Sammen med kronisk nyresykdom har jeg utviklet en kraftig helseangst og generell angst. Stort sett så fort jeg er alene og har ‘’rom’’ i hodet til å tenke og føle på angsten kjenner jeg:

1) svimmelhet og uklart syn
2) kvalme etterfulgt av brekningsanfall (aldri med oppkast)
3) hodepine (pga anspenthet i nakke)
4) utmattelsesfølelse
5) nummenhet og prikking i ansikt (kinn/rett under øya)
6) manglende appetit (noen ganger bare 1-2 måltid om dagen)
7) følelsen av å miste balansen
8) feberfølelse
9) frysninger
10) kalde og klamme føtter / hender
11) urolige ben (mye risting og dirring)
12) følelsen av å bare gi opp (destruktive tanker om fremtiden og meg selv)

Når jeg er med folk eller gjør noe kjenner jeg ikke på noe av dette. Men så fort jeg er med meg selv tar tankene og djevelen i meg over og styrer det hele med jernhånd. Dette plager meg stort og tapper meg fullstendig for livsglede, energi og mot. Jeg syns, helt ærlig, at det er veldig vanskelig.

Hva kjenner du på og hvordan håndterer du det? Veldig glad for tips og råd

skjønner og gjenkjenner
mye av det du beskriver
svaret har du allerede selv gitt
unngå å bare sitte der liksom
enten være sammen med
familie eller venner da
eller avlede med enten
tv eller pc eller gåtur
hva som enn funker for deg
jeg heier på deg da ;)

enydagtruer selvsagt
har ikke urolige ben kveldstid
noe å gjøre med det sosiale dagtid
selv en idiot forstår det vil jeg tro
vel jeg var selv plaget av dette
mange mange av år tilbake
i mitt tilfelle handlet det om angst
angst for å ikke få sove
og ja da det handlet også om angst
for det å faktisk sove også
er det ikke direkte hærlig ;)