Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

høydeskrekk!!!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

høydeskrekk!!!

mai 9 2011 - 14:58
hei!
jeg er ei jente på 19 år. er glad i å være på turer i fjellet og slikt. og utfordre meg selv liker jeg veldig godt. har alltid syntes det ser gøy ut å klatre i fjellet og slikt. men så for 2 (?) år siden så skulle vi klatre i et fjell (med sikring). og det begynte ganske bra. men så. var det noen plasser det var veldig bratt og høyt. og jeg brøyt nesten helt sammen. hyperventilerte og skalv skikkelig. tårene trillet. ante ikke hva jeg skulle gjøre. det var forferdelig. men jeg kom meg opp men litt hjelp til slutt.

også nå for ikke så lenge siden. så skulle vi på fjelltur igjen (sammen gjengen omtrent). og sta som jeg er så ble jeg med (men var da ikke klar over at det var klatretur før vi begynte).det gikk greit det også i begynnelsen. noen plasser jeg fikk litt småpanikk. men jeg klarte å beherske meg. men da jeg hadde kommet et godt stykke og det ikke var så ille lengre. så ble det nesten for mye for meg. jeg var utmattet (ikke for at jeg var sliten. men hadde ikke noe energi pga mye energibruk av angsten). så jeg satte meg ned og da alle andre hadde gått så ble jeg sittende aleine og viste ikke om jeg klarte og fortsette. tårene trillet. men tilslutt bestemte jeg meg for at jeg skulle klare det (andre som var i mye dårligere form enn meg klarte det. så hvorfor ikke jeg liksom). så jeg kom meg opp.

men så var det ned igjen da. samme veien som opp. det begynte bra. også kommer vi til en plass. hvor det var veldig bratt ned. så jeg fikk hjelp. eller en sto å sikret bak meg da så jeg ikke skulle falle (hadde nok ikke gjort det. men turde ikke ellers). så jeg kom meg forbi den plassen (men da var jeg også ved bristepunktet. og brøyt nesten sammen.
så kommer vi et stykke lengre ned. og det var ikke bare bare. da det kansje var 2 meter ned (det er høyt for meg). også var det ingen steder og holde seg fast på. det var en plass. men den var så langt oppe. at jeg kunne ikke holde meg fast der. også hjalp læreren min meg da. men så når jeg måtte slippe taket begynte jeg å skli med både armer og føtter (veit ikke om jeg gjorde det men kjentes ihvertfall slik ut). og da fikk jeg helt panikk. skalv, hyperventilerte og tårene trillet. da ble det alt for mye for meg. men jeg kom meg ned på et vis. og jeg ble ikke skadet mere enn ganske mange skrubbsår over alt.
(P.S: denne turen var uten sikring)

skjønner ikke meg selv. for jeg veit hvor redd jeg er for slikt. men likevell så gjør jeg det. trur jeg har en trang til å presse meg selv. jeg ønsker ikke å være dårligere enn alle andre. og derfor gjør jeg det.

har et motto "bedre å angre på noe en har gjort, enn å angre på noe en ikke har gjort". og det er jo et fint motto det. MEN... det er kansje ikke like lurt og alltid følge det om en veit at det ikke kommer til å gå. eller hva?

er det egendli sunt å presse seg så mye som jeg gjør når jeg veit at jeg kommer til å bryte sammen? er det bare høydeskrekk (når jeg er livredd av å bare stå 1-2 meter over bakken) eller er det faktisk dødsangst?
er det riktige måten å komme seg over redselen på ved å hoppe rett i det. det har ikke hjulpet hittil. det blir nesten bare verre og verre for hver gang (synes jeg da).
hadde vært fint om noen ville kommet med noen gode råd til meg ? :)

Med Vennlig Hilsen
Linda :)
Avatar

Re: høydeskrekk!!!

mai 25 2011 - 03:30
Altså det du beskriver her er jo ikke akkurat angst - for i angst-tilfeller ønsker man gjerne ikke å oppsøke skremmende situasjoner, men heller unngå dem - men det er en fobi, og fobier kan man nok komme seg over ved å utfordre seg selv og gå den i møte. Tror likevel at det er lurt å da ta det forsiktig. Litt om gangen, for sånn som å dra på en klatretur der du blir livredd vil nok bare gjøre det verre. Hvis du heller finner noe smått også klatrer du på det helt til det føles komfortabelt før du beveger deg ut på noe større.
Selv er jeg livredd for å sitte i bil etter en bilulykke for noen år siden, og jeg merker det blir bedre etter å ha vært ute på en lang eller kort tur, med lav fart og lite trafikk, mens hvis jeg sitter på med noen som kjører uforsvarlig eller havner i en spesielt skummel situasjon så blir det verre en periode. Håper dette var til hjelp :)
Avatar

Re: høydeskrekk!!!

mai 25 2011 - 15:37
takk for svar :) hørtes ikke noe moro ut det med bilulykken. slikt er skummelt. har kjent på følelsen selv også etter å ha vært utenfor veien en gang. men det var ikke så ille. så tok bare noen uker før jeg følte meg komfortabel igjen. men fortsatt liker jeg ikke om det oppstår litt skumle situasjoner når jeg kjører bil. masse lykke til med å sitte på bil og bekjempe redselen :)

joda. men det er det alle sammen sier. og jeg er litt slik som ikke vil vise meg svak. også veit jeg at jeg kommer til å angre om jeg ihvertfall ikke prøvde. også blir jeg heller sittende igjen med angeren fordi jeg prøvde etterpå. lærer aldri. trur egentlig at jeg prøver å gå over grensen for å være fæl mot meg selv eller noe. veit ikke. for jeg veit hvordan det kommer til å bli. så skjønner virkelig ikke hvorfor jeg gjør det. men jeg gjør det vist likevell.
Til forsiden