte å ikke helt plassere meg selv i rommet basert på syn og hørsel.banker i brystet og er HELT BEKYMRA rett og slett.har merka at hver gang jeg går på legen så forsvinner mye for der føler jeg meg trygg rundt folk som vet hva de driver med forhold til om jeg sku svimt av eller no.føles godt å se at folk prater litt om det og at det ikke er bare meg for mange symptomer høres helt ærlig latterlig ut og de som ikke har det kan umulig forstå men det føles også litt jævlig at så mange prater om det siden jeg sku ønske at det var en slutt på sånne lidelser.ønsker dere alle GOD bedring og ALT DET beste, i det minste sinnsfred.om noen vil legge meg til som venn så er dere veldig velkommen:)

Jeg er sjeldent/aldri bevist på hva angsten gjør med meg kroppslig. Angsten og de negative tankene som kommer med den er rett og slett så sterke at jeg ikke registrerer de kroppslige symptomene. De få gangene jeg faktisk gjør det:
-Nervøse fakter (vet aldri hvor jeg skal ha hendene eller hvor jeg skal vende blikket, biting i leppa)
-Hjertebank
-paranoid
-Unnvikende
-Rastløs
-

Kommer mye ann på hvilken type angst det er snakk om også. Symptomene er ganske annerledes om det er snakk om min sosiale angst eller om angsten kommer som et resultat av andre ting.

-Kronisk hodepine. Sentrert til den ene siden av hodet slik at det føles ut som den trykker mot det ene øret.
-Stivhet i nakke og generelt ømme/stive muskler
-Svimmelhet og besvimelsesfølelse.
-Opplevelse av balanseproblemer. At avstanden til bakken er feil eller at føttene ikke treffer bakken når jeg går.
-Prikking og stikking i bena. Varer gjerne en uke hver gang det kommer.
Rastløs
-Skjelvinger
-Klamme hender
-Sliten bak øynene
-Rar varme/kulde følelse
-Problemer med å svelge
-Strålende brystsmerter i perioder
-Uro
-Puls rundt om
-Nummenhet i ansiktet
-Uvirkelighetsfølelse
-Store søvnproblemer ( våkner gjerne av utallige rykninger og høy puls før jeg tilslutt får litt søvn. I perioder kan jeg også sove unaturlig lenge uten å våkne av alarmer.
-Mareritt
-Konsentrasjonsproblemer
-Lite sosial. Isolerer meg i perioder og har få venner igjen ettersom jeg har problemer med å både opprettholde og skaffe meg nye.
-Tankekjør
-Lite energi
-Katastrofetenkning
-Overfølsomhet for lyd og lys

Jeg er en jente på 23 år som kommer fra Rælingen, men som bor i Bergen. Husker godt at jeg fryktet sykdommer og bekymret meg mye for dette allerede fra jeg var omkring 6 år, særlig for at hjertet skulle stoppe. Var skoleflink og på vei til et lysende liv før jeg ble virkelig syk for omtrent 6 år siden. Ifølge psykiater lider jeg av GAD, likevel klarer jeg ikke slutte å bekymre meg for at det er noen galt med kroppen min. Veldig fint forum dette :)

Og frykten for dette skaper uro og angst generelt.Jeg har og har hatt alvorlig psykisk sykdom og har hatt alvorlig fysisk sykdom.Mitt raad er BEGYNN OG GI FAEN i alle vonde tanker, bare prøv det.Jeg vil ikke si at da blir alt bra og det vil det kanskje ikke.Men all frykt bunner i dødsangst det vil jeg tørre og paastaa.Hvor mye skal frykten faa ødelegge?
Prøv og bli sjef i eget liv og ikke gi etter for frykt.Faa ett avslappet forhold til døden, saa godt som det lar seg gjøre.Aksepter at du engang skal du gaa bort og si ja til livet.Dette skriver jeg i en av mine tyngste perioder i livet.Jeg er alvorlig syk paa flere maater......skulle bare ønske jeg begynnte aa GI FAEN før.....gi aldri opp for livet skal leves;-)

Jeg tror du har rett i at all frykt bunner i redsel for å dø. Sabla godt råd, å gi faen. Rett og slett sundt bondevett det der:-)

-Vondt i mellomgulvet
-Urolig mage (som regel bare om morgenen, av en eller annen merkelig grunn??)
-Alltid høy puls
-Periodevis med ekstraslag
-Uvirklighetsfølelse
-Utslitt/nesten konstant sliten og tiltaksløs
-Generell følelse av å være syk
-Klump i halsen
-Vondt i rygg, nakke og kjeve
-Må ofte trekke pusten dypt/følelse av å ikke få nok luft
-Sover dårlig

Takk, dette var akkurat det jeg trengte:-)
Kjenner meg igjen i mange av symptomene.

Mann 35 år, har hovedfokus på kreft men også andre sykdommer som kan gi en langvarig og smertefull død ;) herunder ALS og andre utrivelige nervesykdommer. Hjertet er jeg ikke bekymret for merkelig nok. Er i grunn ikke redd for selve døden heller, men veien dit om man skulle bli alvorlig syk. Har jobbet med kreft og vet derfor litt for mye om de kjipeste formene. Anser meg selv som rasjonell, men når det kommer til frykt for kreft tvinges fornuften til side og angsten forsterker symptomene og så er vi i gang med tankekjøret og katastrofetenkingen… Bekymrer meg også for egne barns helse. Har vært ”frisk” i noen år, men har en dårlig periode nå etter et influensatilfelle tidliger i år hvor jeg fryktet leukemi... Har tidligere gått på Cipralex/Escitalopram og i terapi.

Mine symptomer har vært:

· Magesmerter
· Underlivssmerter (evt smerter der jeg tror jeg er syk)
· Klump i halsen
· Halsbrann
· Kvalme
· Svimmelhet
· Innbilte synsforstyrrelser
· Leamus
· Prikking i fingre, tær og ansikt
· Nummenhet i fingre og tær
· Vibrering/sitring i kroppen
· Anspenthet i skuldre og nakke
· Grunn pust/tung pust
· Nattesvette, søvnmangel
· Generell uro, fraværenhet

Har vært flittig bruker av helsetjenesten tidliger, både offentlig og privat. Har vært til ultralydundersøkelser og gastroskopi, synstester og div blodprøver. De siste årene har jeg klart å holde meg unna og har gitt meg selv googleforbud vedr symptomer, det fører sjelden noe godt med seg.

Legg meg gjerne til om du vil prate.

Hei
Flere av dere beskriver klump i halsen som et symptom. For meg er dette det verste symptomet. Kan dere beskrive litt mer om hvordan det kjennes for dere, slim, kløe, hyppighet, forverres det etter fysiske anstrengelser ? Mange spørsmål. Men jeg har da altså ikke helt slått meg til ro om at dette er et angstsymptom for meg. Andre symptomer jeg kjenner på er svimmelhet, fraværende, asosial, vondt i brystet, uro i bena/kroppen

Hei eg er en jente på 20 år og har slitt med panikkangst no hver dag i 2 mnd, og sliter litt no med en trykkfølese i halsen at det er nett som noe som ligger å presser, er det andre som har det? Og eg er mye kvalm og svimmel og trøtt hele dagene er det andre som har det og? Eller vet om det er normalt?

Mann 45år. Alle tror jeg er rundt 35 så en positiv ting oppi alt helvete.
Har ulcerøs kolitt så da kommer jo jeg til å dø en smertefull kreftdød.
Vondt i ryggen som stråler ut mot venstre skulderblad for tiden.
Frykter jo kreft, helst lungekreft med smertefull død som følge.
Problemer med å få sove, urolige "maurbein"
Vond og slimet hals etter trening, strupekreft.
Dårlig hukommelse.
Konsentrasjonsvansker.
Usosial som har ført til ingen venner.
Stikking i hjertet, redd for infark.
Tiltaksløs.
Mistet jobb, leilighet, seilbåten.....ja alt.
Mister fort interresse for ting.
Vanskeligheter med å bygge opp setninger når jeg skal snakke eller skrive.
Panikkangst av og til, men det har bedret seg de siste årene.
Kan bli svimmel og forvirret.
Har ikke lyst å stå opp mange ganger. Har vel sett alle serier som er på netflix.
Angst for å treffe folk jeg kjenner når jeg er ute. Skulle ønske jeg bodde på hardangervidda.

Har sluttet med alle medikamenter utenom de jeg tar for min kroniske sykdom.

Sikkert mer jeg kunne lagt til, men det har jeg glemt nå.

Hei, jeg opplever enorme ryggsmerter i øve parti, mellom skulder bladene og nakke regionene/øve trapezius, og kraftig hodepine? dette er noe jeg sliter med daglig, i tillegg til angst.anfallene med puste besvær, hjertebank og prikking i kroppen med kaldsvette/hetetokter. Og når jeg kjenner på muskulaturen så er det store klumper i hver gruppe, Hvor jeg kan bruke flere timer på å knø opp knutene. Er det andre som også opplever så enorme rygg & nakke samt hodesmerte plager ?

Hei!
Begynte å få symtomper på angst i begynnelsen av juni. Trodde først at det kanskje bare var vitaminmangel eller lignende, men "anfallene" har stadig kommet, spesielt når jeg er i kinosaler eller andre steder der det er trangt med folk og lite rom for bevegelse mm. Har klart å holde det noenlunde under kontroll, men det er utrolig slitsomt og jeg blir veldig utmattet. Symptomene mine er:
- problemer med å svelge (føles nesten ut som at jeg skal spy det opp igjen hvis jeg prøver å f.eks drikke noe)
- VELDIG klamme hender
- skjelver i hendene
- uvirkelighetsfølelse
- svimmel
- føles som at jeg skal besvime any minute
- synet blir uklart
- føles som jeg ikke får luft nok
- må trekke pusten dypt OFTE

Ser at det er flere som sier at trening fungerer, er det noe annet man kan prøve også? Hvordan takler dere angsten når den først kommer?

GAD og helseangst

- Leamus (!)
- Skjelvinger
- Følelsen av hoven tunge og trang hals
- Tørr munn og hals
- Lettskremt
- Katastrofetanker
- Svetting og varmefølelse
- Stikkende smerter i bryst (ikke så ofte)
- Uvirkelighetsfølelse (!)
- En følelse av ikke å være til stedet ("depersonalization") Er, etter leamus, det fremste symptomet
- Svimmelhet
- Tung pust
- Følelse av svakhet og tyngdefølelse, spesielt i bein
- Innimellom prikkinger, men dette har jeg perioder med
- Anstrengt og skurrende stemme
- Konsentrasjonsproblemer
- Følelse av å dø
- Søvnvansker
- Hypniske myoklonier (innsovningsrykninger). Disse får alle mennesker, men jeg får den mange ganger før jeg sovner, noen ganger også på dagen, hvis jeg har hatt en dag med et skikkelig anfall eller mye stress
- Rastløshet - må opp og gå hele tiden
- Vibrering i kroppen - regner med at dette også er leamus, men disse er faktisk mest fremtredende rett ovenfor "underlivet" :P
- Unnvikende og usosial
- Anspenthet som fører til lynsmerter her og der
- Øm muskulatur
- Vond korsrygg, vonde bein grunnet anspenthet
- Ekstra hjerteslag og raske hjerteslag
- Pulsering i kroppen (pulsen kjennes ekstra sterkt på de stedene man har puls, særlig i brystet og magen ved hovedarterien)
- Mareritt
- Tankekaos
- Gråter og skriker under de verste anfallene
- OCD - i forbindelse med helseangsten: sjekker kroppen om og om igjen, tar bilder, står foran speilet og gransker. Finner jeg noe nytt, må jeg se på det om og om igjen, stramme muskler om og om igjen
- Angst for angsten
- Hodepine
- Fatigue - en kraftig utmattelse og slitenhet
- Orker ingenting og vil ingenting

Det var meg. Har ikke alltid alt samtidig, men mye av det.

27 år, sliter med helseangst daglig, men legen mener jeg skal klare meg uten medisiner...redd for kreft,hjerneblødning,hjerteinfarkt.. mistet moren min for 6 års siden pga kreft(hun ble bare 48). to år senere mistet jeg bestemoren. jeg tror at disse dødsfallene kan ha utløst min angst.
det hele begynte plutselig med en panikkangst som etterhvert har blitt utviklet seg som angst for angsten...
- Skjelvinger
- Følelsen av trang hals
- Lettskremt
- Katastrofetanker
- Svetting og varmefølelse
- Stikkende smerter i bryst (ikke så ofte)
- Uvirkelighetsfølelse
- Tung pust
- Følelse av svakhet og tyngdefølelse, spesielt i bein
- Innimellom prikkinger, men dette har jeg perioder med
- Følelse av å dø
-ubehag i mellomgulvet
Har verdens snilleste samboer,som er god hjelp i alt dette.
Jeg tar mye vare på min pappa og bror som bor i utlandet og trenger ofte penger til mat og regninger, kanskje det også er en utløsende faktor for min angst og bekymringer....

- Hjertebank
- Kvalme og/eller oppkast
- Dårlig apetitt
- Skjelving, nesten som strøm i bein og armer
- Svimmelhet
- Svetting og frysing om en annen
- Konstant rastløs
- Emosjonell
- Ubehag i mage og hals
- Veldig skvetten
- Veldig, veldig redd...

Symptomer:
*overpusting, tendens til hyperventilering
*stikking, prikking, brenning/varme
*uro (som gir ønske om å få det ut ved en eller annen fysisk øvelse)
*fjernhet (tår liksom på utsiden av meg selv)
*mild leamus og kribling
*slags mauring
*ørhet
*svimmelhet (mest pga. pustinga)
*forventing om at alle symptomene skal komme og merkes
* veldig følsom for plutselig skarpe lyder
*svetting (men det har nå nærmest forsvunnet)
*som omman får støt, veldig korte støt
*må klø meg i hodet
* biter i skjerf når jeg har det...før måtte jeg bite i blyanter etc (men bedre nå med dette)

--- ellers der og da stort sett alle symptomer på den syksom man der og da leser om --- om mulig da...

Selv om det sikkert kan oppleves som nyttig for noen så tror jeg ikke nødvendigvis at oppramsing og pugging av symptomer er det mest nyttige. Det ville vært interessant å høre om det som -faktisk- hjelper mot de forskjellige lidelsene. Siden det ofte hevdes at det er individuelt og ikke vitenskapelig så vil det jo bli mange gode anekdoter - så blir vi litt opptatt en stund med å forsøke alt fra å finne vårt indre barn (uten gynekolog) til tung medisinering.

Underøkt en god del om dette nå.
Leamus er ganske normalt for mange ved angst.
Amerikanske eksperter sa at om man merket noe et sted, så ville man etterhvert oppleve det over hele kroppen.
Fordi angsten trigget til dette.
Vi nærmest venter på det, så dermed vil vi utløse det.
Angst, trening, stress etc. er noe som utløser slikt hos mange.

Om man da i tillegg nidleser på nettet om det, så må det bare bli slik.
Husk at såkalt placebo (juksemdisin) kan gjøre folk friske, så hjernen vår er et kraftsenter som da også kan gi oss
symptomer fordi vi regner med det.

Ha en god kveld!

Går på døds angsten hos meg også, at jeg eller mitt barn skal dø. Hatt dette problemet i 8 år nå. Kommer og går, kraftige som milde..

Det som hjelper meg er å tenke ut er dette sannsynlig? Når angsten begynner å komme så er det veldig lett å trigge det opp til å bli mye verre og nesten panisk. Kom deg opp gå litt rundt, kaldt vann i ansiktet og ring en du stoler på :)

Hei! Jeg har også slitt fram og tilbake med denne angsten,, det begynte for ca 3 år siden og har kommet og gått litt.

Nå sitter jeg her med ganske milde symptomer da,,, men det er nok til å gjøre meg urolig og er urolig for at jeg skal få mer symptomer også,,,

jeg begynte på'an igjen for 1,5uke siden da jeg plutselig ble svimmel og tungpustet når jeg skulle ta noen pils med noen kompiser,, ble bare verre og verre og jeg bare gikk å la meg til slutt (var veldig trøtt også,, mulig det utløste det hele)
i ettertid av den hendelsen har jeg gått mye med disse symptomene;
*svimmel
*tung pust
*følelse av å ikke få trekt pusten
*kribling/nummenhet helt bak i ganen
*utmattet og energiløs

sliter også med veldig stiv rygg og nakke og jeg tar meg selv i å bite tennene hardt sammen ofte når jeg holder på å sovne, tror jeg gjør dette når jeg sover også..

ganske lei, har ikke prøvd medikasjon,, prøver bare å ta det med ro,, trenger tips!

Hei.. Jeg vet vi ikke skal lage dette til et diskusjonsforum, men jeg trenger virkelig svar og vet ikke helt hvor jeg burde henvende meg. Følte dette var stedet. Jeg er ei jente på 26 år som har slitt til og fra med angst i 7 år, Nå være en noengang. Konstant urolig, må riste på beinet eller styre med hendene for å føle meg "rolig" har de fleste om ikke alle de typiske angst symptomene både konstante og ved panikkanfall. Men det som skremmer meg mest er det mange beskriver her inne som "følelse av å dø" hva menes med det? Det har seg slik at når jeg går å legger meg om kvelden kan jeg noen ganger føle at kroppen svinner hen, (dette er rett før jeg sovner, når kroppen er helt avslappet) kjennes ut som at kroppen dør men at jeg er der våken og i live. Den visner bort, jeg føler meg lammet og glemmer å puste. Da plutselig må jeg ta en kraftig innpust som at jeg kommer på at jeg må puste. Også må jeg bevege armer og ben for å få igjen "følelsen". Jeg har prøvd å ligge i ro når den følelsen kommer men da får jeg vondt i kroppen. Jeg håper for min egoistiske del at noen kan relatere seg til dette, for det er skremmende og jeg ser ikke noen som har beskrevet det på en så måte. Jeg tar gjerne imot venneforespørsler. Lykke til videre alle der ute.

Dere som ramser side opp og side ned med symptomer, ja dere maa slutte.Folk faar div symptomer av FORSKJELLIGE grunner.Derfor er det ingen hjelp eller trøst i dette.For siste gang (ihvertfall for mitt vedkommende) gaa til lege hvis du føler/ tror du er syk!

Sagt i beste mening da jeg har slitt med alvorlig kronisk fysisk/psykisk sykdom i 36 aar...

Hei :) kvinne 23 år her:)
Jeg opplever et meget spredt spekter av symptomer, de kommer å går som de selv ønsker og bytter på å regjere kropp og sinn hos meg...

- Kvalme
- Rykkninger flere steder, spesielt armene
- Konstant sjelving
- Leamus i tommel
- Prikking og nummenhet - kan gå over til fullstendig låsninger, spesielt i hender og ansikt.
- Trykk i bryst og hode
- Svimmelhet
- Besvimelse
- Hyppig pust
- Svette/Kaldsvette og/eller fryse
- Overaktivering eller underaktivering
- Mye sosial isolasjon
- Komunikasjonsproblemer
- Indre uro
- "Kiling"(nerver) i hele kroppen
- Usikkerhet
- Søvnvansker
- Fullstendig tanke-kjør

Usikker på om jeg har klart å få meg med alt her nå - har slitt med angst noen år, og symptombildet forandrer seg hele tiden.

Jeg fikk mitt første møte med angsten i sommer, fikk da et panikk anfall med de typiske symtomene: hyperventilering, svimmel, mistet følelsen i bena osv.. men etter det har det tatt helt av : nå får jeg ikke disse typiske anfallene lengre. Men har trykk i hodet, store synsforstyrrelser, smerter i ribbeinene, svimmel og uvirkelighets følelse. Opplevd lammelser i hals og kinn. Klarer ikke gjøre lette oppgaver lengre. Dette er så å si hele tiden. Har tatt e skokk av blodprøver og ct av hode. Alt så mormalt ut. Mens syns det er rart at jeg har kroppslige symptomer uten at angsten er til stede hvis dere skjønner. Andre med samme erfaring??

Jeg skal på ingen måte diagnostisere deg, og er du usikker på symptomene dine, så for all del - gå til lege. Jeg kan imidlertid fortelle om min egen situasjon. Jeg har hatt panikkangst tidligere. Ikke plagsomt mye, og jeg har hele tiden visst hva det har vært, så jeg har klart meg fint. I våres ble jeg gradvis svimmel, fra midten av mai ble dette konstant. Med svimmelheten fulgte også en rekke andre ekle symptomer, som gjorde meg vettskremt. Fastlegen min avviste meg, men jeg fikk til slutt kommet meg til en privatklinikk og fikk påvist krystallsyke. Etter dette har kroppen likevel fortsatt med masse symptomer. I det siste føler jeg meg egentlg mer avslappet i forhold til det, men symptomene er der like fullt. Jeg er særdeles grundig undersøkt hos diverse leger og spesialister, uten funn. Så kan det da fortsatt være angsten? Det kjennes ikke ut slik som det har gjort tidligere, for jeg føler ikke denne altoverskyggende panikken, men press i hodet, synsforstyrrelser, uvirkelighetsfølelse, tung pust mm har jeg likevel. Så da må det vel være angsten som har satt seg litt i kroppen?

Har slitt med angst i mange år. Det som har hjulpet meg er å trene på helsestudio, og lagt om kostholdet. Har også kuttet sukker og potetgull med 90% av tidligere inntak. Det har ikke bare hjulpet litt, men veldig. Mulig det er individuelt, men prøv! Ellers hjelper det med meditasjon. Prøv mindfulness appen.

"Godt" å lese at andre har like symtpomer som meg,- for det føles jo som om man lider av noe alvorlig....
Jeg fikk panikkangst for 4 år siden,- et vanvittig anfall så jeg trodde jeg skulle dø der og da.
Etter flere år med alt for store fysiske og psykiske belastninger sa kroppen brå-stopp.
Den første tiden var jeg livredd hele døgnet,- kunne våkne om natta og være helt fra meg av redsel.
Dagene visste jeg ikke hvordan jeg skulle holde ut.
Gikk på Sobril i over et år.

Etter behandling hvor jeg fikk løsnet på innestengt sorg, sinne, redsel, fortvilelse og andre negative følelser som hadde satt seg fast i kroppen begynte helingen, og nå er jeg mye bedre.
Men jeg har fremdeles angst i kroppen, men har lært meg å ikke være redd for den, har fått en helt annen kontroll.

Symptomer/plager jeg har nå i varierende grad.

Svimmelhet/ørhet,- følelsen av å være halvfull og ikke ha helt kontakt med kroppen eller det som skjer rundt meg.
Føler at jeg går på skyer/puter/flytebrygge.(Dette har jeg hver dag)
Bølger av svimmelhet/sug i kroppen,- særlig når jeg har lagt meg. Kroppen må liksom roe seg ned før jeg får landet.
During/øresus/summing i hodet som øker ved en stress-situasjon.
Uklar i blikket,- ting står ikke helt stille, slitsomt å fokusere/flytte blikket,- øynene henger liksom etter.
Hodepine og trykk/press i panna og over øynene.
Konstante plager i nakke og skuldre som også forsterker svimmelheten og problemene med øynene.
Hjertebank, ekstraslag, kraftige slag, hjertet jobber liksom litt for mye kjennes det ut til.
Har vært på legevakta flere ganger pga vondt i brystet,- som om noen strammer et belte rundt brystkassa og det gjør vondt oppover mot halsen. Tatt ekg og ingenting galt ble funnet noen av gangene.
Besvimelsesfølelse/følelsen av at kroppen skal kollapse.
Svakhet i beina og ellers i kroppen.
Uro i kroppen, føler for å hyle, rase, springe, gå løs på noe med slegge for å få ut innebygget frustrasjon og rastløshet. :P
Vanskeligheter med å være i store menneskemengder.
Problemer med å gå i butikken i frykt for å svime av/dø.

...for at dere kan vise meg at jeg ikke er alene om alle disse vonde og merkelige tingene. Jeg kjenner meg igjen i mye, men tenkte jeg skulle skrive noen av tingene som enda ikke har dukket opp:

- Er utrolig skvetten - skvetter av den minste lyd eller bevegelse
- Mareritt, enten våkner jeg hylende eller gråtende fordi drømmen har vakt så sterke følelser
- Føler meg utrolig liten i en stor, skummel verden. Det eneste som hjelper er å gjemme seg under dyna og vente til det går over.
- Følelsen av at jeg har noe vondt inni meg som jeg ikke får ut. Jeg pleier å gråte og hikste i et forsøk på å få det ut, og av og til begynner jeg å nyse eller hoste, fordi det virker mer effektivt- veldig rart.

Hilsen jente på 22.

Vet du,- 1student, det med å være skvetten har jeg også vært, grusomt. Nervene utapå kroppen.
Heldigvis er jeg mye bedre, men enkelte dager er jeg litt sånn enda.

Ja, dette er en fin tråd, man blir ikke så alene om det, og det normaliseres litt mer det man sliter med.
Det hjelper å vite at andre har det sånn også.....

Heisann Mann 27år. Her er noen av mine som kommer helt random.

-svimmelhet
-uro i kroppen, indre skjelving
-stikkende/verkende smerter i bryst og noen ganger armer
-kaldsvette
-kortpusthet og følelse av og ikke få nok luft
-passivitet i hodet, 0 tanker. ting står stille
-oppblåst
-følelse av å gå inn i seg selv og besvimmelse følelse
-rykkninger før jeg sovner, nesta som at kroppen føler den skal sovne inn.
-har også små smerter som kanskje varer noen sekunder i hele kroppen

Hmmmm..... når jeg leser det som mange skriver her så er det flere nøyaktig like symptomer som går igjen for de fleste, dette synes i hvert fall jeg tyder på en fysisk bakenforliggende årsak (sykdom/tilstand).

Jeg er redd for at angsten og problemene lett blir tilskrevet at det kun er en psykisk årsak, noe jeg tviler på stemmer 100% i mange tilfeller.

Det finnes i dag alt for mange ukjente faktorer som spiller inn på hjernen og kroppen, og legevitenskapen har ikke kommet på langt nær så langt at disse problemene mange skriver om her bare bare kan tillegges psykiske problemer.

Det må være noe vi blir påvirket av som spiller inn her, enten det er kjemisk påvirkning (luft/mat/drikke tilsetningsstoffer, bileksos etc.), ukjent virus (fullt mulig), kanskje borrelia-liknende bakterier, elektromagnetisk stråling (høres helt ko-ko ut vil mange si, men faktum er at en vanlig mobiltelefon 5cm unna hjernen stråler mer enn maksimalt abefalt strålingsverdi i hendhold til Post & teletilsynets strålingskalkulator: ICNIRP grense befolkning = 4,7 W/m². Med handsfree eller høyttaler-funksjon på og telefonen 30-40cm unna hodet så synker strålingsverdien til 5% av maksimalt anbefalt verdi.

Jeg er overbevist om at de neste 100 års forskning vil vise at dette som mange sliter med skyldes fysiske håndfaste årsaker, ikke at folk er psykisk syke. Kroppens kjemi bestemmer i stor grad hjernens funksjoner, angst, negative tanker og depresjoner kan meget vel være ett resultat av kjemisk eller annen ytre påvirkning på kroppen.

Vi skal ha dette i bakhodet, vi vet ikke på langt nær nok i dag til å finne ut av de egentlige årsaker til disse problemene. Hadde legevitenskapen visst det som vi ønsker den hadde, så hadde kreft, MS, ALS og altzheimer vært kurert. Det er det ikke, man vet ikke nok ennå.

La oss håpe framtidens vitenskap kan finne svarene.

Mvh
Hardhausen1

Jeg er en gutt på 28 år som bor i Danmark. Jeg har generell angst og sosial angst. Har hatt enkelte panikkanfall, og til tider vært veldig redd for døden og for sykdommer, spesielt kreft. men dette har gått litt over nå. Har hatt angst helt siden jeg var liten. Men har klart å fungere nogenlunde ved å anstrenge meg for å holde angsten på avstand. Men samtidig undertrykte jeg mange følelser, noe som har skapt problemer.

Symptomer:
fysiske:
- anspente muskler/sener. spesielt i hode, nakke, skuldre, hals og bryst.
- overfladisk pust
- mageproblemer
- eksem (kommer og går)
- sliten og trøtt
- får ofte stressreaksjon når jeg trener hardt
- kvalme (blir lett bilsyk, men jeg setter dette i sammenheng med angst. )
- våkner ofte opp med en følelse av stress (som om jeg nettopp har måttet løpe for å rekke et fly)

psykiske:
- tvangstanker og tankespinn
- konfliktsky
- utsetter å gjøre ting
- sosial isolasjon
- generell uro/klarer ikke slappe helt av
- konsentrasjonsvansker
- apati/tiltaksløshet
- ikke i kontakt med egne følelser
- uvirkelighetsfølelse
- redd for å knytte meg til folk og for nærhet
- prestasjonsangst
- høydeskrekk
- blir lett påvirket av hva andre sier og mener
- "nervøs blære"
- blir lett irritert over småting
- rastløs
- depresjon

For meg så har yoga og meditasjon hjulpet på de fysiske symptomene, og enkelte av de psykiske. Mens psykoterapi og kognitiv terapi har hjulpet på de psykiske symptomene. har også hjulpet å kutte ut kaffe og begynne å spise mer salat/mindre brød. Jeg har ikke brukt medisin, men har snakket med psykologen om å starte. inntil videre er jeg skeptisk.

Har hatt mine runder hos doktoren for å finne årsaken til ulike symptomer. Så det er beroligende at jeg kan kjenne igjen så mange av mine symptomer her som symptomer på angst.

Har mye av de samme syptomene som er sagt over her. Men opplever ofte en følelse av skuffelse over alt jeg ikke får til, sitter og tenker at jeg skulle ha ryddet det bort, skulle ha øvd til prøve, skulle gjort ditt og datt. Men så er jeg for sliten til at jeg klarer iog sette igang noe av det, så det blir til enn ond sirkel av frustrasjon. Noen andre som har det slik/evt. Tips?

Idakrissi,- kjenner veldig godt igjen det å være skuffa over alt man ikke får til.
Jeg personlig har måttet legge helt om tankegangen og fokusere på det jeg FÅR til.
Det har tatt tid, og det var ikke lett, men nå lever jeg godt med det.
Det jeg ikke får til i dag får jeg til en annen dag,- enkelt og greit.(Selvfølgelig er det ikke alt som kan utsettes, det vet jeg jo.)

Hvis du får til det blir det lettere. :)
Lykke til.

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Kjenner ofte på det selv.

Andre ting som kommer med angsten er uro i magen, skjelving, svimmel, er også noen ganger at det føles som at jeg mister følelsen i beina.

Hvis jeg har ett panikkanfall på vei kjenner jeg først prikking i håndflatene som flytter seg ut i fingertuppene, så tetter halsen seg til og jeg får følelsen av å ikke klare å puste før alt blir tåkete rundt meg.

Dette går over når jeg har kommet meg vekk fra situasjonen jeg er i/klart å kontrollere pusten.

Mere "langvarige" symptomer er som følgende (må vel sies at jeg er under utredning for bipolar2, dermed er noen av symptomene motsigende)

Følelse av konstant nedstemthet
Panikk for å møte andre mennesker, må alltid kikke meg over skuldra
Låser meg selv inne
Føler meg helt tappet for energi, sover gjerne hele døgnet (dette er når jeg er deprimert)
Veldig energisk, ingen behov for søvn/sover lite
Dårlig matlyst, orker ikke spise
Indre uro/klump i magen
Hodepine
Vil involvere meg i mest mulig, gjerne gjøre 1000 ting på en gang (dette er når jeg har en "opptur")
Rastløshet
Sinnsykt søtsug

Dette var vel det jeg kom på nå, får heller redigere hvis jeg skulle komme på mer

Så at en her spurte om hvordan dette med klump i halsen føltes. Jeg har lest en del om det, og det kalles faktisk "Globulus". Selvfølgelig medfører dette for meg at jeg har kreft i halsen, men jeg ble trøstet av dette jeg leste på en dansk side: "I ekstremt sjældne tilfælde kan en klump i halsen også skyldes en (evt. ondartet) svulst. Det er dog sjældent, idet symptomerne for svulster i halsen almindeligvis er anderledes (typisk vægttab, smerter, synkebesvær, blødning osv.)."

Ok - så det er kun i ekstremt sjeldne tilfeller at klump i halsen er kreft, da slapper jeg i det minste litt av ...

Hos meg arter det seg følgende:

- en slags "brusklyd" når jeg svelger, ikke alltid, men mest om morgenen
- noen ganger er jeg veldig irritert i halsen, seig eller tørr, kan og hoste av dette
- konstant oppmerksomhet på halsen til tider
- føler mange ganger at jeg har hele svelget fullt av seigt slim jeg ikke helt får svelget
- utløses ikke av spesielle hendelser
- dess mer jeg gir det fokus, dess mer merker jeg det
- legen har kikket i halsen flere ganger, nå skal jeg til spesialist ...

Det hele begynte med et panikkanfall mens jeg lå på sofaen hjemme. Fikk "strømninger" gjennom hele kroppen, hjertebank, hele kroppen ristet, fingrene mine ble blålig, hårene reiste seg på hodet, tåkesyn, fikk helt panikk og reiste på legevakten. Dette kom etter en lang periode med mye stress.

Etter denne dagen kom det hyppig hver eneste dag. Kunne våkne om natten med full panikk. Gikk hele tiden med et press i mellomgulvet og uvel i kroppen. Gikk ned 9kg på en mnd. Fikk hjelp i form av kognitiv terapi i starten.

Nå snart et år etterpå er jeg blitt mye bedre. Men er fortsatt ikke angstfri. Går for tiden i gruppeterapi og har ikke lenger angst hver dag. Nå kommer det og går. Har det ca 2-3 ganger i uken noen ganger mer og noen ganger mindre. Mine symptomer nå er:
-hjertebank
-uvel ved fysisk aktivitet blir skjelven, høy puls, pulserer i hele kroppen, svak i hender
-tåkesyn
-gåsehud/frysninger fra rompa og ned i bena
-press i mellomgulvet
- svimmelhet
-muskelsmerter forskjellige steder
-dødsangst
-tankekjør Ift alvorlige sykdommer

Hei,
jeg vet ikke om det jeg føler er relatert til angst, eller om det er utelukkende depresjonen som taler. Jeg plages med følelsen av konstant dårlig samvittighet, dette utspiller seg i form av vondt i magen (eller klump i magen om du vil), og en trykkende følelse i brystet. Dette er utrolig ubehagelig. Konsentrasjonsvansker følger med, og jeg sliter med å utføre jobben min uten avbrudd. Glemmer lett og "mister tråden". Det er vanskelig å motivere seg for jobb når man ikke føler mestring i det man gjør, tross gode tilbakemeldinger fra kollegaer. De bare preller av og jeg graver meg ned.

Jeg savner forum for depresjon her på sidetmedord. Noen som har tips til slikt forum, evt en levende tråd man kan bruke?

Hei Jeg har ikke slitt sånn som jeg har gjort i det siste men ser meg mye igjen her inne
Symptomer
Hode pine
Skjelving
Leamus i venstre øye
Tåke syn i venstre øye
Smerter i knær ryggrad og armer og mellomgulvet
Prikking og nummenhet i annsiktet mest over leppen og litt på haken Rart med det og dette kommer for det meste på venstre side
Både treig og hard mage
Lite søvn lett hissig og lei meg
Tungpust
Lite matlyst
Tisser en den o
og en god del annet

Jeg sliter med dødsangst og tror det er noe galt med meg hele tiden. Har en del av de samme symptomene som dere. Men sliter mest med at jeg på en måte kan se at det er ting på kroppen som ikke stemmer og har vært sånn før. Litt vanskelig og forklare liksom. Det føles som om at ansiktet har blitt mindre og at brillene mine har blitt større en dem var. Og har en følelse av at øyne har forsvinner lengre bakover, Og når jeg ser på meg selv så virker synet som om at jeg ser ting mere forstørret. Jeg er nærsynt. Men er det ikke sånn at angsten kan gjøre noe med synet? Er det flere som har opplevd dette? Har vært hos legen og tatt masse blodprøver, og alt var helt fint.

Mann 43 år med Ptsd - plages mest med kvalme, kvelningsfornemmelser og problemer med å spise, maten låser seg fast i halsen, brystet, lav puls og lavt blodtrykk, høy puls ved panikkanfall( ikke så ofte), sliter mest med den konstante angsten, frykten som er der hele tiden.
Kan vel kanskje ligne litt på det samme som de med helseangst/dødsangst.
Er nok litt redd for at jeg har fått blodpropp i lunger da det er det som gir lettest forklaring til kvelningsfornemmelsene, selv om det helt klart er forbundet til at jeg har blitt kvelt. Litt redd for å besvime, da det har skjedd ett par ganger.

Fremstår som meget rolig og trygg men er ett kaos innvendig.

Har vel en del flere vage plager også og "dør" jo hver kveld når jeg legger meg, sovner vel av utmattelse de fleste gangene.

Mine symptomer:

- problemer med og svelge
- halsen føles trang og stram i huden
- spenninger i kjeven
- hodepine
- kvalme
- svimmel/uvirkelighetsfølelse
- rykninger/ukontrollerte bevegelser
- pustevansker
- diare
- urolig og ukonsentrert
- stressa
- irritabel og fort sur

er vell flere som jeg ikke kommer på nå. Sliter med helseangst
har vell 'hatt' hjernesvulst, brystkreft, halskreft(det er noe jeg tror jeg har nå..) , magekreft, livmorhalskreft, munnkreft, redselen for å plutselig bli blind.. osvosv .. har endelig kommet meg til psykolog, så håper på og blir bedre. må jobbes hardt, å det vet jeg.

Hei har slitt med helseangst og angst for katastrofer og krig i over et år nå. Jeg er 14 år gammel gutt og har ikkje hatt en bra fotid. går til BUP.

Mine symptomer er:
Leamus
kvalme
hodepine
spenningshodepine
trykk/stikking/lynfølelse i hodet
spenninger
muskelknuter
vondt i muskler
vondt i nervene
sliten i øynene
stiv nakke
løs/treig mage
tørr hals
uvirkelighetsfølelse
ut av kroppen følelser
svimmelhet
slapp
sliten
trøtt
dirring(spess i føttene)
muskel rykninger over alt av og til.
vondt i brystet
det kommer fler og fler

Har traumer osv. Det er litt godt å vite at andre har det samme så eg vet eg ikkje har noe sykdom. men eg har liksom "hatt" hjerteinfarkt, hjerneblødning, hjerneslag, blodpropp, kreft på mange steder, ebola, og noen flere (har ikkje hatt det men liksom trodd det)

Kunne trengt noen å snakke med om det, kanskje på facebook eller her..

Rastløshet, og migrene

Jeg er en jente på 23, og jeg ble diagnosert med sosial angst da jeg var 15 år. Noen år senere ble jeg også diagnosert med klinisk langvarig depresjon og OCD.
Mine symptomer ved angst:
- Urolig/rastløs.
- Hjertebank/uregelmessig rytme/kjennes ut som om det hopper over flere slag.
- Brystsmerter, vanligvis på venstre side.
- Nummenhet/prikking i hender og føtter.
- Skjelvinger.
- Høy puls.
- Pustevansker: føler at jeg ikke får puste eller puster så fort at jeg får for mye oksygen til hjernen og holder på å svime av - da er pose å puste i et godt hjelpemiddel.
- Svimmelhet/ørhet - kjenner at det bølger rundt meg/kjennes ut som om jeg står i en heis eller på en båt.
- Uvirkelighetsfølelse.
- Negative tanker/katastrofetenking, type: "jeg kommer til å dø", "jeg får hjerteinfarkt/slag" eller "hjertet mitt kommer til å stoppe".
- Søvnproblemer: får ikke sove eller er redd for å sove.

Andre symptomer/tegn på angst og depresjon er at jeg ikke vil ut av huset, ikke er sosial, ikke er flink til å ta vare på meg selv, ikke kjenner stort av følelsene mine annet enn redsel, uro og rastløshet.

Jeg liker denne tråden, det hjelper å vite at jeg ikke er alene, og at det er andre som har de samme symptomene som meg.

Hei.

Til dere som har skrevet symptomer som dirring/vibrering og leamus, spesielt i ben - noen som opplever dette gjennom hele dagen?

Jeg sliter med angst, og da spesielt helseangst. Har nok hatt det siden jeg var rundt ti år gammel, men det var først da jeg fikk barn det virkelig ble ille.

Jeg prøver å styre unna alt på nett som har med fysisk sykdom å gjøre, men dessverre klikket jeg meg inn på en artikkel der bl.a leamus var beskrevet som et symptom på alvorlig sykdom (men dette behøver ikke å være tegn på sykdom eller angst). Dagen etter hadde jeg leamus, selvfølgelig. Etter dette har jeg vært sykt fokusert på bena mine og kan kjenne både kribling, dirring/vibrasjoner, prikking, korte elektriske støt. Hver dag, spes når jeg er i ro.

For meg blir angsten forverret ved stress og her er resten av mine symptomer:

- Generelt engstelig for alt som kan gå galt, hva andre føler, tenker, redd for å bli mistenkeliggjort, gjøre noe galt, velge feil..
- Katastrofetanker (barna blir kidnappet hvis de går alene, er kidnappet kanskje om de er litt sene hjem, de drukner om de drar i svømmehallen, setter noe i halsen, henger fast hetten i et tre når de klatrer, terrorister på bussen, på kinoen, heisen stopper og alarmknappen virker ikke, normale kroppslige signaler er tegn på alvorlig sykdom osv osv).
- Tankene om katastrofer, sykdom, blir påtrengende og jeg rives mellom å lytte til magefølelsen og å erkjenne at det er angsten. Glemmer det når jeg er på jobb, eller opptatt med barna, aktiviteter, men kommer så fort jeg har tid for meg selv.
- Vansker med å slappe av pga tankene.
- Blir irritert og sint, mindre tålmodig fordi jeg rett og slett er livredd. Vil være i fred, selv om det å bli engasjert i noe annet kan trekke meg ut av tankekjøret.
- Orker ikke snakk om sykdom, katastrofer.
- Leter på nett for å berolige meg selv, men ender gjerne opp med det motsatte...
- Konsentrasjonvansker
- Trang hals. Klump i halsen. Kveler gråt.
- Svelgevansker når jeg begynner å tenke på at man svelger.
- Vanlige lyder gjør vondt i øret, jeg hører at de er lave, men følelsen er som om de er skadelig høye.
- Kortvarig tinnitus, men alltid redd det ikke skal slutte.
- Følelse av å snakke utydelig (det er bare jeg som opplever det, andre merker ikke dette)
- Kvalme
- Svimmelhet
- Høy puls
- Smerter i bryst - har kun opplevd dette et par ganger, dro på legevakten én gang og ingenting var galt.
- Tørr i munnen.
- Tunnellsyn og besvimelsesfølelse, vansker med å puste, følelse av å bli lammet i armer og ben når ytre påkjenninger har vært store, f.eks dødsfall i nærmeste familie.
- Flekker for øynene.
- Smerter i mage/underliv.
- Hyppig vannlating, spes når jeg skal sove
- Tungen er oppi ganen, anspent.

Sikkert fler, men dette var det jeg kom på. Alt har kommet og gått, og det meste blir borte så fort jeg klarer å engasjere meg i noe annet/ bli distrahert.

Mestring:
- Da jeg var ung hadde jeg div tvangshandlingsritualer som lettet på selve angsten, spes i forbindelse med situasjoner jeg ikke hadde kontroll over og som jeg hadde katastrofe tanker om. Men det gir kun kortvarig følelse av kontroll/mestring.
- Alkohol gjør at jeg slapper mere av, mindre redd, føler mindre, gir mer f***, de fleste "symptomer" blir borte da. Men, dette er for det første ikke sunt, for det andre blir ikke dagen etterpå nødvendigvis bra, snarere tvert imot.
- Være opptatt, på jobb, med andre aktiviteter, men vanskelig å finne en god balanse fordi jeg også trenger hvile..
- Samtaleterapi har hjulpet meg veldig. Dessverre pensjonerte terapeuten min seg og jeg har ikke funnet noen ny enda.
- Trening -riktig trening gir fantastisk effekt. Må være ukentlig, i alle fall ikke føere uker mellom hver trening. For meg er dette kondisjonstrening hvor jeg tar meg helt ut, til jeg nesten ikke kan stå på beina. Og, det må være gøy!
- Lese denne tråden!
- Virkelig tro på å gi f***, glede meg over at jeg lever og egentlig har det trygt akkurat nå, sette pris på det jeg har rundt meg uten å tenke på det som har vært eller kan skje!

Tusen takk for en fin samtaletråd som gjør det mulig å dele erfaringer og ufarliggjøre symptomer som er vanlige ved angst!

- Hjertebank

- Svimmelhet

- Følelsen av å dø, bli syk, besvime

- Uvirkelighetsfølelse, varer ca 1t under panikkanfall. Nå har jeg hatt det konstant i 1uke

- Rastløshet

- Klump i halsen, både "øverst" i halsen og press ved strupekulen ( tror jeg det heter). Der var dette som utløste angsten min for 6 år siden, fortsatt like redd

- Svelgevansker, spesielt sammen med andre mennesker, resturanter går ikke, kan gå bra på pauserommet på jobb.

- Redd for å glemme hvordan man svelger, kan svelge uendelig mange ganger, men like redd for å glemme det

- Følelsen av å bli kvalt

- Klarer ikke sitte rolig med armer og bein

- Press i brystet / hogger til i brystet

- Diaré, skikkelig irriterende på jobb og i andre sosiale sammenkomster

- Skikkelig mange rare former for hodepine, stikker til i hodet, press i hodet, viste ikke at man kunne ha vondt på så veldig mange forskjellige steder i hodet

Disse symptomene kommer hele dagen, noen få pauser iblant og noen bra dager. Men begynner å bli sliten og lei det med hjertet. For med engang det er noe "rart" der, så slår angsten inn

+ helseangst, så mye vondt div steder i kroppen, men er bare 23år, vært hos legen og sjekker det meste, så ingenting galt, vare angst

Bra tråd :)
Har nylig fått angst og er ny på denne siden.

Symptomer jeg har er:

-svimmelhet
-svelgvansker og ekkel følelse av klump i halsen
-hjertebank
-uro
-press på hodet
-nummenhet/prikking i ansiktet og hender
-søvnvansker
-redd for alvorlig sykdom/helseangst
-rykkninger i armene
-pustevansker(glemmer å puste med magen)

Noen dager er varer det fra morgen til kveld.

Hei du. Når du fikk disse vibrasjonene, prikkingene og leamusen - hadde du det hele tiden? Jeg har det hele tiden gjennom hele dagen og har hatt det i snart 2 uker. Hadde det også i en periode før jul, men så roa det seg. Fint om du kan beskrive litt mer detaljert, det hadde jeg satt veldig pris på :) Hadde du det i hele beinet, leggen, foten?

Har det litt her og der i føtter, legger og lår, men mest i leggene.

Jeg har inntrykk av at det kommet når jeg tenker på det, og det gjør jeg veldig mye, tanken om det er påtrengende. Jeg venter liksom på det, kjenner etter. Så da kommer og går det gjennom hele dagen, litt ettersom hvor opptatt jeg er av andre ting.

Opplever du noen gangee nummenhet enkelte steder?

Ja, tærne og føttene, og da er de gjerne iskalde selv om jeg er i innetemperatur og godt kledd. Det går over om jeg beveger på dem eller masserer. Eller hvis angsten gir seg da :) Dette kommer gjerne i spes stressende situasjoner, eller når angsten er sterk.

Jeg fikk mitt første panikkanfall (eller angstanfall, vet ikke om det går under panikkanfall for jeg fikk greit puste), for noen dager siden, ble jeg helt nummen fra topp til tå, svimmel, følte bena skulle svikte under meg, pulsen skyhøy, det gikk heldigvis raskt over.

Kjenner til den følelsen. Men kan du også bli nummen i foten uten at du har panikkanfall? Var forresten hos nevrolog. Han gjorde klinisk undwrsøkelse og mente jeg ikke skulle tenke på ms. Men likevel lurer jeg; hvorfor dirrer det fortsatt i bena mine? Hvorfor er jeg nummen på ett punkt oppå foten og av og til på ryggen? Sp lei så lei. Kan dettd være psykisk? Jeg kjenner det jo virkelig! Av og til kan jeg føle at kroppen min også dirrer. Tror ikke dette er synlig utenpå.

Ser her på alle angsttilstander man kan ha. Har jobbet meg ut fra: - tunnnelsyn, selvmord,dårlig appetitt, . Brukt lykkepiller som ethvert bare ble vondt og vanskelig, står idag igjen med sosial angst som gir meg store anfall og uten kontroll på kroppen og maven. Hadde ikke greid meg uten en god mann, og se at han trenger pustepauser han også. Har gått i terapi i 2år, trodde at å gå inn ifølelser skulle gjøre trikket, men tankekjøretoverkjører alle gode intensjoner. Hilsen en som fremdeles sliter etter 7år.

Jeg tror man er naturlig nummen oppå fotbuen, alt etter hvor høy bue man har. Jeg har også vært ekstremt fokusert på det punktet for noen år siden, så forsvant det da andre ting plaget mer :p

-vondt i skulder
-vond nakke
-vond hofte
-vondt i føtter
-leamus i føttene å lårene i 2 år i strekk
-rart syn, ser flekker å hårballer på høyre øye
-vondt i bryste til tider
-hjertebank
-konstant på vakt!
-mye hodepine
-mye sint og irritert
-GUUUUUD ER SÅ LEI.
er jo ikke derfor man har bli født, for å gå å være livredd for å dø?

Vondt i muskler,rykninger i musklene (Leamus)Trykk i brystet.Problemer med å svelge.Sorte prikker som danser i øynene.Dovner bort i armer å ben.En går rundt å er på vakt alltid å kjenner etter på nye symtom.Er ett sant helvete,å ønsker ikke min værste fiende dette.

Kaldsvetter, blir svimmel, veldig kvalm og noen ganger kaster jeg opp. Blir rastløs, klarer ikke sitte stille og fikler med ting, har jeg ikke noe å fikle med så klyper jeg meg selv. Får en overveldende følelse av at jeg er sliten- som om jeg nettopp har vært på løpetur. Er angsten veldig ille eller er utløst på grunn av krangling med noen veldig nære familiemedlemmer f. Eks, er det ofte at tankene om at jeg ikke orker Alle følelsene og at de rundt har det bedre uten meg kommer.

Jeg klarte å glemme passordet mitt så måtte opprette ny bruker. Ikke lett å holde hodet klart når man er midt i en angstperiode :)

Jeg har i alle fall vært nummen både her og der, men har aldri tenkt på det som noe symptom på noe alvorlig og derfor har jeg vel ikke tenkt spesielt på det. Det har kommet og gått.

Om det er psykisk eller somatisk kan jeg ikke si noe om. Kanskje er det en kroppslig reaksjon på psykisk stress. Kanskje er det kun noe man innbiller seg. Kanskje er det helt normalt for kroppen, men man blir bare plutselig var på det. Uansett så tenker jeg at det at det går over er et godt tegn. Uten at det motsatte behøver å bety at det er noe alvorlig galt, i de fleste tilfeller ikke, men da kan det være greit å forhøre seg med lege eller spesialist. Synes jeg da :) Og du har jo vært hos nevrolog, og fikk vite at det ikke var noe galt.

Min erfaring er at kroppen påvirkes av stress og angst. "Symptomene" jeg har hatt er veldig virkelige, men jeg har erfart at de går over. Defor bekymret de meg ikke mer. Men det er gjerne ikke før jeg har erfart at de går over, eller at jeg har fått de undersøkt jeg klarer å slå meg til ro.

Jeg skjønner så godt at du er lei. Det å bekymre seg, være redd, er utmattende.. Håper du klarer å slå deg til ro med det nevrologen har sagt til deg, de er tross alt spesialister.

Hilsen Nordavind84

Hei.
Mann 28

-Uvell
-Smerter i bryst og mage regioner (storm i vannglass følelse)
-Fryser, føler nesten jeg skal fryse ihjel.
-Hjertebank
-Høy puls
-Alarm modus
-tankekjør x 1000 krisemaksimerer alt
-vondt i hodet
-gråter når jeg blir spurt hva som skjer
-kvalm
-mister matlyst
-uvel mage
-klarer ikke og planlegge, vil helst ligge i ro

Utmattet av stress og på vei til en depresjon?Og delvis angst?Hvilken situasjoner utløser angst?Sosialt,situasjonsbetinget,angst for å miste kontroll og styring på dit egen hverdag?Hvordan tenker du å sette i gang hvilken enkel tiltak for å minske det?Selv med hjelp utenfra ..må man gjøre en del enkle forandringer i rett vei...til bedre hverdag og det er bare du som må jobbe iherdig med det..Lettere sagt en gjort men viktig å være bevist på det og jobbe med seg sjøl og akspetere hver dag med opp og nedturer og få hjelp eller gruppeterapi?Masse lykke til...det er naturlig inland at vi møtter veggen..man må stole at det finnes en vei ut av det...for det finnes alltid..Klem og stå på!:):)Vi alle har egne kamper i livet..og troa på at det er lys i tunnelen..prøve se det ...og å føre seg sakte og sikkert i lyset..er løsningen...

Veldig deilig å kjenne seg igjen i mye av alt det som er skrevet. Spesielt det angående hjertet. Jeg har kjent masse på det i to år å ikke fått høre en eneste gang at det kan være angst. Vært masse hos leger å psykolog som ikke kjenner igjen noe av de hjerte symptomene jeg beskriver.