Jeg er en ung jente som har vært igjennom en del traumatiske hendelser.Listen er lang....
Det jeg har innsett er at alle mine redsler og angst må stamme fra disse hendelsene,og jeg har maaaange redsler.Redd for mørket,redd for å være alene i et hus,redd for alle nye situasjoner,redd for å gjøre ting alene osv.Denne listen er dessverre også lang..
Men jeg har lært meg at for å overleve må jeg ta et lite steg om gangen..Jeg har begynnt på fjernundervisning(studier en kan gjennomføre hjemme).Dette har gjort underverker på selvtilliten da jeg får positive kommentarer og karakterer.(har før alltid vært dårlig på skolen,fikk det liksom aldri til)
Etterhvert som selvtilliten vokste fikk jeg mot nok til å søke på jobb.Jeg fikk jobben ut av 12 søkende.Kan tro jeg var stolt:)
Det er foreløpig bare en deltidsjobb,men sammen med studier har jeg nok å henge fingrene i.Neste steg blir å prøve meg på bil lappen(kjennes utrolig skremmende ut)
Det jeg vil frem til er at vi må slutte å se på oss selv som taperne i sammfunnet og heller hedre oss selv for på tross av alt vi har gjennomgått er vi fremdeles her å kjemper for å skape et bedre liv for oss selv.
Så stå på alle som kjemper, jeg kjemper sammen med dere:)

er helt enig med deg om et steg av gangen. men det er bare å vite hvor man skal starte, hvordan man skal gjøre det osv. det er også viktig at man tar de grunnleggende stegene først. for meg er det ikke bare bare å søke på jobb, studere osv. jeg må ta noen enda mindre steg først. og desverre, vet jeg ikke selv hva de små stegene innebærer. men flott at du har kommet deg så langt! du må være stolt av deg selv! :)

Veldig kjekt å lese om fremskrittene dine! Bare stå på! Jeg og holder på med skole. dvs. begynte på vanlig voksenopplæring vgs. for å ta generell studiekompetanse. men det ble litt mye for meg, så nå er det mening at jeg skal gå på en slags spesial skole der alt er mer tilrettelagt og prøve meg der. gleder meg litt og. godt å komme seg litt ut av huset en gang iblant. sjøl om det er vanskelig, fordi jeg og sliter en del med angsten. men, men, vi får bare holde motet oppe, så kommer vi nok i mål vi også. før eller siden. som du sa: vi er ingen tapere!

Hei.
Morten her.
Vil bare si at du er godt på vei.. jeg blir stolt av å lese innleget ditt, du er på vei.
Jeg har selv slitt med angst hele livet, så vet at små mestringer for andre...er store for oss med angsten på slep.. Du er ikke alene... klem Morten. Stolt av deg..