Hei. Jeg sliter da med angst. Vet at hjertebank er et normalt symptom. Men er det normalt at det nesten er konstant? Selv om man ligger i ro lenge? føles som hjerte mitt har forskjellige rytmer. Noen ganger "dunk,dunk" "dunk,dunk" og andre ganger "dunk,dunk,dunk,dunk" altså det går ikke fort bare hard i en dunk rekkefølge. Litt vanskelig og forklar. Og veldig mange ganger føles det som det skal stoppe. Får av og til (spessielt når jeg går i trapper) en eller to sikkelige harde slag. Er så utrolig ubehagelig og skummelt. Ofte når jeg ligger i sengen så kjenner jeg hele kroppen dunke. Har tatt ekg flere ganger og sånn 2 døgns ekg og blodprøver og alt ser fint ut. Men er alikavell livredd. Noen som har det som meg?

Ingen som har det som meg ?

Tror det er ganske normalt ja,har det selv så å si konstant. Er forferdelig ubehagelig

Heia - det er nok mange med angst som opplever dette. Og det er skremmende. Jeg opplever det samme innimellom, særlig når jeg er anspent og sliten. Jeg tror at man da blir mer følsom for å kjenne hjerteslagene.

Når du blir redd er du da redd for at hjertet skal stoppe? For det gjør det ikke, regner med at de ikke har funnet noe feil på hjertet ditt som tilsier at det kan skje :) Når du kjenner at det blir opphold i hjerteslagene dine så er det nok slike ekstraslag som alle har jevnt gjennom døgnet og det er ikke farlig.

Hilsen meg :)

Ja det er veldig ubehagelig og skremmende. Ja er redd hjertet plutselig skal stoppe. Har fått veldig dødsangst, er livredd for og dø. Har så og si bodd på legevakta i det siste. Ikke det at dem gjør noe. Dem nekter meg ekg og medisin. Skjønner dem også da at dem ikke kan ta ekg vær dag på samme person. Men føler meg bedre etter og ha tatt ekg og få høre den er normal. Sitter faktisk nå i gangen hos legevakta bare for og være i nærheten hvis det skulle skje noe. Har sotte her nesten hele dag. Føler meg litt dom som sitter her, men klarer ikke å roe meg ned med at dette ikke er farlig

Uff, det er ikke godt å ha det slik :-(
Jeg hadde det på samme viset for noen år siden, ut og inn hos lege.... kjørte til og med til en psykiatrisk institusjon og sto utenfor i bilen på timesvis. Til slutt var jeg så sliten og nedbrutt av angst at jeg forlangte å bli innlagt. Da først fikk jeg den hjelpen jeg behøvde for å bli frisk....

Jeg bruker nå musikk for å håndtere angsten når den kommer, legger ved en link her til deg så kan du også prøve :)

https://www.youtube.com/watch?v=IJUu-xiJPx8

Har prøvd både på legevakt og fastlege og bli innlagt. Men dem nekta. Dem nekter meg alt. Dem sier bare jeg må kontrollere pusten og tenke på andre ting. Noe som ikke funker i det hele tatt for meg. Føler ingen tar meg på alvor. Har vært litt ute idag og gått tur og hørt på musikk, det funker litt, men er så sinnsyk kaldt ute og det snør mye. Så ble ikke så lang. Skal se på linken når jeg har kommet meg hjem :) begynnte du på medisiner? Tokk det lang tid før du ble frisk?

Jeg fikk Zoloft for panikkangst for mange år siden, det tok et par tre uker før jeg følte markant forbedring. Siden har jeg hatt svært lite angst, helt til jeg trappet ned på medisin i høst. Det gikk bra helt til pappan min døde rett før jul og da kom angsten til bake med full styrke. Så jeg valgte da å gå tilbake til den opprinnelige dosen med Zoloft for en uke siden og jeg merker forbedring allerede :)
Så for min del så må jeg kanskje belage meg på at jeg må bruke denne medisinen for å ha et levende liv.....

Det er ikke godt å ha det sånn!
Har vert der jeg også og er der fortsatt med ujevne mellomrom.

Sannsynligheten for at det er noe galt med hjertet ditt er minimal, du er jo godt utredet. Hjertet SKAL slå ujevnt, ingen hjerter slår i samme takt og med samme styrke heletiden. Selv når du sover kan hjertet hoppe over slag eller slå noen ekstra. Problemet ditt er bare at du har lagt merke til det og derfor bevisst eller ubevisst kjenner etter hvordan hjertet ditt slår.

Lettere sagt enn gjort, men forsøk å ikke tenk så mye på det. Når du kjenner at hjertet ditt "ikke oppfører seg normalt" så aksepter at det er sånn og fokuser på noe annet.

God bedring til meg og deg :D

Det var veldig trist og hør svada1964 :( men bra det går bra nå :) har mest lyst på sobril nå, men vet det ikke funker i lengden.

Prøver og tenke at dette ikke er farlig, men funker ikke så bra. Snakket med noen på legevakta i går og han sa at dette kan bli farlig hvis det pågår i over lengre tid, det var ikke noe beroligende :( i dag har jeg fått en rar svimmelhet, føler jeg skal dette om hele tiden. Får nye symptomer hele tiden så blir så frustrert av dette.

Du må ikke gi deg før du får hjelp med dette. Det er jo ikke slik at du ramler om død av dette, men det de mener er farlig er vel antagelig at du blir så frustrert av denne angsten at du kan skade deg selv,

Svimmelheten kommer mest sannsynlig av spenninger i nakkemusklene og at du puster overfladisk, heller ikke farlig med fryktelig ubehagelig,

Kan jeg spørre om hvor i landet du bor?

Nei håper jeg ikke dør, men føles sånn ut. Var hos legen i dag og fikk to sobril som jeg kan ta når det blir for ille. Er veldig forsiktig med medisiner. Har cipralex men er så usikker på dem, er redd symptomene skal bli verre.
Er det vanlig og svime av av angst? Har ikke gjort det til nå, men er redd det også skal skje

Bor i Bodø :)

Kjenne rmeg så igjen med det å være redd for å besvime. Jeg kan fortelle at jeg var i behandling for panikkangsten min for noen år siden og da lærte jeg mye om det som skjer i kroppen under angst, blant annet at blodtrykket stiger litt når vi er redde og da er det klin umulig å besvime :o)

Det er ikke lett å gi deg råd i forhold til Cipralex, for jeg har ingen erfaring med den medisinen. det beste er jo å greie seg uten kanskje. Men jeg tror det er viktig å vurdere om bivirkninger er bedre enn angsten :o) Det går jo an å prøve og så kan du jo slutte om du opplever at du blir verre?

Ellers så kan jeg anbefale å prøve meditasjon - det funker for meg :o)

Bodø er en knakanes fin by :-)

Oi ja da så, får håp det ikke blir noe besvimelse da :) gleder meg til jeg skal i terapi, håper det funker. Vet jo jeg selvfølgelig må gjøre mye selv for og bli bra og da. Gikk på cipralex før ca 1 år siden pga deperisjon, hadde ingen bivirkninger da. Men er uansett redd dem nå. Er blitt så rar etter angsten kom, tror alt er farlig nå, tørr nesten ikke ta ibux en gang. Men får se om jeg klarer og prøve :) er så fint og snakke med noen som forstår og som har opplevd det samme :)
Prøvde meditasjon før og da funket det litt, men ikke nå lenger :/

Joda bodø er ikke så ille, hvor bor du da? :)

Man må bidra selv for å bli bra ja :o) Skulle ønske at det fantes en tryllestav som noen kunne svinge og simsalabim så var all angst borte vekk for godt :o) Vet ikke om man noen gang blir helt 100% fri angst? Jeg har levd med dette i mange år, med opp og nedturer. Likevel vil jeg si at det er blitt mye bedre enn når det begynte første gang for mange år siden - da var det fullstendig krise med legevakt, ambulanse og sykehusinnleggelse :o) Nå greier jeg å begrense og stoppe anfallene når de kommer. Noen ganger er det over på sekunder, mens jeg andre ganger må jobbe litt mer.

Og det er verst når jeg er veldig sliten, da blir jeg veldig var på skjeve gulv.... kommer jeg gående inn på et skjevt gulv uten å være obs på det så reagerer jeg med et et øyeblikks panikk! Vet ikke om noen som er så "dumme" :o) Nå går jeg i skogen hver dag for å trene meg opp på å gå på skjeve underlag slik at jeg ikke skal reagere så fælt på det - man blir jo sliten av å bli redd for slike tylleting mange ganger om dagen....

Jeg bor ikke så langt fra Oslo :-)

Ja tenk hvor godt det hadde vært hvis det fantes en tryllestav. Er så merkelig at angsten kan gjøre så mye fysisk, når angsten egentlig sitter i hodet. Ikke rart man blir redd. Det sies jo at man aldri blir frisk av angst, men at man lærer og leve med den :) håper jeg kommer meg dit, er så slitsomt og gå og være redd vær dag :( ble du innlagt på sykehuset for at dem var usikker eller for at du ville? jeg har vært på sykehuset flere ganger, og ba om og bli innlagt, men dem nektet for dem fant ikke noe alvorlig. Og har du samme symptomer når du kjenner angsten? Syns jeg får nye symptomer hele tiden. Men nå har jeg "bare" hatt det i 1 mnd. Syns det er utrolig lenge. Men man lærer vell mer og mer om hvordan man håndterer det med årene. Har vært på dps i dag på en samtale. Men innlegelse blir det ikke. Men skal tilbake på torsdag. Syns ikke det hjelper så veldig, vi snakker mest om fortid og sånt, de skal vell finne ut hvorfor jeg har det sånn, men jeg vil jo mest bli kvitt det. Tar jo så lang tid. Men må vell smøre meg med tålmodighet for og bli bedre. Så angst er ikke farlig i det hele tatt?

Tror det er mange som får panikk av små ting som skjeve gulv, hvertfall når man har angst. Jeg får panikk hvis jeg plutselig trokker på en dørkarm jeg ikke har sett.

Ble ditt første angstanfall plutselig kastet på deg?

Og gå tur skal være veldig bra, man får faktisk samme type stoff i seg som medisin. Var hvertfall noe sånt. Når jeg er ute og går, så går jeg bare til legevakta og fram og tilbake utenfor der. Føler meg så dum, men tørr ikke gå lenger. Legevakta er 1 min unna der jeg bor også så

Hei igjen :-)

Mitt første angstanfall kom som lyn fra klar himmel - jeg våkna klokka 2 på natta med vondt i magen og gikk på do....litt trøtt bare og mens jeg satt der begynte jeg å skjelve i beina, rista som bare det - så begynte hjertet og banke noe voldsomt, svetta, fikk kvelingsfornemmelse, susa i ørene og jeg ble svimmel.... og dermed hadde jeg det gående i lang tid før jeg kom meg til hektene. Panikk kom og gikk, samtidig som jeg fikka angst for nye anfall. Ble redd for å dø. Syntes det var dritskummelt å bo langt unna sykehus og leger.

Grunnen til at jeg til slutt ble lagt inn på sykehus var vel at jeg var så påståelig om at det måtte feile meg noe - var på sykehus på medisinsk avdeling i tre uker hvor de undersøkte meg til alle døgnets tider uten å finne noe som helst galt med meg og da ble jeg sendt hjem med beskjed om at jeg var frisk. Så lenge jeg var på sykehuset følte jeg meg trygg - da jeg kom hjem ble jeg like dårlig igjen.... Burde da vært lagt inn på psykiatrisk. Men jeg kom meg da ovenpå igjen og hadde det helt fin i mange år. Så fikk jeg en ny smell, fram og tilbake til lege i noen måneder og til slutt hylte jeg meg meg inn på psyk. Der var jeg innlagt i tre uke rog fikk veldig god oppfølging og jeg lærte meg å "drepe" angsten når den kom. Nå når jeg på nytt ble plaget i forbindelse med juleferien så var det på grunn av reaksjoner etter at faren min døde for noen uker siden....

Nå har jeg hatt det fint i mange dager - antagelig en kombinasjon av medisinen og at jeg vet hva jeg skal gjøre når angsten kommer. Denne perioden har den ikke fått overtaket, jeg har ikke ringt legen en eneste gang ;o)

Angst er ikke farlig - det lover jeg deg <3

Oi ja da hadde du vell et skikkelig kraftig anfall. Man skjønner jo ingenting første gangen. Har aldri vært borti noe skummlere. Kan ikke tenke meg til hvor skummelt det måtte være og bo lang unna lege. Jeg kjørte bil når jeg fikk mitt første. Ble plutselig kjempe varm og hjertebank og tungpust. Tenkte bare "hvorfor dør jeg nå?" var på langkjøring, og læreren min måtte kjøre resten av den turen. Skulle ønske jeg også ble lagt inn, vil bare ta FULL undersøkelse for og få vite helt sikkert at det er angst. Føler meg også bedre når jeg er hos lege, sykehus eller legevakt, og når jeg kommer hjem, blir jeg verre. Defor sitter jeg så mye i gangen hos legevakt. Får så ofte følelsen av at hjertet har stoppet, føles som jeg ikke har hjerte eller lunger, at det bare er luft der hjerte og lungene er. Har du hatt den følelsen? kan det være hjertet som hopper over slag? det var jo veldig bra du fikk den hjelpen du ville ha til slutt. Da er det vell lys i tunnelen for meg også :) men tru hvor lang tunnelen er.

De 2 siste dagene har det vært verst om kvelden og morgen, med en gang jeg våkner er jeg kvalm og kjenner hjertet leker sprettball i meg.

Hadde du samme symptomer hele tiden eller fikk du også nye?

Er nå ikke meningen og mase så mye, men er nå kjekt og prate med noen som har det som meg :)

Kan jo hende jeg bare tror jeg får nye symtomer, siden jeg kjenner etter hele tiden

Heia :-)

Synes det er fint at du spør jeg :-)
Symptomene har stort sett vært ganske like, det starter med at jeg blir "rar" i hodet ... pulsen øker og pusten blir kortere - så blir jeg svimmel, som å gå på en båt, underlaget bøger litt liksom - og jeg tenker at nå besvimer jeg eller dør. Og jeg tisser mye når det står på. Noen ganger prikker det i ansiktet og fingrene også...

Og når det blir slik så må jeg avlede oppmerksomheten min...er jeg på jobb så går jeg meg en tur i gangene eller en tur ut. Når jeg er hjemme går jeg oppi senga og måler blodtrykket av alt i verden - og det er som regel ganske høyt til å begynne med, så begynner jeg å konsentrere meg om pusten og da går blodtrykket ned og jeg blir roligere.

Jeg er også blitt veldig stiv i nakken og skuldrene fordi jeg er så anspent hele tiden - går liksom og kjenner etter om det kommer nye anfall og gruer meg til neste. Vet jo at dette er en vond sirkel som jeg sjøl må bryte, så jeg jobber med saken :o)

Det som er lurt å tenke, også for deg, er at når du føler deg bedre nær legen så er det ikke noe dødelig :-) Når man er døende så går det ikke over :-)

Heia :)

Har merket at jeg også går mye oftere på do etter jeg fikk det her. Men jeg må nå altid på do når jeg er stresset. Når jeg blir svimmel så føler jeg mest at det er jeg som er ustødig og ikke ting rundt meg. Har merket så mange ganger at jeg har lav puls når det står på. Lavere enn normalt, blir skremt av det og. Ja er ikke bare bare og komme ut av den onde sirkelen. Har sotte på sykehuset i hele dag. Fra 11 i mårrest. Men dem nekter og gjøre noe før dem har henvisning fra lege. Skjønner dem også da, de har nokk mange pasienter. Vil virkelig bli innlagt. Klarer jo nesten ikke være hjemme. Og familien min blir sint på meg for at jeg er så mye hos lege osv. Lurer på hvordan det skal gå i helgen. Kanskje jeg skal sattse på cipralex snart

Må nå bare spørre. I dag fikk jeg noe rart med synet mitt, så prikker og lysglimt i synet, og når jeg skulle lese noe så forsvant flere bokstaver. Eller jeg klarte ikke se dem. Var bare uklart. Opplevd dette før?
I tillegg fikk jeg skikkelig vondt i hodet, og følte meg nummen på høyre side av ansiktet. Fra panna til kinnet ca

Og en anna ting. Hvis jeg absolutt vil på sykehuset for og ta prøver, hvis jeg ikke klarer og roe meg ned før det skjer, kan legen min nekte og henvise meg da?

Heia - har ikke vært på nett i helga, så derfor tregt svar. Hvordan går det med deg nå?

Har opplevd prikker og lysglimt, men det går fort over. Prata med legen min om det og hun mente det kunne være snev av migrne...Og det du beskriver ligner veldig på det jeg har opplevd. Uansett er det lurt å nevne slike ting for legen.

Jeg tenker at om legen din nekter å henvise deg, så prøv å bytt lege. Ofte hjelper det å få bekreftet at det ikke er noe fysisk galt :-)

Heia :)

Var hos legevakt i går og hun sa det kunne være migrene. Jeg får jo selvfølgelig full panikk for alt som skjer. Hun sa jeg skulle komme tilbake hvis det ikke gikk over, så nå sitter jeg på legevakta igjen.

Eneste jeg vil er og dra til sykehuset og ta flere prøver. Regner egentlig med legen blir og nekte meg, men skal prøve og overbevise han om at det er det jeg trenger. Har jo ikke fått diagnosen angst enda, dem bare tror det. Vil selvfølgelig vite det 100 % sikkert at dette er angst, men tar vell lang tid og få diagnosen.

Har enda den følelsen av at hjerte skal stoppe hele tiden. Har ikke hjertebank, får bare en stor følelse av at hjertet skal stoppe. Kan jo være for at jeg er så redd og tenker så mye på det at jeg tror det blir og skje.
Får noen ganger harde slag i hjertet, men er vell ekstraslag, kjenner det dunker godt i ryggen og hodet

Uff, det der er ikke godt :-( Det e rnok slik at når vi er engstelige så flytter vi alt fokus innover i oss selv og alle følelser forsterkes og vi opplever normale kroppslige reaksjoner som katastrofe.

Men, hva er det du frykter mest? Hva er det verste som kan skje, og hvorfor?

Er helt grusomt og ha det sånn her :/ unner ikke noen dette. Nå har jeg vært så mye på legevakta at nå vil dem hvertfall ikke gjøre noe, hun sa idag at jeg må dra til legen, så får han finn ut av hva vi skal gjøre. Skal ringe psykologen jeg har blitt henvist til i morgen også og si at dette er hastesak. Men tror ikke jeg klarer og slå meg til ro hvis jeg ikke får dra til sykehuset.

Det jeg frykter mest er at hjertet skal stoppe og at jeg skal dø. Eller at jeg har fått noe galt med hjertet eller hodet som dem ikke finner ut av

God ide å ringe psykologen din.

Bor du alene eller har du familie rundt deg?

Bor med samboern min, har familie rundt meg også. Men er ikke så enkelt for dem og forstå hvordan jeg egentlig har det. Man må nesten være i situasjonen selv

Det er ikke lett for de som er rundt deg nei - og man kan ikke forstå hvordan angst oppleves før man har opplevd det... men det er godt å vite at du ikke er alene likevel :-)

Ja det er godt og ha folk rundt meg, samboeren min tar godt vare på meg :) forstod ikke angst selv før, trodde bare folk var nervøs og redd, ikke at man føler seg døden nær. Hadde ikke trodd angst kan skape så mye fysiske symptomer.

Håper bare det går bra hos legen i morgen

Opplevde mitt første sikkelige hjertebank for en tid tilbake, satt i bilen og plutselig begynnte hjertet og pumpe som bare det. Sikkert 140 i puls eller no, men ga seg etter noen minutter da jeg pusta rolig inn og ut. Helt sinnsyk ekkel følelse, sykt at angst kan sette igang dette!

Jeg har i perioder ekstra hjerteslag, og har hatt det i snart to år. Det er sånn at det føles som at hjertet stopper opp litt for så å komme med et veldig kraftig slag som kjennes som et sug i bystet og kan kjennes helt opp i halsen. Skikke lig ekkelt, emn kardiolog "friskmeldte" hjertet mitt for to år siden så det skal ikke være noe galt... Men når det står på er det ikke lett å stole på. De siste dagene har jeg gjerne to sånne ekstraslag i minuttet slik at jeg nesten ikke får noen pause.
Håper det bare kommer av stress og angst, men klarer ikke overbevise meg helt likevel...

Verste hjertebanken jeg har er når hjertet slår mange dårlige slag etter hverandre. Man kjenner litt at brystkassen fylles opp, før pulsen og hjertet dundrer av gårde i et forrykende tempo. Utrolig ekkelt. Tror ofte at hjertet har stoppet.
Dette har også en tendens til å vekke meg midt på natta. Våkner opp i full panikk.
Heldigvis har dette roet seg, og skjer bare i de dårligste periodene.
Ellers har jeg ekstraslag, men de er ikke fullt så plagsomme.

Utrolig slitsomt og gå og være redd hele tiden. Ja er helt sykt at angst kan gjøre alt dette, men er stress også. Var hos fastlegen på fredagen i forje uke og tokk EKG og da sa han at det var kommet en forandring på den. Ble sendt til sykehuset og lå der til lørdag. Tokk EKG, rønken og ultralyd og fult av blodprøver. Alt så fint ut der, bortsett fra at jeg hadde mangel på kalium eller hva det heter så dem tror det er defor det var forandring på ekg. Tenker ofte på den forandringen og klarer ikke slå meg til ro med at det er på grunn av kalium. Har hatt så krampe og smerter i brystet også.

Men nå klarer jo ikke jeg og slå meg til ro uansett hva legene sier. Klarer det når jeg er hos legen. Men når jeg kommer hjem og kjenner noe på kroppen blir jeg like redd igjen.

Jeg dro til legevakten når jeg fikk kramper og smerter i brystet og magen, men da kom det tre personer og sa at jeg bare skulle dra igjen og jaget meg ut. Synes det er helt sykt, enn hvis det var noe alvorlig? Di er så lei av meg, di har sakt jeg ikke skal komme tilbake.

Får også den følelsen av at hjertet stopper opp en stund også kommer det ett hardt slag, utrolig ekkelt

Hei

Skulle ønske jeg hadde sett denne tråden før jeg postet mitt innlegg i natt.

Jeg er til utredning for plutselig dobbeltslag. Innlegget på begynnelsen beskriver godt hvordan det føles. Et hjerte som tidvis slår flere unormale enn normale dunk. Følelse av at det stopper, eller bare bobler i brystet. Og slik har det vært hver dag i flere uker. Gikk med 24-timers EKG, som viste godt over 1000 ekstraslag i døgnet. Jeg hadde dessverre ikke den aller vanligste og fullstendig godarta formen for ekstraslag (SVES), men den litt kjipere (VES). Jeg ble veldig engstelig av denne informasjonen, som sykepleieren ga meg, og det er noen uker til del to av utredningen, der jeg får møte legen. Heldigvis så fikk jeg en kort samtale med legen på kontoret hans neste dag pga redselen min. Han kunne informere om at også VES er ufarlig, og at han selv har flere hundre av dem om dagen. Det er også uproblematisk med flere tusen i døgnet. La oss si at man har et gjennomsnitt på 3 i minuttet kontinuerlig gjennom hele døgnet: 3 * 60 * 24 = 4320. Selv det er altså uproblematisk.

Jeg har aldri hatt angst før, men jeg har lagt merke til at det har blitt verre når jeg tenker mye på det, og bedre etter en tur på legevakta. Det ser jeg at flere andre opplever også. Dermed må det utvilsomt være et psykisk aspekt her. For meg oppsto symptomene etter en veldig stressende periode. Muligens er alt psykisk. En annen mulighet er en fysisk årsak. Da kan det være noe så trivielt som magnesium, jern eller kalium det er lite av. Eller det kan henge sammen med stoffskifte, og andre ting. Felles for de fysiske årsakene synes å være at de alle er relativt harmløse. Jeg ser for meg at det i mitt tilfelle kanskje er en kombinasjon.

Jeg kommer til å søke hjelp hos psykolog eller kognitiv terapeut på mandag. Jeg kommer også til å kjøpe boka til Kvale om angst, som kom i 2013. Jeg kommer også til å følge opp den videre utredningen med ultralyd, samt blodprøver hos lege. Og så satser jeg på at dersom de er kommet for å bli, at jeg i det minste kan finne en noe bedre måte å sameksistere med ekstraslagene mine på, enn sånn jeg har det nå.

Og for dere som er livredde, og ikke får henvisning. Det går an å bytte fastlege. Eventuelt kan man betale noen tusenlapper av egen lomme (hvis man har) og utredes av private aktører. Da kan man få det kjapt. Jeg vet ikke nok om angst til å vite om en utredning vil kunne berolige. Man må jo da i tilfelle klare å stole på legen når legen sier at hun ikke har funnet noe bekymringsfullt.

ANNKAROLA.. du kan slappe helt av. Endringen de så på EKG var nesten med 100% sannsynlighet dobbeltslag. Det er vel disse som er bakgrunnen for at du har dratt til legevakta i første omgang. Og det er flott at dobbeltslagene slo ut på EKGen, for da kan de se hva det er. Dersom det var noe farlig hadde det blitt plukket opp på testene du har gjennomgått. Garantert. Kaluim-mangel kan gi ekstraslag. Ved å ta kaliumtilskudd vil de dermed kunne minke betraktelig. Men dersom dobbeltslagene er resultat av angst, så vil du kanskje også måtte gå i kognitiv behandling for å bli bedre.

Dobbeltslag kjennes forskjellig ut. Noen ganger føles det som om hjertet stopper opp. Andre ganger som bobling eller sug i brystet, eller som ekstra harde slag. Man kan ha flere på rad, og det er helt ufarlig. Jeg vet hvor skummelt det er. Og senest i natt var jeg sikker på at jeg skulle dø. Men jeg døde ikke. Og grunnen til det er at dette ikke er dødelig. Bare veldig, veldig enkelt. Min mor hadde det samme da hun var på min alder. Ble også lagt inn på sykehus. Hun trodde hun skulle dø hver dag i over et år pga hjertet. Massiv angst. Fikk ikke hjelp. Og i dag er hun en av de sterkeste og tryggeste personene jeg kjenner. Hun kom seg ut av angsten. Hun sier det handler om å akseptere. Når hjertet banker helt villt. Og når man tror man dør, så må man prøve å si til seg selv at det er ok å være redd. Ikke prøve å unngå ekstraslagene, men heller akseptere dem. Jeg forsøkte i natt å avlede meg selv. Tenke på andre ting. Men det førte til et desperat tankekjør. Nå skal jeg heller ta turen ved hornene. Siden jeg ikke klarer å la være å kjenne dem, så skal jeg observere dem, og fortelle meg selv: "Så! så! Det er helt ok å føle at dette er ekkelt. Men uansett hvor enkelt det er, så vet jeg at det ikke er dødlig". Nå skal jeg ikke reklamere for dette før jeg har forsøkt det, men det blir strategien for nattesøvn i natt.

Og med dobbeltslag så mener jeg EKSTRASLAG, altså. Skrev bare feil. Konklusjonen er uansett den samme: Ekstraslag (eller ekstrasystoler som det heter på fagspråket) er vanligvis fullstendig uskyldig. Og skulle den mot all sannsynlighet, og i helt særegne tilfeller, være uttrykk for noe annet ville en lege ha avdekket dette på en undersøkelse med EKG og ultralyd.

Men han hadde jo sett ekstraslag før på EKG. Og da sa han det var ufarlig, men sist gang ville han sende meg til sykehuset. Men ser jo for meg at alle som blir sendt til sykehuset er alvorlig syk. Men det er jo heller ikke sånn. Håper det bare var ekstraslag han så.

Fikk svar på den 2 døgns EKG i går. Sto at.jeg er bradycardi om natten. Altså hvilepulsen er på på under 60. Jeg er på 50. Måtte selvfølgelig søke på nettet og der sto det at det kan være alvorlig. Er 1 og en halv mnd siden jeg hadde den på meg. Har så lyst og ta den på nytt for og se hvordan det er nå. Har hjertebank av og til, men mest at jeg føler hjertet stopper og sug i brystet. Har også mye smerter i brystet.

Prøver og roe meg selv ned når jeg kjenner noe, tenker på alle undersøkelsene jeg har tatt. Noen ganger funker det, andre ganger ikke i det hele tatt.
Trist at din mor ikke fikk hjelp når hun slet, men bra det gikk bra med henne og at hun kom over det :) min far slet også veldig psykisk, både angst og kraftig deperesjon. men i dag er han helt frisk og gla :)

Vet dere om legen kan nekte sykemelding på grunn av angst? Er ikke i stand til og dra på jobb i det hele tatt. Fikk 50 % forje uka, Så var og prøvde, men klarte det ikke. Nå nekter han meg sykemelding. Synes det er dårlig gjort, for får jo ikke penger da og trenger ikke enda en bekymring. Vurderer sterkt og bytte lege.

Har også hørt at (VES) ikke er farlig, så håper det ikke er noe farlig meg deg frøken huff :) har kjøpt boka sjef i eget liv av Ingvard wilhelmsen. Synes ikke den er så bra egentlig. Men står at man føler seg tryggere hos lege og når man tar undersøkelse og det er så sant. Jeg har også begynt i kongnitiv terapi, psykiateren virker veldig hyggelig. Så håper det går fremover snart. Hva er privat aktør? kan jeg dra en plass uten henvisning fra lege?

Med private aktører tenker jeg på leger som jobber i det private. Det koster fort endel tusenlapper. Aleris har hjertespesialister: http://www.aleris.no/vi-tilbyr/sykehus-medisinske-tjenester/hjerte-og-karsykdommer/

Godt at du har hørt at VES kan være ufarlig. Jeg håper jo det. Skal til videre utredning på mandag.

Grunnen til at du sendes til sykehuset er at det er der det er hjertespesialister.

Det er bra at vi begge nå får en grundig utredning. Og jeg vet hvor vanskelig det er å holde seg unna katastrofetankene. Og hvor skuffende det er når hjertet, etter en litt rolig periode, begynner med uregelmessigheter igjen

Vi får stole på spesialistene, når de lander på en konklusjon.

Og så synes jeg at vi er superflinke som søker hjelp for psyken vår også.

Heia oss! Og så får vi tenke på familien vår, når det står på som verst. De har kommet seg gjennom ting. Og vi kommer også til å klare å jobbe oss gjennom ting. Ting er kanskje mørkt nå. Og jeg må innrømme at de mørke, negative tankene har det med å slå ned som et lite hensiktsmessig tungsinn. Men vi er på rett vei. Selv musesteg fører oss fremover

Kjenner meg igjen VELDIG i det som skrives her. Helt likt! Hvordan går det med dere nå? Noen andre som kjenner seg igjen?

hvor høy puls kan dere få under et anfall? jeg fikk et solidt anfall idag pga første gangen på veldig lenge hadde jeg litt hjertebank og en slags flimmer følelse som ikke helst slapp taket, vanligvis får jeg litt så gir det seg ganske fort igjen, men idag var det skikkelig ubehagelig og hang i litt dermed ble det jaggu et skikkelig anfall og av det...har en makspuls på ca 180 og tror ikke den var så veldig langt unna, telte ihvertfall 140 noe tenker jeg og da satt jeg rolig i sengen.....

Har hatt det flere ganger ved anfall! Har du mye dobbeltslag?

for min del så hadde jeg både dobbeltslag, uregelmessig puls, og som nevnt en skyhøy hvilepuls.
Og det kom litt i bølger før det gidde seg tilslutt etter 1-2t...uff unner ikke folk det der, jeg er bare glad jeg har sluppet unna det der på noen år nå, men jeg visste innerst selv om jeg har hatt det bedre og har teknikker for og hjelpe så ville det vel før eller seinere slippe løs et skikkelig et når guarden var nede..

Jeg har det akkurat sånn nå om dagen. Har hatt det siden i høst!!

Hvor lenge hadde du dette?

jeg hadde en periode på ca 1.5år(den værste med daglig anfall) først, en lang periode der jeg ikke visste at det var angst som skjedde, og når jeg først skjønte det så hadde det allerede gått så lang tid at mye var ødelagt og hadde ytterlige 1-2år der jeg måtte lære meg hvordan jeg skulle leve med det og jobbe med det for og få det bedre, hvis du har hatt siden høst er mitt tips og ta tak i det snarest før den får gro seg dypt inni deg, er så mange gode hjelpemidler vi har at man kan jobbe seg til og lære og leve med det, og bli nesten helt kvitt det, selv uten medisiner. og du har enna ikke hatt det så lenge at det blir unødvendig lang vei tilbake.

Det du skriver her beskriver akkurat hva jeg er igjennom å har vært igjennom. Hadde daglige anfall frem til jul etter det startet. Nå er det mindre anfall men ekstremt med smerter å små anfall å dårlige tanker. Kommer meg liksom ikke dit du er, der jeg 100 prosent skjønner at dette er angst! Er jo muligens den mest utredet personen i moderne tid. Ingen finner noe fysisk med meg.

Var gjennom samme petter, det første 1.5år når jeg ikke visste det var angst men faktisk trodde det var noe alvorlig gale med helsen min, jeg hadde klippkort hos fastlegen, av og til en tur på legevakten mellom timene, uendelig antall blodprøver, ekg osv jeg nektet og tror at de ikke kunne finne noe, men da jeg endelig innså jeg hadde fått angst så ble det jo ganske klart for meg.

Jeg ble litt lettet og begynnte og leve igjen når jeg innså dette, men jeg har fremdeles en kamp til tider, forskjellen er jeg vinner oftere nå en før, da roer det seg generellt litt over tid.

Jeg ville begynnt og stole på utredningene du har fått, tenk deg tanken hvor deilig det er hvis du kunne stolt litt på de? litt etter litt akkseptere legen hadde rett og kjenne flere bekymringer slippe :)

for flere råd eller en samtale så er det bare og sende meg en pm petter, nå er det helg så kan ikke garantere jeg blir mye og leser her i helgen, holder på med noen bøker og nye terapi teknikker, liker og fortsette og lære om dette, hjernen vår og hva den kan få oss til og tro og føle er jo ganske fascinerende selv om vi er på den uheldige enden og får mere en vi spør om på noen ting, men skal svare når jeg kan igjen, må ha en god helg :)

Vil bare dele at jeg har fått hjertebank pga koffein. En dag drakk jeg veldig mye koffein, sånn at jeg har fått utrolig sterkt hjertebank som varte i over 3 uker, derimed ble det forbedring. Hjertebank kommer ofte når jeg trener eller er i aktivitet noe som drepe meg psykisk fordi jeg elsker å trene. Hjertebank på starten var mer "dunk dunk" men nu er mer boblende og noe gang dunk. Det er 423 dager siden dette har skjedd. Psykisk har jeg blitt mye svakere, jeg har hatt en periode hvor jeg var dårlig, svimmel og plaget av hjertebank. Jeg har sjekket med legen og de sier at EKG, blodprøven, 24/7 ekg så bra ut. Men jeg rammes fortsatt av det, noe ganger kan det bli ganske ille. Pga dette her har jeg utviklet angst, noe som får meg til føle våken og hat. Jeg er 24 år gammel og er redd for å dø av hjertet mitt. Jeg har kjent veldig sterk puls og trykk i halsen når jeg er i høy aktivitet, den har nu forsvunnet litt pga jeg tvinger meg til å bevege selv om det går til helvete. Det hjelper å sove og hvile en hel dag eller 2 så kan jeg pushe meg selv hardere. Jeg føler også hvis jeg spiser for lite at jeg får en trykk i brystet eller i halsen og føler at jeg får hjertebank som gjør at jeg må få i meg minst 2500 kcal for at alt skal fungere. Jeg har fått adrenalinanfall og kjennes ut som hjerte skal slå ut av brystet. 423 dager siden har det skjedd. Det blir forbedring men får også nye symptomer. Det føles som om jeg må være i null aktivitet for at hjertet ikke skal dunke eller boble. Jeg har vurdert å sjekke psykolog om hjelp fordi jeg trenger penger men klarer ikke å jobbe hvis jeg får hjertebank anfall. Jeg håper det er noen flere her som kjenner seg til eller som har kommet seg lengre i fasen enn meg som kan tilby tips og hjelp. Mvh 24 år gammel soldat