Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

en historie som fremkaller angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

en historie som fremkaller angst

nov 30 2011 - 22:52
Jeg er en mann med en noe spesiell og angsfull midtlivskrise. I fjor på disse tider var jeg noenlunde lykkelig gift med tre små barn. Livet ble raset fullstendig på noen uker.

Først kom det et jordskjelv i form av avsløringen om at min kone hadde funnet en annen. Dette kom helt uventet i form av en ulest melding på hennes telefon (amorøs beskjennelse). Bruddet var med dette et faktum. Jeg får krisereaksjon, bryter fullstendig sammen for første gang i midt liv blir jeg sykemeldt. Måten hun har gjort dette på er spesielt vanskelig, hun har satt inn en kontaktannonse på nett og funnet en ny far til sine barn (som var det hun søkte etter). Jeg føler at noe mer er i gjære. Jeg går til terapaut som vurderer situasjonen og anbefaler meg å flytte ut snarest. Hun mener jeg har bodd med en person med personlighetsforstyrrelser. Jeg ignorer rådet, synd, for hadde jeg gjort som hun ba om ville den følgende historien blitt ganske annerledes. Hun ber meg om å bli boenede i huset til over julen og holde dette skjult for familien. Jeg er selvsagt naiv og håper på min velvilje skal betale seg i form av godt samarbeid om barnefordelingen i fremtiden. Jeg skal i stedet bli utsatt for en vendetta, et komplott, og et korstog.

Min tidligere kone, hennes nye kjæreste og hennes mor planlegger en felle for meg. Jeg blir fortalt at jeg skal ta min datter på 3 år med på jobben første dag etter nyttår pga planleggingsdag i barnehagen. Jeg etterkommer dette ønsket og aner fred og ingen fare, inntil jeg noen dager senere kommer hjem til tomt hus. Jeg vet ingenting om hvor de er, det er ingen beskjed, ingen svar på telefon, jeg ringer politiet, jeg ringer barnevernsvakten, jeg ringer mor, jeg ringer mors nye kjæreste (som håner meg). Ingen svar om hvor barna er, jeg tilbringer en søvnløs natt, formiddagen etterpå får jeg en telefon fra barnevernet som innkaller meg til en samtale. Her blir jeg fortalt at jeg er mistenkt for incest, jeg skal ha misbrukt min datter på kontoret 3 dager tidligere, min ekskone er nå på krisesenter, jeg er politianmeldt, jeg kan ikke se mine barn. Det gjennomføres et grusomt "avhør" av barnevernet, der jeg må fortelle hvordan jeg skifter min datter osv. Jeg er bare i totalt sjokk, en time senere er det ut på gaten, alene, forlatt, uten noenting, ikke engang sannheten kan jeg holde fast ved.

Angsten er ubeskrivelig, jeg tilbringer de neste ukene i komplett sjokktilstand og med sterke selvmordstanker. Jeg kvalifiserer ikke til psykiatisk hjelp. Incest-overgripere kommer kanskje ikke først i køen.

Mye ble snudd på hodet og ett år senere er mye snudd riktig vei. Saken ble henlagt i juni, jeg ble på nytt anmeldt i september. Stemningen har etter hvert snudd hos både barnevern og politi, men sjokket, tomheten, angsten, frustrasjonen, sinnet, hatet, vemmelsen over å sitte i bås med incest-overgrepere..., ja det har vært litt mye for en enkel mann. Ikke minst kjemper jeg mitt livs kamp for omsorg til barna. Jeg kjemper for å ikke bli marginalisert og en psykopatisk mor og hennes samboer/ reservepappa som bare vil spille meg ut på sidelinjen og sørge for at jeg ikke får lov til å være pappa. Hun vil skade meg mest mulig, hun vil presse meg til å gi opp, hun vil aldri slutte å plage meg, hun vil aldri la meg gå videre i livet. Jeg vil bare være i fred, jeg er i motsetningen til henne en ressurssterk mann meg god jobb og gode utsikter både karrieremessig og økonomisk. Jeg trenger derfor ikke denne konflikten, jeg vil bare gå videre i livet som den jeg er, en fraskilt småbarnspappa. Men jeg skal tvinges til å gi opp mine barn gjennom hennes desperate korstog.

Jeg kan ikke velge bort barna mine, for barna er en del av meg, ja jeg er ikke så mye annet relevant enn en pappa. Barna vil få en enkel oppvekst hos en forstyrret og ressurssvak mor om jeg marginaliseres. Barna trenger meg og jeg må være sterk for dem, jeg må være den positive motpolen i deres liv. Men saken spiser meg opp innvendig, jeg har mobilisert, men har ikke mye mer krefter igjen.

Dette er en innlegg om angst, fordi saken fremkaller ekstrem angst. Barnefordelingssaken skal opp i retten om noen uker. Mye står på spill, alt står på spill. Taper jeg er jeg ferdig som far, da er jeg ferdig som menneske. Jeg må mobiliserer for å gå femtem år i motbakke, men å gå femten år i motbakke med bremsene på blir for mye å ta innover seg. Jeg tenker å ta mitt liv om jeg taper. Det er en rasjonell tanke, et svar på et uløselig dilemma som oppstår om jeg taper. Jeg holder ikke ut tanken på å bevitne at mine barn får et amputert liv, som jeg knapt skal få lov til å ta del i. Jeg elsker min barn, og må be om tillatelse fra det norske rettsvesen til å få lov til å elske dem, for å få lov til å fortsatt være en far. Det står mye på spill neste uke.



Avatar

Re: en historie som fremkaller angst

des 1 2011 - 07:55
Dette er helt sykt..Så du har ikke rørt ungen.Bare blitt anklaget for det for å få deg ut av livet hennes? Det er isåfall en så ond gjerning som det kan bli.Alle ville jo ha klikka for en sånn anklage.

Du satser vel alt som er på en god advokat? Er du uskyldig, så kan du umulig bli dømt for en så alvorlig handling! Du må få renvaska deg.Ei dame som anmelder faren til barna sine for noe sånt, bør ikke få ha ett liv i frihet!

Unnskyld, leste nå at saken var henlagt.Skulle bare mangle. Du må gå til sak mot eks dama,mora og kjæresten.Knus dem!Drit i hva barnevernet kommer frem til nå.De må få straff for å ha utsatt deg for dette.Å renvaske deg klarer du! Jeg gjentar: Ungene må ikke vokse opp med mennesker som kan gjøre noe så ondt! Barna kommer først! Håper du ikke gir opp!
Avatar

Re: en historie som fremkaller angst

des 4 2011 - 22:05
Du har ikke hatt det godt. Du har vært gift med satan selv, utifra sånn du beskriver det. Vil bare si til deg at du må stå på ! Ikke gi opp!! Vær sterk og tenk på barna dine! Stå på:) :)
Avatar

Re: en historie som fremkaller angst

des 6 2011 - 08:22
Takk for støtten, det betyr en god del. Det er bare å brette opp armene og stålsette seg for "siste slag" i retten nå på torsdag. Mitt forslag til forlik ble selvsagt forkastet, her får det briste eller bære.
Avatar

Re: en historie som fremkaller angst

des 6 2011 - 08:38
Ønsker deg lykke til! Om det ikke går, så kjemp videre.De kan ihvertfall ikke ta en avgjørelse som er helt feil når du ikke har gjort noe!
Avatar

Re: en historie som fremkaller angst

des 6 2011 - 10:56
Huff, dette var utrolig trist å lese. Skjønner ikke at et menneske kan være så ondt!!
Håper du får omsorgen for barna, for å vokse opp med en sånn mor er ikke bra!

Lykke til :)
Avatar

Jeg vant

des 31 2012 - 16:33
Siste ord er sagt av lagmannsretten. Jeg har daglig omsrog og jeg er fullstendig renvasket. To års kamp. Det var nødvendig og det var verdt det! Godt nytt år alle sammen!!
Avatar

Så bra at du vant!

des 31 2012 - 17:16
Gratulerer! du fortjener det beste! du har stått opp for alt dette, da sku det bare mangle at du vant!
Avatar

..

jan 5 2013 - 18:17
De ærlige seirer til slutt! Godt at det fikk en lykkelig slutt og barna nå er i trygge hender hos deg. Makan til sykt kvinnfolk!
Avatar

jeg er så glad for deg gratulerer :)

jan 5 2013 - 20:57
Jeg fikk en stor klump i magen av historien din.
Og jeg ble så utrolig glad for deg når du sa at du hadde vunnet over ondkapen selv. Det er godt å jøte at det går bra innimellom.
Spesielt i sånn situasjoner. Jeg rr lykklig for dine barn. Du er en god far tror jeg.
Lykke til med den daglige omsorgen. :) nyt det nye livet ditt med dine barn. Det har du virkilig fortjent. Takk for at du fortalte historien din. :)

Hilsen rødreven. :)
Avatar

Du er ikke alene om å bli utsatt for komplott av kvinnen du var gift med

juli 9 2022 - 00:54
Jeg har faktisk kastet vekk livet mitt 21 år på en person jeg innerst inne visste var feil for meg. Men min mamma hadde lært meg opp til alltid følge min "kvinne". (Noe hun selv angret på etter skilsmissen) Legger ikke skylden på henne, men viktig å forstå hvorfor det ble slik.
Min eks. hatet meg faktisk umiddelbart etter at vi hadde fått barn nummer 2. Det var som om hun ikke trengte meg mer, hun hadde fått to barn og det var det jeg var der for. Jeg forsøkte alltid å blidgjøre henne og stille opp, men ingenting nyttet. Det ble krangel om alt og min eneste forsvarsmekanisme var å tie stille og ikke si noe helt til det sprakk for meg etter lang stund sjikanering med mere.Jeg ville heller ikke krangle foran barna slik som hun prøvde på. Jeg burde gått fra henne allerede etter 1 år. Jeg var på tur hjem fra henne og hadde bestemt meg. Som svigermor så ofte datter, men hun gråt og sa at jeg var alt og ikke måtte gå. Hennes mor skulle aldri komme i veien for oss osv. Fy flate hvor dum det går an å bli ? Nå snakker jeg om meg selv. Etter dette sier jeg alltid til folk som spør om råd i samliv etc. Har du det bra ? Føler du at den andre tenker på deg og tar hensyn ? Viss ikke stikk så langt du kan unna slik at du ikke kaster bort store deler av livet ditt slik som meg. Hun meldte meg til barnevernet og sa jeg var agressiv. Meldte meg til politiet for hun var redd meg, men den dagen jeg skjønte at hun virkelig var gal var da hun hadde vært på krisesenteret og sagt at jeg var farlig for henne og barna. Jeg kjenner nemlig en dame på krisesenteret og fikk en samtale med henne da jeg innså hvor syk min eks virkelig var. Etter denne dagen har jeg ikke sett henne og vil aldri se henne igjen. Da er det godt å finne drømmekvinnen etter å ha vært utsatt for konstant trakkassering og sinne i forrige ekteskap. Min sønn valgte å bo hos meg og jeg har rådet han til aldri slippe sin mor innpå seg og det rådet har han fulgt. Han er sint for alt som skjedde og han tok nesten sitt eget liv på grunn av alt dette. Hun vet ikke engang om dette og ikke gidder jeg fortelle henne det heller, men i dag er gutten min sterk og trygg og lar ingen pille seg på nesen. Han driter i for "pene" kvinnfolk, de er ofte ikke helt gode i hodet. Så for han er min lærdom nyttig. Han vil nok ikke gjøre samme feil som sin far:) Da jeg ble meldt til barnevernet jobbet jeg selv i barnevernet og har jobbet med mange stygge saker, men det jeg fikk lese om meg var på linje med groteske saker jeg selv har jobbet med. Ble helt satt ut og ingen (jeg jobbet med) forstod at dette kunne være meg. De kjente meg som en ganske annen person, men saksbehandlerne i saken var de verste rødstrømper jeg har vært borti. Jeg sendt de på dør og sa jeg vil aldri se dere mer og håper at dere har god samvittighet selv for det dere forsøker være med på. Etter dette hørte jeg aldri mer fra noen etater og jeg stilte ikke opp på noe som helst mer. Da begynte livet mitt å bli bra igjen. Tenk deg at politiet kommer etter deg og krisesenteret ? med barnevern. Alt dette for at hun ville ha barnebidrag av begge barna og ta fra meg foreldreretten. Hun feilberegnet og måtte nok gi seg,da det ikke ble noen resultater. Har ikke sett henne på 7 år og det er de beste 7 årene i mitt liv. Jeg har fått livet i gave på nytt og nyter hver en dag, sammen med min utrolig fantastiske kone nummer 2. Hun er sjokkert over alt hun har fått lese og jeg fortalt. Hun kan bare ikke forstå at det er meg det handler om:) Rådet mitt er ALDRI la deg gå til grunne fordi at den du er sammen med alltid motarbeider deg. Kom deg vekk før det er for sent. Du vet ikke hvor ondskapsfulle enkelte mennesker kan være, før etter en skilsmisse, men tegnene er der hele tiden om du er ærlig med deg selv. Bra trådstarter stod imot, vi er nok desverre ikke alene. Det er for enkelt for kvinnen å bli trodd, de er det "svake" kjønn. Skjønte at hun hadde vært utro i lang tid og spilte kortene slik at jeg skulle få "skylden" for alt. Gled deg over snille folk og ta vare på de.
Til forsiden