Ligger hjemme slapp og ødelagt har visst bihulebettenelse men det jeg tenker over er hvorfor er det slik.Hvorfor er det greit å si jeg er syk jeg har influensa mens med psykiske lidelser er det skambelagt.Det er vel alle kjenner seg igjen i å ha influensa for eks mens med psykiske lidelser gjør folk ikke det.Jeg ble ødelagt psykisk for mange år sida denne bihulebettenelse den kommer til å forsvinne.jeg går på antibiotika har sovet veldig veldig mye mens hva med psykiske lidelsene de forsvinner ikke slik de.Jeg sier ikke man skal drive og fortelle alle rundt hvilken psykisk lidelse man har langt ifra jeg forteller lite av meg til omgivelser ute men likevel det skillet hvor normalt det er med influensa og hvor skambelagt det er med psykiske lidelser.Nå er jo det helt klart ikke rart jeg pådro meg dette jeg hadde besøk hos meg hjemme i flere dager ukene før gikk jeg med mssse angst når de kom følte jeg meg ødelagt vi var på farta mye ute overalt og jeg ble mer og mer sliten og når de dro var jeg så sliten og slapp.selvfølgelig var jeg sikker det var tannbettenelse det ikke var men bihulebettenelse men det jeg prøver å si at psyke og kropp henger sammen.Derfor gir angst utslag fysisk for den er veldig fysisk.Samfunnet er bygget opp at man skal ha kontroll over seg selv og ha kontroll over tanker og følelser ellers er man farlig.Jeg har msnge ganger og ukentlig slapp og sliten av alt av livet på grunn av psykiske lidelser men for andre blir det annerledes enn å være slapp og sliten av influensa for eks.Hva er forskjell jeg er jo slapp og sliten av begge deler.Samfunnet ønsker alle skal mestre sine liv og når folk ikke gjør det da føler msn seg enda mer verdiløs og føler mye skam og skyld.Kropp og psyke henger sammen.Psykiske lidelser er aldri kun psykiske for det påvirker kroppen.Hva mener dere hvorfor er det mer akseptabelt å si man har influensa enn psykiske lidelser?

Det du tar opp her mener jeg er en veldig viktig problemstilling, det er faktisk ganske mange av befolkningen som sliter med psykiske lidelser. Men dette er noe man ikke snakker så mye om så da blir det automatisk mer tabu rundt det når det blir sånn hysj hysj greie. Jeg har hatt tilbakevennende psykiske lidelser i mange år, jeg prøvde også i mange år å skjule det for absolutt alle. Fordi jeg var redd for at andre skulle se at jeg var svak, eller se på meg som svak.
Men så opplevde jeg noe ganske utrolig når jeg endelig turte å være 100% åpen om dette å fortalte de som spurte meg om hva jeg slet med eller hvorfor jeg ble sykmeldt fra jobb. Og det var at de fleste jeg fortalte dette til kunne på en eller annen måte relatere seg til mine plager, enten med sine egne erfaringer eller noen som sto dem nær sin erfaring. Og med ett var alle tabuene for min del borte, og ingen av mine arbeidskolleger trengte å gå rundt å snakke om hvorfor jeg ikke var på jobb osv, eller min familie gå rundt å lure på hvorfor jeg var så stille, mutt, nedstemt osv. Med åpenhet forsvinner disse tabuene om psykisk sykdom.
Å ja du har helt rett i at psyken henger sammen med den fysiske delen av vår kropp :)

Rambotnikk enig med deg i det du skriver.jeg tror likevel det også har med fremmedfrykt hva med ting andre ikke kjenner seg igjen i jeg syns du er tøff som har vært åpen.Familie er noe annet for stort sett vet familie til de fleste familie ser sånt men at du fortalte til arbeidskollegaer er jo veldig tøft.det er bra med åpenhet men nå for tida så er det mange av disse stjernene som er dramatiske og skal fortelle hele verden hvordan de en gang slet med både ene og det andre.det er nærmest blitt inn at stjerner hsr hatt indre kamper og folk forveksler plutselig blir stress for angst deppa er depresjon og sånt er jeg sterkt imot for det er også med på å bsggatelisere psykiske lidelser og disse stjernene åpner seg om de har hatt angst og de har hatt depresjon.Hvorfor er det ingen av dem med ptsd eller bipolar.Jeg er for åpenhet som er bra som gjør ting lettere å leve med.For eks den forståelsen du fikk sv dine arbeidskollegaer og av omgivelser.Jeg er imot kjendiser som vil ha oppmerksomhet på en slik måte.Det er tøft for oss som bærer på alt hver dag og man føler man ikke strekker til at man får ingenting til.Bare tenk fortsatt er det slik at mange som driver med selvskading får kjeft på legevakta.Legene på legevakta forstår fortsatt ikke at folk gjør dette mot seg selv og ser på det som selvforskyldt.Det er en grunn at folk gjør dette mot seg selv for å slippe vonde følelser og mange andre årsaker.Det er mye fordommer der ute som står i veien og det har noe med at vi kan aldri forstå mennesker 100 prosent.Slik er det bare.Hva kan vi forvente av samfunnet til å forstå når selv noen leger på legevakta behandler slik folk som skader seg.

Selvskadingen min handler om kontroll. Jeg bedøver en smerte inni meg med en smerte jeg kan styre. Øke og senke graden av. Det roer meg.

Psykologisk sykepleier mener jeg vil ha oppmerksomhet. Hun om det

Det er mye merkelig rundt psykiske lidelser. Folk ser filmer og leser bøker. Hvor mange galinger har ikke Stephen King skrevet om. I filmer blir damer løpt over etter med kniv og maske. Store mengder tvilsom behandling på institusjoner.

Og det er litt skummelt også tenker jeg siden det ikke vises og er vanskelig å kurere.

Limbeck selvskading har ingenting med oppmerksomhet å gjøre.sier ganske mye om den sykepleieren.hvor lite kunnskap hun hsr og fordommene.Jeg blir forbanna på slike mennesker altså.det er mye rare forestillinger folk hsr hvordan folk som sliter er.smiler man og er såkalt blid kan det være en maske som er bygget gjennom mange år mens noen kan tenke en er blid.det fins de som er positive og alltid smilende også er det de andre som bærer masker men store pessimister ellers.