Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

generalisert angst..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

generalisert angst..

sep 20 2011 - 20:20
Jeg er så sliten i hodet, tenker hele tiden..Og hver minste ting blir blåst opp til store katastofefølelser, redd for alt mulig. Jeg jobber hardt med meg selv for tiden, og synes alt virker helt håpløst.
Går til psykolog en gang i uken, psyk. motorisk fysio, og gruppebehandling. Jeg er av å på sykmeldt 100% i perioder..
Angsten er der hele tiden, jeg kjenner den hele tiden..Uansett, nettene er verst, redd for natta, redd for å ligge våken, redd for å i det hele tatt gå å legge meg.. Prøver medisinen Serequel, og den har nok hjulpet litt på det enorme tankekjøret.. Tar innsovningsmedisin i perioder, og vallergan ellers.. Jobben stresser meg HELT, ikke de dagene jeg klarer å være på jobb, da er det bare terapi for meg. Men angst for å ikke klare, angst for å ringe meg syk, redd for å skuffe de andre.. Føler det er vanskelig bli forstått..

Ønsker høre om her er flere med generalisert angst, og hva hjelper for dere?
Hvordan jobber dere med dere selv?
Er bare så sliten og føler meg så alene...
Vennlig hilsen meg..
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 20 2011 - 22:55
Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver her. Spesielt med tankekjøret, at ting er værst på kvelden og at jeg er redd for å legge meg, ikke få sove og sånn. Det går litt opp og ned, noen dager er bedre/værre enn andre. Nå er jeg i periode da alt egentlig er ganske kaos og tankekjøret er på sitt værste.

Jeg har det med å tenke langt frem i tid. Tenker på alt jeg egentlig skulle ha gjort, fordi det samfunnet vi lever i forventer at det skal jeg klare, og dette stresser meg veldig.
Jeg har for tiden ingen jobb, rett og slett fordi det er så fryktelig mye som skjer på en gang at jeg bare er nødt til å ta en ting og en dag av gangen.
Det jeg jobber mye med nå er at jeg setter meg egne overkommelige mål. Jeg føler ofte at det går veldig sakte fremover eller at jeg står på stedet hvil og at jeg aldri kommer til å greie det. MEN når jeg ser tilbake så ser jeg faktisk at jeg allerede har gått en ganske lang vei, selv om det er med museskritt så går det fremover :) det er en deilig følelse som hjelper på motivasjonen!

Jeg selv har akseptert at en jobb akkurat nå ville blitt for mye, selv om jeg kunne tenke meg å ha noe å fylle dagene med.
For å oppsummere litt hva du spør om så vil nok svaret mitt bli at måten jeg takler det på er å i det minste prøve å gå museskritt, ta en ting av gangen og ikke se alt som et eneste digert problem. Ting blir mye lettere og mer overkommelig om man greier å ta det litt etter litt.

Føler jeg skriver veldig surrete, haha.. syntes det er litt vanskelig å få sagt hva jeg vil si uten å skrive fryktelig mye og langt :-)
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 21 2011 - 16:43
Jeg kjenner meg igjen i deg også, jeg tenker alltid langt frem i tid om alt mulig som skal skje og helst kan skje, akkurat som å gi meg selv angst. Ser for meg de verste tingene å detter helt vekk i mitt eget hode.. Travelt..Jeg har nok blitt litt bedre jeg også når jeg tenker tilbake.. Når jeg går uen søvn en natt, så blir hodet mitt enda verre, da ser e for me at neste natt blir det samme, å vips havnet jeg i den vonde sirkelen igjen.. håpløst, igrunn, jeg kan ha gode perioder, men er veldig fort dette tilbake.. :/ du skriver ikke surrete, er gla du svarte :) håper du vil skrive litt mer :)
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 21 2011 - 18:23
Hei! Jeg vet ikke om jeg har generalisert angst, eller OCD med tvangstanker,har aldri fått hjelp. Men jeg vet at jeg opplever ganske mye av det samme som dere.Ifjor var alt bra med meg,var på toppen av fjellet, så kom alt tilbake kraftig i år, verre en noen ganger før.Da har jeg angst for alt. ALT. nevn et tema, så har jeg hatt angst om det...og jeg har søkt hjelp men aldri tørt å snakke med en person face to face..

Folk på skolen syntes jeg er rar. Jeg begynte på høgskolen, etter ett år fri. Og jeg var så spent, men angsten har ødelagt alt. Jeg pleide å pynte meg til skolen, pleide å være sosial, pleide å følge med i timene...nå står jeg opp, går til skolen uten mat eller å fikse meg selv, tar fravær og lurermeg unna timene, fordi jeg ikke greier å sitte der i 4 timer i strek for hver fag time vi har. Da bruker jeg alle de timene til tanke arbeid.

Livet er hardt, selvmord høres så fint ut noen ganger, det frister.Men når man har en kjærste man elsker, og en familie man elsker..og ikke tørr å drepe seg selv..blir å sove det beste av alt.Jeg bruker nesten 15 timer om dagen å sove slik jeg får slippe å tenke, gjør alt for å bli kvitt tankene.Før hadde jeg angst før jeg skulle legge meg, var redd å være våken, så jeg pleide å se på filmer til jeg ble såå trøtt at jeg falt i søvn. Det jeg bærer på er så tungt..og noen ganger finnes det ikke noe annet fasit enn å bare stolepå seg selv og hva andre sier.Man har ikke et valg noen ganger..Lykke til, til dere alle.
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 21 2011 - 21:00
kjære deg..
Jeg kjenner meg igjen i noe av det su skriver, har selv duttet bort i tanken, men får med en gang dårlig samvittighet for at jeg i det hele tatt har tenkt det.
Høres ut som du ikke har det så veldig greit om dagene, men jeg må si hvor tøff du er som fortsetter gå på skolen, det er modig gjort av deg!:)
Hvordan føler du deg de dagene du kommer deg på skolen?
Har du prøvd å gå turer på fjellet? Det hjalp meg mye, og komme meg ut, eller trene, var gode timer nesten uten tanker..
Går du til noe psykolog? Eller du skrev vel kanskje at du ikke gjorde det, det også er veldig greit, ha noen å prate med, hjelp til å sorterer tankene og lage ting litt mer udramatisk..

Jeg håper å tror at ting kan bli bedre for oss alle, selv om dagene nå er veldig mørke.. Jeg gråter masse, hver dag.. På kveldene, fordi jeg er redd.. Grusomt redd for fremtiden, og alt som KAN skje.
Også går jeg jo rundt og er svimmel og tror jeg svimer av hele tiden i tillegg... Så e tør jo nesten ikke være ute blant folk.. Men det er blitt litt bedre..
Håper høre fra dere igjen :)
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 21 2011 - 21:51
Det er så deilig å lese det dere skriver og jeg nikker bekreftende underveis! :-) Selv om jeg selvsagt ikke ønsker noen vondt, så er det litt godt å vite at man ikke er alene om å føle som man gjør. Dårlig at psykisk sykdom er så usynlig på en måte, det er så lett å føle seg alene med problemene.

Samtidig er det ikke noe kult å lese at ting ikke er så greit om dagen! Jeg håper så veldig ting går bedre for dere snart.. for oss alle egentlig :-) Vet den dagen kommer, men håper det ikke blir så lenge til, for det er virkelig slitsomt å ha det sånn.
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 22 2011 - 17:18
Skjønner hva du mener, er godt å prate med andre som har det som deg, og kan forstå, er fort gjort føle seg alene.. Prøver prate med venner, mange sier : kjære deg, du må slutte tenke så masse..
Er håpløs på så mange ting, er så mye kaos inne i hodet mitt, derfor må jeg ha orden rundt meg hele tiden, det roer det ned litt.. teite ting, det må være ryddig hele tiden (hjemme), klesskapet må være ryddig! På natta så kommer e plutselig på en eller anna ubetydelig ting jeg har glemt å nærmest står i senga av angst.. Irriterende!
Off, i dag var jeg ute på en tur med jobben, også plutselig ble jeg så svimmel og hjertet banket og visna i fingrer og bein.. Så for me at det som kunne skje og blei bare mer engstelig, måtte gå ut å puste lenge.. Men klarte hente meg inn igjen.. Litt stolt no, selv om resten av dagem blei prega av det.. menmen, sånn er det..
kjekt høre fra dere :)
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 22 2011 - 23:45
Såå bra! Du greide det og kan nå være kjempe stolt :) Jeg kjenner at jeg er litt stolt her jeg sitter selv om jeg ikke kjenner deg, hehe.
Ja, det er ikke like lett å snakke med andre som ikke har opplevd det samme. Har nesten gitt opp å fortelle om hvordan jeg har det eller så finner jeg på grunner til å ikke bli med på ting nettop så jeg skal slippe å forklare meg til andre. Kan bli så frustrert innimellom, hører stadig "ta deg sammen, hva er liksom det værste som kan skje?! det finnes jo ikke farlig" for eksempel.. Hadde de bare vist hvor mye jeg tar meg sammen hele tiden, for å i det heletatt stå opp om morgenen på enkelte dager. Åh, lite som irriterer meg mer altså! :P

Men hvordan gjør du/dere det når du kjenner at angsten kommer snikende og vil stoppe det liksom?
Jeg har prøvd de siste kveldene å drive med ting så jeg er opptatt og konsentrert med et eller annet heeelt til jeg sovner.
Enten ser jeg film, spiller spill på mobilen eller surfer på nettet generellt.

Hvis det ikke hjelper og symptomene kommer kraftigere så prøver jeg å slappe av selv om kroppen skjelver veldig. Rister rett og slett.. Da tenker jeg, samtidig som jeg puster normalt (så godt jeg kan) at det ikke finnes noe farlig og at det er ingenting å være redd for. Det er ofte angsten for angsten som slår til nemlig. Og jeg tenker rett og slett veldig fornuftig, og tilslutt er jeg egentlig ikke så redd mere, bare veldig sliten. Ofte er jeg jo så syykt sykt sliten fysisk også, og så veldig trøtt at jeg bare ønsker å sove, men kroppen vil bare ikke slutte å skjelve... akkurat som at jeg ubevisst er redd enda?
Og dagen etter er jeg veldig preget.
Orker ikke noe, eier ikke matlyst og er livredd for at det samme skal skje natten etter. En sånn vanskelig sirkel å komme seg ut av egentlig.
Har noen erfaringer og tips for dette? er veldig åpen for å prøve nye ting for at ting skal gå over.
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 23 2011 - 17:24
Jeg har prøvd så mye, og når jeg kjenner angsten komme, så stivner jeg helt..Tingen var det at bak meg akkurat idet angsten kom så var der ett speil, e satt å så på meg selv og så plutselig at det viste ingenting... Det gikk ikke an å se på meg at jeg hadde angst, av en eller annen merkelig grunn roet det seg.. Har prøvd en hel del pusteteknikker, har du prøvd å puste i firkant?
Pust ut mens du teller til 10, hold pusten i 10, pust inn mens du teller til 10,og hold pusten i 10 å se for deg en firkant.. Da blir du presset til å konsentrere deg om den firkanten.. Den virker av å til :)
Jeg går til ei veldig koselig psykriatisk sykepleier, å etter timen føle e me ok, ho gir me andre måter tenke på, det hjelper hvertfall den dagen.. Psykomotorisk fysio er noe å anbefale, får avspennende massasje, mens man prater om det er vanskelig.. Mye løsner der..
E har prøvd akupunktur, uten hell..
Utallige antidepressiva, som bare gjor bivirkningene ulevelig..
Når angsten kommer prøver jeg å huske de gode dagene, hva terapauten har sagt..Men er jeg dypt inne i den onde sirkelen, sliter jeg enormt med å komme ut av den...

Var på gruppeterapi i dag, jeg hadde sånn angst jeg ville bare springe ut å hyle og gråte.. Vi skulle lese opp noe, og hun begynte helt i andre enden, når det var min tur, hadde e sånn angst..Så jeg sa bare at jeg ikke klarte fordi jeg hadde sånn angst, etter jeg hadde sagt det ble alt bedre..
Jeg har opplevd det og være åpen og ærlig om det, gjør det lettere og takle hverdagen..

Alt det beste til deg :)
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 23 2011 - 20:23
Noen ganger finner man sine måter å håndtere ting på.Viktig å kunne finne ting på egenhånd,kan ta litt tid da.Gjelder å være tålmodig men aldri gi opp å lete etter løsninger.
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 23 2011 - 23:08
Så enig, så enig.. :)
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 24 2011 - 03:06
Har aldri prøvd å puste i firkant. Takk for tips, det må prøves! :-) Må si jeg har en god følelse på den der, tror nemlig det gjelder å få tankene over på noe annet ofte hos meg.
Rart det der med speil som du skriver. Når jeg tenker over det så har jeg merket det selv, men har ikke tenkt over at det er speilet som kanskje kan ha hjulpet.. hm.. Ofte om natten eller uansett når det skulle være om jeg blir veldig kvalm så går jeg inn på badet. Blir ofte roligere der. Setter meg enten på det varme gulvet eller på do haha.. og da ser jeg akkurat bort til speilet med ansiktet mitt og da ser jeg "normal" ut hvis jeg kan kalle det, det! :-) Tenker ofte at ja, der er jeg liksom.. Og ja jeg ser vanlig ut selv om jeg føler meg elendig.

Har og troen på at alle må finne sin greie for å takle, men noen forslag og råd er jeg som sagt veldig åpen for! :) Tusen takk!!
Når jeg leser hvor mye forskjellig andre her inne har prøvd for å bli bedre så tenker jeg at da er det håp, hehe.. har på en måte ikke prøvd så fryktelig mye forskjellig. Har gått til en psykiatrisk sykepleier selv, men det er et par år siden sist. Det ville nok vært lurt, men har på en måte litt vanskelig for å åpne meg og si alt jeg tenker og føler sånn face to face med noen. Der har jeg nok litt å jobbe med. :)

Neei, nå må jeg prøve å sove igjen. Roligere bare av å konsentrere meg om skrivingen. Nå skal det pustes i firkant og SOVES! :) Håper dere sover godt!
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 24 2011 - 18:29
Håper du fikk sove litt igjen!
Med meg pleier det som regel gå ganske mye bra i helgene, da har e ingen forpliktelser eller noe annet enn meg selv tenke på.. Håper den firkanten hjalp litt, den pleier hjelpe meg, men ikke når angsten er for høy..
E e såå lei av å tenke bare, selv om medisinen hjelper meg sortere litt tanker, så er der så mange alikavel.. Spesielt om fremtiden, eller at jeg har en eller annen sykdom.. Sliter meg ut..!
Skulle ønske jeg fikk pause av å til, prøvde trene step og bodypump en periode, og det var veldig effektivt, det var en hel time uten tenking.. Men no er det så lenge siden jeg har vært der, at jeg tør ikke gå igjen.. Off det er så dumt, fordi jeg var så trygg på den treningen..
menmen..
Avatar

Helgene er pyton :(

sep 24 2011 - 18:49
Skal jo være glad for at jeg har fri i helegene, men det er jo da tankene mine kommer og ensomheten..
Helgene minner meg på at jeg ikke har noe liv og lite folk rundt meg:(
Jeg måtte gråte i sted, byndte å tenke på døden.. føler at jeg er død av og til:(
Har alltid hatt press over meg fra familien, når jeg er våksen ska jeg klare meg selv.. få meg type og stifte familie!
Ellers er man den dumme i familien som ikke greier d:(
Må mase elller spørre om jeg kan komme hjem t jul, ingen spør om jeg kommer hjem t jul.
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 28 2011 - 12:21
off, håper du har det bedre..
Tankene er min verste fiende, og skremmer meg..
Nå er jeg sykmeldt igjen, går rundt og er konstant svimmel og anspent.. Senebetennelser i kjeven, og gråter hele tiden.. I går var jeg helt ferdig når e skulle legge meg, vanligvis gruer jeg meg til å sove, men jeg sovna før jeg traff puta...
Følte meg ok når jeg sto opp i dag, dro på jobb, så begynte skjelvingene og disse svimmelanfallene, kjenner jeg gjennom hele dagen.. Nå er jeg skikkelig dårlig igjen..å, e føle me så alene...
Men samtidig godt å være hjemme, husets 4 vegger, mest trygg her, skulle ønske jeg bare kunne være her...
Avatar

Re: generalisert angst..

sep 29 2011 - 23:39
Jeg har også sterk generalisert angst og det er så slitsomt å ha angst konstant og frittflytende angst som er tilstede 7/24/365 og det er vondt å ha angst så mye. Jeg er redd og engstelig hele tiden. Ekkel følelse inne i magen min som er ubeskrivlig å beskrive fordi følelser er vanskelig å sette ord på. Og den ekle kvalmen er fæl og hyperaktiviteten og masse uro. Tankekjøret er veldig ille for meg fordi er kaos i tankene og tankene løper løpsk og surrer rundt om og om igjen om akkurat det samme om og om igjen.
Avatar

Re: generalisert angst..

okt 2 2011 - 20:39
Marikken, sendte deg en venneskapsforespørsel..
Kjenner meg sånn igjen i det du skriver..Evige tankekjøret, er blitt litt bedre med Serequel i forhold til tankene hvertfall..Litt lettere og sortere..
Men uroen som er der heile tida! Det gjør meg gal, anspent, vondt overalt, hodepine...Føler av å til at jeg bare vandrer rundt på jobb, går meg litt fast i mitt eget hode.. Også at e plutselig har blitt redd for alt mulig, og jeg må på en måte "lære" meg det på nytt.. Og at jeg ikke tør gjøre ting jeg vanligvis pleide å gjøre helt greit.. off, er så lei.. Håper høre fra deg.. :)
Avatar

Re: generalisert angst..

okt 20 2011 - 21:24
Pjuh, glad jeg fant dette forumet. Og utrolig "bra" (i betydningen "hurra, jeg er ikke alene" ) å oppdage at det er flere som sliter med generalisert angst!

Jeg hadde i mange år betraktet min sinnstilstand som mer en personlighetsbrist enn noe annet, som et utslag av ekstrem egoisme og negativ innstilling generelt. Så oppdaget jeg at det fins noe som heter generalisert angst, og... vel, det hjalp. Bare det å, når bekymringene og paranoiaen kommer, kunne minne seg på at dette ikke er reelle problemer, men noe hjernen koker sammen og ikke representativt for den virkelige verden! Jeg har generelt vanskelig for å stole på egne vurderinger, men jeg prøver hardt å minne meg på dette.

Grunntilstanden for mitt vedkommende består i å huske alle feil jeg noengang har gjort, bekymre meg for den aller minste ting, og alltid tenke konsekvens - noe som dessverre fører til handlingslammelse istf perfeksjonisme. Jeg er også glemsk og rotete av natur, og dermed har jeg lagt meg til vanen å dobbel-/trippel-/multippelsjekke alt hele tida. Er døra låst? Komfyren skrudd av? Henger nøklene der jeg kan se dem? Har jeg stengevakt på jobb går jeg flere runder etter at lyset er avslått og dørene låst i tilfelle det er noen jeg har låst inne.
For meg har pessimisme og bekymring egentlig blitt en forsvarsteknikk. Tar jeg problemene på forskudd blir jeg ikke så skremt når de faktisk inntreffer, da er jeg forberedt og har rukket å planlegge.
Men så kommer av og til de reelle panikkanfallene, de jeg ennå ikke har lært meg å takle. Da er angsten oftest totalt irrasjonell, noe jeg vet pokker så godt - likevel klarer jeg ikke å tenke den bort. Når du står på bussholdeplassen og brått tenker at du ikke kan dra til byen fordi noe uspesifisert galt kan skje i leiligheten mens du er borte, eller du (som er verdens lateste tjukkas) går i 2 timer bare fordi kroppen din brått skrur pulsen opp til max og du MÅ ut fordi det er så ekkelt å sitte på sofaen og skjelve som et lite byttedyr... hva gjør du da?

For meg har hobbyene mine vært til stor hjelp når det gjelder mestring. Jeg modellerer, tegner, og driver med andre små, oversiktlige prosjekter. Følelsen av å fullføre en jobb og merke at ferdighetene stiger er veldig motiverende, og dette er den typen aktiviteter en både må være avslappet og konsentrert for å få til.
Ellers går det mye i bobleplast. Det er sant. Jeg bestemte meg for at det er minimalt helseskadelig og heller ikke veldig dyrt, så som instrument til avreagering er det ikke så verst.
Avatar

Re: generalisert angst..

okt 21 2011 - 00:55
Jeg mener å huske at jeg fikk sove, ja! :-) Igjen, takk for supert tips om firkanten, det har virkelig hjulpet mange kvelder hvor jeg ikke har kunnet få sove til tross for at angsten ikke har vært såå fryktelig sterk.
Har vært litt fraværende her den siste tiden, men tar det selv som et positivt tegn om at dagene går litt bedre =)

Selv om jeg fortsatt har en vei å gå for å få et "normalt" liv, må jeg si det er godt å tenke tilbake bare en måned og kjenne litt på hvor langt jeg har gått bare på den korte tiden. :-) Gjør ting nå, så og si problemfritt, som jeg for bare 4 uker siden ikke kunne se for meg at jeg ville greie i det heeletatt. God følelse!!

Håper ting går sakte men sikkert bedre for alle her!!

Avatar

Re: generalisert angst..

okt 22 2011 - 21:27
Føler med deg. GAD er grusomt. Jeg føler jeg aldri har "fri", bortsett fra når jeg tyr til en liten Sobril. Jeg må det innimellom for å få føle meg litt normal. Jeg anbefaler ikke det altså, men det er iallefall en liten pause for min del.
Jeg har jo egentlig tro på kognitiv terapi, men det er vanskelig når angsten blir for så mye. Hadde vært en konkret situasjon så hadde det vært enklere, men jeg har også angst for ALT. Grusomt og føler livet mitt er i en hengemyr og sørpe. Kommer ikke ut!!
Føler med deg!
Til forsiden