Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

øyekontakt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

øyekontakt

jan 3 2013 - 22:26
hei!
jeg har store problemer med å se på folk når jeg snakker med noen. med venner går det greit. men er ofte jeg ser ved siden av de, og ikke øyekontakt. jeg synes det er så ubehagelig. og får utrolig mye angst av det. det er værst om jeg må se på en person som jeg ikke kjenner så godt. eks når jeg er i samtale med behandleren min, så ser jeg ned hele tiden, ser ned på gulvet. har vell aldri hatt øyekontakt med henne. ser jeg et bilde av to stk soms er på hverandre må jeg snu meg bort, og får angst. får skikkelig vondt inni meg. og svimmel o.s.v. i samtalen i dag. så fikk jeg beskjed om å se meg rundt i rommet, og bare det er vanskelig, det å løfte blikket og se halvveis opp på veggen er nesten umulig. også sa hun at jeg skulle se på henne. når hun sto forann meg. jeg klarte det ikke. var full av angst. og etter lang tid, fikk jeg blikket opp til halsen hennes, og det var greit. det er så ubehagelig. jeg har ikke engang øyekontakt med foreldrene mine når jeg prater med de.

er det noen som har opplevd det samme, og som kanskje kan gi meg noen råd om hvordan jeg skal klare å heve blikket? noen lure ideer. ikke bare at jeg må jobbe med det. for det veit jeg jo, men jeg sliter så mye med det. og får så mye angst. og resten av dagen er ødelagt etterpå. slik som i dag, så jobbet jeg jo med det, og hun sa at jeg skulle gjøre det, og oppmuntret meg veldig mye på det. og hun så jo at jeg jobbet, og jeg prøvde mange ganger. og skulle så gjærne ønske at jeg klarte det. men jeg veit ikke hvordan. jeg hater det. noen som er i samme båt, og som kanskje kan gi meg noen tips om hvordan jeg skal klare øyekontakt? eller i hvertfall se på personen jeg snakker med. og ikke på gulvet forann meg.
Avatar

:)

jan 4 2013 - 22:20
Jeg sliter også forferdelig med å ha øyekontakt med folk, men jeg får ikke direkte angst av det, jeg synes bare det er ubehagelig og vanskelig. Slik som deg, så går det greit med venner for meg også.

Jeg vet ikke hvorfor jeg har det sånn. Det begynte for en del år tilbake, eller, det var i alle fall da jeg ble oppmerksom på det selv og følte at det var et problem. Da ble problemet imidlertid større en periode, og jeg klarte ikke se vennene mine i øynene heller, men det bedret seg etter kort tid. Den siste tiden nå, så har jeg møtt og må forholde meg til ganske mange nye mennesker. Dette er ikke mennesker som skal bli venner, men jeg skal ha kontakt med dem i mange år fremover. Når jeg snakker med dem, så ser jeg alltid ned i gulvet, ikke bare med blikket, men med hele hodet, jeg står altså med bøyd nakke hele tiden. Det er veldig pinlig! Noen få ganger klarer jeg å opprette blikkontakt, men det varer bare et sekund.

For min del tror jeg det bare er en øvingssak. Jeg må bare øve meg på å se på dem. Det pleier å bli bedre når jeg blir kjent med folk. Jeg har ingen andre konkrete råd enn det. Jeg får det til å høres enkelt ut, men jeg vet jo at det ikke er enkelt! Så, jeg skjønner godt hvor vanskelig det er for deg. Du er i alle fall ikke alene om å ha det problemet.

En liten artig ting jeg har fundert på er hvor folk ser på meg når jeg bare stirrer ned i gulvet. Noen som kan fortelle meg det? Søker dere blikkontakt?
Avatar

øyekontakt

jan 4 2013 - 23:16
Jeg har det litt som CinderellaMan, jeg får ikke direkte angst av å se folk inn i øynene, men jeg føler sterkt ubehag og øynene mine glir vekk av seg selv, det krever endel konsentrasjon å se folk inn i øynene på en normal måte. Jeg står også ofte med nakken bøyd eller ser en annen vei, har kanskje noe i hendene å holde fokus på og fikle med. Øvelse gjør mester og man blir flinkere av å øve seg på å se folk inn i øynene. Jeg øver meg ofte på de som sitter i kassa på butikken, det er et kort møte som raskt er over og ganske ufarlig. Et juksetriks jeg har lært meg, når det blir for ille, er å se på vedkommendes øyenbryn eller ha fokus midt i mellom øynene på folk. Da ser det ut for vedkommende som om jeg ser de inn i øynene eller skjeler litt. Jeg har slitt med å ha øyenkontakt med folk så lenge jeg kan huske og klarer bare det naturlig med noen få personer som står nær.
Hvis jeg har mye angst en dag blir det helt umulig å se folk inn i øynene. Jeg føler meg som en løgner eller bedrager, som later som om jeg har det bra når folk spør eller snakker til meg.

Jeg lurer også ofte på hva folk ser på når jeg ikke ser på de, og om de leter etter øyenkontakt. Og hva tenker de? Ofte så er jo det å unnvike øyenkontakt forbundet med uærlighet eller å være veldig sjenert. Jeg er innimellom litt for bevisst på at folk kan dømme meg fordi jeg ikke ser de i øynene når jeg snakker med de.



Avatar

tror

jan 5 2013 - 00:14
Tror det er mer en dameting det der med at en er uærlig og veldig sjenert om en ikke ser folk i øynene.
Avatar

tusen takk :)

jan 5 2013 - 11:42
tusen takk for gode svar alle sammen. det er jo litt slik at det er en høffelighetssak, om en har øyekontakt, så er det jo mye lettere å prate med en person. det er jo ikke bare en damegreie, om du står å snakker med noen, og de ser en helt annen vei, virker de jo totalt uinterisert, og du har jo ikke så veldig lyst til å prate med vedkommende? ihverfall tenker jeg slik med venner og slikt.
når jeg eks er til samtale på dps så ser jeg ned i gulvet, med hele hode, og det har jeg jo alltid vært bevist på. det er da spessielt når jeg prater med folk som skal hjelpe meg. eller folk som har større autoritet enn meg. slik som psykologer og slikt. men også lærere. kan ikke se de i øynene. har heller ikke øyekontakt med foreldrene mine noe særlig. eller mennesker jeg ikke kjenner så godt. mens de nærmeste vennene mine kan jeg kan litt øyekontakt med, men da ikke i mange sekundene om gangen. og det spørs veldig hva vi snakker om. er det skoleting, og de er flinkere enn meg, og jeg føler meg dom som ikke veit slikt. da blir jeg veldig flau, og klarer ikke å ha øyekontakt lengre. så det handler vell mye om selvtillit også det med blikkontakt. så kanskje det blir bedre, om selvtilliten hadde blitt bedre?
Avatar

øyekontakt

jan 5 2013 - 16:01
Hei stairintheheart. Jeg er ikke enig med deg at det er en dameting at man tenker på uærlighet eller sjenanse når det gjelder å unngå øyekontakt. Når man lyver vil øynene se vekk av seg selv, ofte til siden og litt opp (til høyre om jeg ikke husker feil). Det krever mye øvelse og bevissthet på seg selv om man skal klare å kontrollere kroppspråket sitt. Ca 80% av kommunikasjonen mellom mennesker består av kroppspråk og ca 20% består av tale. Det er bare det at de fleste ikke er bevisst på det og den kommunikasjonen vi har igjennom kroppspråket foregår stort sett ubevisst. Det finnes mange bøker om emnet og kvinner og menn er ikke vesentlig forskjellige når det kommer til dette.

Om man ser vekk når man prater, vil de færreste tenke at; Nå lyver h*n. Men det er stor sjanse for at de vil få en følelse av at noe ikke stemmer eller en følelse av at de ikke helt kan stole på den som ser vekk hele tiden. Hvis man utstråler sjenanse, blir man lett sett på som svak eller til og med kjedelig. Det er ikke det at folk flest tenker dette bevisst om de som unngår øyekontakt. Det blir mer som en litt ubevisst "magefølelse-reaksjon" på kroppspråket.

Avatar

enig

jan 5 2013 - 16:10
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. :) tror du traff hode på spikeren der kakemonster. (Husker ikke helt nicket ditt) :)
Avatar

hei

jan 5 2013 - 16:28
jeg prøver noen ganger se folk som skremmer meg i øynene for å vise det motsatte jeg, og da skjelver jeg plutselig litt mindre. har et par ganger møtt en eks som overser meg helt, han klarer ikke se på meg? han var litt dust mot meg.. håper det betyr han skammer seg hvertfall!
Avatar

:)

jan 5 2013 - 18:03
Jeg sliter litt med det samme, det gjelder spesielt folk jeg ikke kjenner eller folk jeg føler meg truet av, eller hvis de er flere enn meg. Det skjer gjerne når jeg føler meg usikker eller når noen konfronterer meg med noe.

Første gangen jeg la godt merke til det var i fjor, da jeg bodde i ett borettslag og to stk fra styret gikk rundt å informerte om ting. Så kom de inn i leiligheten min og kikka rundt seg, samtidig som de konfronterte meg med noen ting jeg måtte fjerne fra fellesrommet. Bare det lille der gjorde at jeg følte meg "angrepet" og jeg klarte å holde på øyekontakten og blikket begynte å "skjelve". Og da følte jeg meg bare enda dummere..

Jeg har vel ikke noe tips, personlig tror jeg det har med selvtillit å gjøre. At man må jobbe for å få ett bedre selvbilde, også går alt dette med angst og blikkontakt over etterhvert. Når man blir opptatt med andre ting, tror jeg ikke man tenker så mye på det.. :)
Til forsiden