hei jeg har helseangst å de Site dagen har jeg vært tøtt slapp og har fryst lett pluss att jeg også fort kan bli fort varm . kjennes ut som jeg brygger på noe vet att det ikke er uvanlig i disse tider siden det går en del influensa. Men allikevel klare jeg og bli engstelig fora tt det skal være noe mer alvorlig som feiler meg. Den formen jeg er i nå har vært litt av å på også å det synes jeg også er skremmende hvis der er influensa jeg har i kroppen hvorfor bryter det ikke årlig ut da ?
Er det bare jeg som blir engstelige når man er sånn eller er det andre her også med helseangst som blir sånn på samme måte ? har også hatt vont mellom skulderbladene som noen dager er bedre enn ande dager blir redd for dette også redd for att jeg skal ha lungekreft siden jeg røyker . holder på å bli gal av dette her. føler att jeg ikke kan springe til legen igjen heller siden jeg har vært så mye inn og ut der i det siste med forskjellige problemer . så er det noen som har det på samme vise ?

Hei. Som du selv sier så er det ikke uvanlig med influensa på denne tiden. Har du sjekket temperaturen din? Feber er ofte ett sikkert tegn på influensa, og det kan også forklare hvorfor du føler deg varm og kald. Og overhode ikke rart om du er slapp. Det er også helt vanlig å ha vondt i ryggen. Du skal ikke engste deg over at du ikke har en slik periode hvert år, for det trenger du ikke. Du kan ha hatt en liten grad flere ganger, men trodd det er en "vanlig" forkjølelse. Begge to har veldig like symptomer, og det er kun en laberatorieprøve som kan avgjøre om det er influensa eller ikke. Tips til deg er at du skal slappe av, drikke masse vann og plei deg selv! Paracet eller ibux mot vondten. Og blir det ikke bedre, så kontakt legen din. De er der faktisk for å hjelpe deg, så det skal du ikke tenke på!

Jeg vet ikke om dette var til mye hjelp, men jeg tenkte det var ok å belyse at symptomene du beskriver stemmer over ens med forkjølelse og influensa. Ikke ryggplagene heller.

God bedring, og klem fra meg!

Og du, antar du er 75-modell? Er du ellers frisk og rask, så tilsier alderen din at kroppen din fint skal klare å kvitte seg med viruset.

Ryggplagene også, mente jeg såklart på slutten der. At ryggplager også er ett helt vanlig symptom.

tusen takk det hjelper meg masse med de trøsten ordene du skriver.
har målt temperaturen men jeg har ikke feber . kroppen er bare rett å slett i ulage håper det snart går over . hvis ikke blir jeg nok å kontakte legen .
nok en gang tusen takk klem fra meg :)

Jeg lærte noe av psykomotoriske fysioterapauen om det å få frysninger og bli varm om hverandre. Har selv kraftig helseangst, og var bekymret for dette. Hun sa at når man har angst, så prøver kroppen (hjernen) desperat å finne ut hva som er galt og reparere det. Når alarmsystemet aktiveres så leter først hjernen med øynene for å se om det er en fare utenfor. Når den ikke finner noen begynner den å lete inni kroppen.. Den prøver å regulere temperatur (blandt annet)for å angripe fienden. Når den ikke finner noen inntrengere/skader, så reguleres temperaturen tilbake til normalt. Men sålenge alarmen er på, så vil kroppen kjempe for deg med nebb og klør. Prøv å ta noen dype magadrag med luft, og pakk deg inn i et teppe. Vet at det ikke er lett men... :/

Setter veldig stor pris på alle svar jeg for:) det hjelper meg faktisk mye :)

Har selv for en tid siden og et par års varighet hatt ukontrolerte frysninger og hetetokter. Dette baserer jeg på indre uro og angst,som også terapauten bekrefter. Smerten mellom skulderbladene hadde jeg også men det var skiveutglidning pga kroppen var alt for spent. Dette justerte kiropraktor for meg og jeg
fikk et treningsprogram for avspenning og uttöyning. Etter det ble det
lettere og puste også. Det er et jävla slit å mestre/overvinne angsten og komme seg i normal gjenge igjen men det går.

Di rygg smertene du hadde, hvordan var de? Er utrolig plaget selv og det trigget angsten min.

Ryggsmertene var konstante og hemmet pusten også. ved en skiveutglidning forsöker musklaturen å kompansere for skjevhete og det blir konstant belastning på musklaturen, som igjen förer til smerte.
Var forresten stiv og stööl i hele kroppen da angsten herjet som verst. Begynte å ta magnesium som skulle väre bra for restless legs som jeg var plaget med da jeg begynte med quetapin for 2 år siden. Fölte at stölheten avtok etterhvert. Nå så er jeg så å si kvitt verste angsten eller klarer å möte den på et bra vis.

Utrolig hvor likt ting er med alle oss her inne. Ryggsmertene mine har plaget meg skikkelig. Hele angst greia mi begynte med ryggsmerter for noen år siden. Kom meg delvis til igjen både av angst og smertene. Men for litt over et år sia begynte det på igjen. Dvs rygg smerter har jeg hele tiden pga en stadig tibake vendende prolaps i kors ryggen. Men smaertene i bryst ryggen har jeg hatt av og på i over et år:( i tillegg får jeg noe som jeg går uti fra er muskel såenninger i selve skulder bladene. Ja egentlig muskler i ryggen generelt. Går til psykomotorisk fysio terapi en gang i uka og har gått mange ganger til kiropraktor. Men blir liksom ikke helt bra. Hjelper gjør d men kiropraktoren sier at dette har jeg gått med lenge og at musklene holder igjen. Han får knekt på plass en del men ikke alt. Låst pust kjenner jeg til ja:) var en befrielse når han fikset den:) gikk du lenge til behandling? Det som løste ut min helse angst var at jeg trodde jeg fikk hjerte infarkt første gang ryggen gikk ad dundas. Ja også hjerneslag da siden armen dovnet... Og vips så gikk jeg fra å være en ressurs sterk kvinne til en angst bunt på en to tre. Er omsider henvist til rygg poliklinisk og nevrolog. Det som er pyton når man har helse angst er at alt liksom bare skal være angsten sin feil men jeg måtte til slutt minne legen min på at rygg plagene kom først så angsten. For tror hun rett og slett har glemt hva som løste ut angsten i utgangs punktet. Mange leger glemmer at noen av oss hadde smerter/ plager før vi fikk angst og ved å forklare/ behandle disse så er vi et skritt videre. Masse smerter hjelper ihvertfall ikke:)

Det du sier er helt riktig Trøttesen. Jeg tror vi alle må minne legene våre på at vi er vanlige mennesker vi også, selv om vi har alle symptomene i verden. Vi kan også bli sjuke. Og da er det dessto viktigere å følge nøye med, slik at en reell fysisk sjukdom ikke blir skjult bak det psykiske sykdomsbildet.

Jeg prøver å ikke mase så alt for mye på fastlegen min, men jeg prøver samtidig å være streng mot henne og kreve undersøkelser når jeg føler at jeg virkelig trenger det.