på torsdag er det to år siden ei nær venninne
valgte å forlate denne jordkloden vi lever på
i det siste har jeg fått mer og mer angst
for hva jeg kan komme til å finne på
for jeg savner henne så jævlig mye
jeg ser henne for meg hele tiden
ser smilet hennes og hører latteren
jeg er så redd hun føler jeg sviktet
for jeg var opptatt av kjæreste på den tiden
gud jeg savner darlingen min sånn
folk aner ikke smerten jeg føler

Å miste noen nære som man bryr seg om er veldig vondt uansett årsak, men enda mer vondt når det er selvmord.
I slike tilfeller er det også ofte at de som stod nær vedkommende føler at de kunne gjort ting annerledes og bedre og på den måten forhindret dødsfallet.
I så måte har jeg forståelse for hva du sier. Men, personlig tror jeg ikke det er noe du kunne gjort som hindret det som har skjedd.

Tar meg heller friheten til å trekke frem noe jeg anser som veldig fint og positivt. Og det er hvordan du holder liv i minnet om denne personen og måten du fremdeles viser hvilken betydning personen hadde for deg.

Håper det er mulighet for at du kan se det positive også. Hvis jeg kan være til hjelp så må du gjerne ta kontakt.

ALien skjønner du har skyldsfølelse og tenker mye på det men jeg tror ikke du kunne gjort noe annerledes uansett.Dette er jo ikke din skyld.Du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi du var med en kjæreste jeg tenker selv om det er tøft og tungt å tro på dette.for kan tenke du har mye skyldsfølelse på grunn av dette med vennina di men du kunne nok ikke gjort ting annerledes selv om det er tungt for deg å tro dette.jeg heier på deg.