Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

ønsker kontakt med noen med sosial angst og ensomhet....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

ønsker kontakt med noen med sosial angst og ensomhet....

nov 24 2012 - 22:41
Hei... om det er noen med sosial angst, eller bare er ensom og vil snakke, så hadde det vært hyggelig...
hadde vært fint å snakke med noen som forstår åssen det er..

alle andre er selvfølgelig også velkommen til å skrive her.. men ønsker også noen som sliter med noe av det samme.

Avatar

Hei : )

nov 25 2012 - 10:07
Jeg sendte deg en venneforespørsel jeg : )
Avatar

forespørsel godtatt:)

nov 25 2012 - 14:18
takker:)
Avatar

:)

nov 26 2012 - 13:59
noen flere med sosial angst som gjerne vil snakke?
nå som det nærmer seg jul å all ting:)
Avatar

:)

des 10 2012 - 10:41
sender deg en forespørsel jeg å:)
Avatar

:)

des 12 2012 - 18:42
takker:)
Avatar

Sosial angst

des 12 2012 - 23:40
Jeg har blitt veldig folkesky det siste året. Spesielt de siste månedene. Jeg kvier meg for å dra ut og være med folk, og skal jeg omgås noen må det helst være nærmeste familie. Nå har jeg mannen min jeg bor med, så helt ensom er jeg ikke. Men jeg kjenner ofte på ensomheten i løpet av dagene selv om. Han jobber jo og sånt, så jeg blir sittende mye alene. Jeg føler også jeg mister vennene mine fordi jeg tar så lite kontakt.

Men det går bare ikke å være sosial. Jeg vil virkelig ikke. Kjenner det stikker lang t inni meg når jeg tenker på det. Og det gjør meg veldig ensom. Man trenger jo å ha et nettverk rundt seg...

Har du noen rundt deg du kan være med, eller er du helt alene?
Avatar

:)

des 13 2012 - 17:50
jeg skjønner...


skjønner åssen du har det.. ikke no artig følelse..
en må nesten bare presse seg ut i ting og tang skal man komme noe vei med sosial angst...
og ha en støttespiller kan hjelpe mye.. nå har jo du en mann, og får du støtte derfra er du heldig. for det er det ikke alle som får. mange sitter helt aleine..

nei er ikke aleine, men må jo pushe litt ekstra for å beholde venner osv.. er jo mye vanskeligere for meg enn andre som ikke har det sånn.

men tar alt med et smil, da kommer mann lengst:)
Avatar

.

des 15 2012 - 20:10
Ja, jeg er heldig som har mannen min :)

Forstår godt det er vanskeligere for deg. Det er ikke noe enkelt å sitte med sosial angst i det hele tatt.
Avatar

Hei

jan 2 2013 - 00:04
Vet hvordan det er å sitte helt alene med sosial angst, uten å kunne prate med noen om det. Fordi det virker som om at når man åpner munnen og skal si noe om det, så blir det feil fordi de andre ikke forstår hva du snakkes om.

Sosial angst dreper så mye av et menneske, og ødelegger en, vennskap, familieforhold og så mye mer som man kan dra nytte av i livet.

Håper virkelig det at du klarer deg, og får til å pushe deg litt ekstra for din egen del, for det er den eneste måten man kan komme seg igjennom det på. :)

Har sittet mange ganger selv og tenkt, og følt og alt det om angsten og ensomheten både ellers i hverdagen, og i høytiden fordi man føler at man ikke er der for andre og man er ikke god nok. Har vært igjennom en laang prosess for å bli bedre, men jeg kjenner det at det ikke er alltid slik det virker som selvom det kan se slik ut :)
Avatar

Takker for svar!

jan 2 2013 - 00:14
mm, det er helt sant... godt å høre at det er andre som har det sånn også... hjelper å prate med noen i samme situasjon, for de vet hva du snakker om :)

Ja det ødlegger en god del.... er det som blir slitsomt.. for du dytter nesten alle vekk fra deg...
ja jeg klarer å pushe meg langt, gir ikke opp.

har du det noe bedre nå da? har den lange prosessen hjelp deg no?
håper du har det bra i hvert fall.:)
Avatar

:)

jan 2 2013 - 01:04
Det er bestandig godt å prate med noen som sitter i samme båt som en selv, for som du sier, de vet hva du snakker om, og vet hvordan det er. Selv om man kan sitte å prate med venner og slikt, så blir ikke det det samme fordi de ikke forstår din situasjon som du har og sitter godt plantet i.

Det er bra at du ikke gir opp! :) Gir man opp så havner man enda flere steg bakover enn det man trenger for å komme seg videre og kanskje hjelpe seg selv enda mer.

Nå har jeg det sånn nogenlunde bedre, ting går opp og ned hele tiden alt etter hvordan dagen i seg selv går. Det er veldig vanskelig å prate om det til tider, men jeg har lært meg å takle dette også ved hjelp av støtteapparat. Jeg selv føler at jeg har mange tendenser enda til sosial angst og kjenner veldig fort igjen mine symptomer når det står på som verst og vet hva jeg skal gjøre med det for å på en måte "dempe" effekten som kommer, men det er ikke alle dager det funker like greit som de gode dagene.
Den lange prosessen er nok enda ikke over, det kan ta enda lengere tid før jeg selv anser meg selv som bra, men det går på et vis. :)

Er her hvis du vil prate om hvordan du har det, hva du føler, tenker og jaa. uansett :)
Avatar

:)

jan 2 2013 - 01:26
Ja det er helt klart, forståelse er viktig!
det er veldig mye å si..
kan du tenke deg å snakke til noen som ikke har peil på hva du mener? blir som å snakke til en vegg.. hehe.

nei jeg gir ikke opp, må bare stå på!
ja det er sant, gir man opp, da ruller man bare tilbake til start igjen...

det var godt å høre:) ja det vil alltid gå litt opp og ned... men har man det bra oftere enn dårlig, så kan en være fornøyd.
ja du får bare bruke tia til hjelp. å forte seg til å bli bedre vil bare gjøre ting verre.. det tar den tia det tar.
ser den ja! jeg har finni ut at angsten dempes endel når en en er sliten etter jobbing trening osv... så å holde på med litt aktivitet trur jeg er viktig.

takker så mye for det:) det gjelder deg også, bare å snakke ut om alt du føler for :)



Avatar

:)

jan 2 2013 - 01:45
Det å kunne forstå hverandre, og hjelpe hverandre eller gi råd er det ultimate i et slikt tjaa.. "forhold/vennskap" dersom man skal snakke med noen venner eller venninner om det. For det å snakke med noen som ikke har peiling på hva man mener er faktisk som å snakke til en vegg, og det er enda mer vanskelig enn å skrive ned hva man tenker, eller føler synes nå jeg. hahaha.


Det er bra! :) Det er ganske mange som gir så altfor lett opp, og da havner de enda lenger bak enn de hadde trengt hadde de bare dyttet seg litt ekstra.

Jaa, det kan jeg være enig med deg i. At dersom det er flere gode dager enn vonde dager så burde man være fornøyd, men det hender jo at en måned er mer fylt av vonde dager enn gode dager, så de blir likevel ikke helt veid opp for hverandre de der.

Jaa, se der ja! Det er og en fantastisk ting, å holde seg opptatt med ting om dagene for å dempe det eller utfordre seg selv. Det å dra på jobb eller det å trene på et studio, det har vært mine største utfordringer. Jeg har klart jobbdelen, men ennå ikke den der treningsdelen.. Men jeg holder på med andre ting jeg, som å ta bilder. Det er en fantastisk distraksjon på alt synes da jeg :) men heldigvis har alle forskjellige metoder.

:)
Avatar

19 år gammel jente her!

jan 9 2013 - 18:21
Hei, jeg har slitt med angst siden jeg var rundt 14-15 år (jeg er nå 19)

Jeg hadde noen få nære og gode venner på barneskolen, men etter noen år på ungdomskolen begynte jeg å trekke meg mer og mer tilbake og sluttet til slutt å møte opp på skolen, slik fortsatte det første året på vgs og jeg har nå prøvd 3 ganger å fullføre første året men klarer det ikke pga sosial angst og depresjon.

Jeg sliter fortsatt med angst og iblant depresjoner, men det går endel bedre nå, men jeg har ingen venner å prate med ting om lenger og det savner jeg veldig

Ey nytt år = nye muligheter sies det. Så nå prøver jeg å komme i kontakt med andre i samme situasjon jeg kan li kjnet med.



Til forsiden