Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

..angst..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

..angst..

okt 6 2011 - 11:53
Er ganske tungt å ikke klare gå ut.. før man skal på butikk..
eller utenom husets fire vegger.... trodde det skulle bli bedre...etter at jeg hadde flyttet.. men der tok jeg ganske så feil,,
angsten og alt er der uansett.Har med meg problemene uanset hvor man er..
Er ikke noe trygghet noe steds.. er helt forferdelig å gå ut..
Blir bare helt forvirra når man skal gå ut, og det er mye mere mennesker.
- Ikke noe terapeuten kan gjøre for meg. heller kan hun ikke hjelpe meg. ingen enn jeg selv kan forandre. Har ingen å støtte meg mot eller noen som kan være der til støtte akkurat nå..fordi jeg skifter terapeut men imellomtiden er det vanskelig.
Avatar

Re: ..angst..

okt 6 2011 - 14:18
Føler virkelig med deg. Har ofte slik selv. Og enkelte dager går det rett og slett ikke. Har du prøvd å sette seg små mål for å få mestringsfølelse? Gjøre små, små ting. Hva med å gå en veldig liten tur ut på kveldstid? Bare for å komme seg ut. For meg er det litt lettere å gå ut på kvelden, da det er mørkt og mindre folk. På butikken er det mye lettere (for meg i hvert fall) å gå med ei venninne f.eks. Men som sagt, de dagene det er værst, går det bare ikke. Og jeg skjønner godt at det er ekstra vanskelig nå som du er på en ny plass. Alt er nytt, nye omgivelser både inne og ute. Man føler seg ikke trygg. Kanskje det blir litt bedre etter hvert? Når du har bodd der en liten stund. Men jeg skjønner virkelig din frustrasjon, jeg er også forferdelig lei av å ha det forferdelig. :(
Avatar

Re: ..angst..

okt 6 2011 - 23:45
Vel jeg vet ikke om jeg vil noensinne få det helt sånn 100% problemfritt liv noengang, vet ikke om jeg vil bli frisk........føles ikke slik vertfall.
Med en personlighetsforstyrrelse vil man ha hele livet..men man kan som sagt få det mye bedre til en viss grad..
ha terapeuten sagt til meg før..
-kjenner selv at jeg vet ikke om jeg vil bli bra.
Hos meg er det sånn hver dag.........spesielt hvis det er altfor lenge siden jeg har vært utenfor døra...
og siden manhar gått i isolasjon flere år....og vært mere hjemme enn ute.......og null kontakt med folk/omgangskrets, og slitt før på skolen med å fått kontakt, aldri hatt venner...........
ikke hatt sosial.trening, sosial omgang........
ja da får man problemer..
Jeg presser emg hver gang, hver gang er en tung utfodring..
-spekulerer altfor mye....kan ikke slutte å gruble hele tiden..
tar så mye energi og man blir sliten av det..
av å gå å bekymre seg...
vil ikke brette ut alt alt for mye inne her på nettet...
er så redd for at folk skal lese tankene mine...og se dem i øynene.
redd for at noen skal overvåke meg.......
Jeg er så sliten og lei av å ha det så trasig med livet, og ikke takle det.
Ikke få til noenting....ikke få til ett sosialt liv.
Ikke klare å jobbe engang...men bare sitte inne og gruble og kjede meg.

-denne plassen her er ikke så kjempestor by...er en liten by...men nok for meg til å få panikk og alt...
ca 10 000..innbyggere.

-jeg trodde jeg skullle begynne med blane ark, der ingen kjente meg.
Men jeg kjenner hvor forferdelig det er å presse seg her også, vet ikke om det er verre....er jo så mye mere mennesker her.
problemene er like store..
Hadde så store forventinger å komme hit...
er nok bare jeg som tror det glamorøse liv... Men nå som jeg har flyttet kjenner jeg bare at jeg vil tilbake til det trygge omgivelsene.
og at jeg ikke kjenner noen her.
føler meg ikke hjemme..... Men samtidig vil jeg ikke tilbake til h* igjen...å bli deprimert....ha møtt og levd to dager med hun ene jenta, som snakker gebrokensk...(alle er født i utlandet).
og dt har vært ganske sosialt for meg.

men ene møtte jeg idag og hun virket kjempesosial, virket trygg på seg selv, og masse venner......men hun trodde sikkert jeg var utlendig...iog med at hun snaket å¨bokmål til meg....
-trekker meg unna da, når folk er supersosiale'..

Jeg må bare prøve tvinge meg selv til å være her, og stå i det...har inegn plasser å flykte. Føler meg ikke hjemme noesteds her iverden.
Drømmen var tronheim....men det blir for langt..og for angstfullt der også...
-nei dem hadde rett at man tar med seg nissen på lasset', sier dem.

og idag kom jeg borti en ubehagelig episode på butikken. ei dame som glana på meg....
er så redd for å bli overvåket, og lagt merke til.redd for bilene som kjører forbi hele tiden....
er vant med skog, og fredfullt plass.
Men drar jeg tilbake dit igjen....vil jeg vertfall ikke få det bedre.
Avatar

Re: ..angst..

okt 7 2011 - 00:21
Uff, dette er virkelig ikke lett! Føler virkelig med deg! Vet det er vanskelig, men kanskje du burde prøve å tenke litt mer positivt? Snakket med en i helsetelefonen i går. Han sa at når man på en måte har bestemt seg for at noe ikke går bra, så blir det mye verre. At man må prøve å "lure" seg selv litt, at det skal gå bedre denne gangen. Og ja, det er utrolig mye enklere å si den enn å faktisk gjøre det i praksis. Jeg vet ikke om jeg klarer det selv en gang. Men det var i hvert fall et råd jeg fikk. Og det er viktig å ta små, små steg av gangen. Jobbe seg oppover. Og belønne seg selv underveis. Tenke at "nå var jeg flink" og la seg selv få den mestringsfølelsen. Det kan være alt fra å ta oppvasken, til å trene, gå en tur og det å gå til butikken og slikt. Der sistnevnte selvfølgelig er vanskelig.

Skjønner det at du føler at folk kikker på deg, at det gjør deg paranoid. Har ofte slike dager der jeg føler at ALLE kikker rart på meg. Får helt noia og vil bort derifra. Jeg blir ofte stressa og rødmer. Men det er alltid noe vi tror.

Vet ikke helt hva jeg skal si, det virker som om du har det veldig tøft. Men husk å belønne seg selv de dagene du klarer å gå til butikken, gå utendørs. Om så bare å si hei til noen du kjenner en dag, alt som er positivt. Prøv å tenk gode tanker om deg selv. Gi det en sjanse i hvert fall. Også er det den biten med å akseptere at man sliter. Det syns jeg er veldig vanskelig. Men kanskje man får det litt bedre bare ved å akseptere at ting er som de er og gjøre det beste ut av det.


Avatar

Re: ..angst..

okt 12 2011 - 18:34
Jeg har prøvd å tatt til meg at det er litt positivt å være der..jeg har vært der i kun noen dager til jeg dro hjem...igjen..
-skal oppover igjen..men blir så sliten av å skulle dra at og fram for jeg skal på komunikasjons.kurset..fortsette på det jeg gikk på- så er litt tvunget.
ja alt er tungt. ganske tungt til tider....
det tar så mye energi, at man blir helt utslitt av å gått ned til sentrum...og til båten.
blir utslitt og gått ned i vekt pga det..
- Livet er hardt/ vet kanksje noen folk har opplevd verre ting enn meg..men det handler ikke om det...
handler om å klare å mestre ting..

-de virket greie de jentene...også har alle forskjellig bakgrunn, fra andre land...og det er greit.
- Jeg ville bare hjem de første dagene...men etterhvert som jeg hadde tenkt meg litt om. og kom hjem....kjente jeg at det var bra. fordi det som drog meg dit var at det var flere i samme situasjon...og nå kan jeg prøve se lyst', at det er håp om en bedre fremtid....vertfall få omgangskrets, og at det var flere i samme situasjon som meg..(skal ikke brette ut for mye).
Men bare ett smil av ei jente som smilte, som jeg så, når jeg gikk på veien...hun kunne tenkt meg å bli kjent med....eller vært vennine med.
Så det er flere folk der.......og jeg håper jeg kan prøve bygge komme meg opp og få det bedre.
Men merker at livet er ike noen rosenrødt..det er hardt og man må slite....
er sånn perioder der ting, jeg klarer å se lyst på livet, slik som igår, kan ha med at jeg hører musikk og at jeg ser fremgang..
at jeg kan bli litt for oppstemthet, og for store forventninger..og så faller man ned i kjelleren igjen...og alt er svart....der man ser det negative og blir paranoid...og gruinga og grublinga, tvangstankene..osv....
blir deprimer pga at man ikke har noen jobb, eller å ha noe gjøre om dagene...
-det som var positivt var at man ikke var ensom der..
-ene kan bli litt vanskelig å komunisere med, sidne hun snakker ikke tydelig norsk, er fra filipinene hun.
men man slipper vertfall være ensom..får håpe det går bra...
Avatar

Re: ..angst..

okt 13 2011 - 19:52
Å herregud....da.. kjenner jeg blit småskuffet/småirritert....
greit at man skal ha det ryddig, men kan man ikke ha en pose med hudprodukter på benken..
hun filipinske dama skal være så pirkete, klager på den minste ting jeg gjør!!! Kan ikke ha håndduken på dørskapet til knagg for jeg har ikke det...
skjønner ikke hva problemet hennes er.. er for sjefete!!!
unnskyld men kjenner skuffelsen kommer i meg....
-føler jeg ikke trives helt med henne lengre..når jeg spørr hvor andre jenta er hen...så sier hun at faren hennes er død...når man ike vet om det er sant engang??
åså bli hun sur når jeg spørr så mye. Hun maser om ikke jeg skal finne meg jobb....men jeg er ikke klar for jobb, nav kan ikke finne jobb sier hun........ Hun legger seg opp i alt sammens. og om ikke jeg skal besøke hun nede i kjelleren...
skulle ønske det var annerledes, føler meg sånn alene....
virker ikke som de kan bli noen nettverk de som man bor med.
ene har jeg nesten hilst på men hunn er borte ser det ut som..var så vidt innom her forrige uke.
og hele dag har jeg vært alene...

-jeg vil såkalrt jobbe og finne noe....men har ikke hørt verken fra støtteapparatet- eller nav- som skulle overføre....til hit...
Avatar

Re: ..angst..

okt 13 2011 - 22:50
selv om jeg har flyttet nå, så føler jeg meg ensom. Jeg hadde store forhåpninger om at jeg skulle/ja, a jeg hade sjanse om å bli kjent med de/venner med de som man skulle bo med.
Vet vi ikke har vært her lenge enda. Men ene, ikke for å være stygg, har kanskje dårlige holdninger...men..
Jeg har ikke noe imot andre fra andre land.ikke misforstå meg. Men hun fra filipinene(kaller henne 1) og hun andre 2.
hun 1 har masse venner fra filipinene..og sånt..
men jeg er bare ikke interessert i å være med de asiatiske vennene..som har gifta seg til norge..(funet seg norsk mann).
selv føler jeg meg norsk. Men samtiidg føler jeg meg ikke det heller, siden jeg ikke har noen venner....ihele tatt, heller er jeg ikke int å spise asiatisk mat heller..
så kanskje er hun ikke min type alikvel...siden annen kultur, og sånt.
Og hun andre er mye borte ser jeg, har knapt hilst på henne. så har hun vært borte hørte jeg i flere dager.
Kanskje er hun ikke interessert å bli kjent. eller fått inntrykk av meg..et dårlig ett. eller tenker jeg er rar-fjern.psyko.
er mye bekymringer jeg har..:/

-jeg er så redd for at ejg aldri vil få til ett nettverk, å gå gjenom livet..uten noen, nettverk.
alt er så utrygt, hvordan skal man klare seg?.
ikke har jeg hørt en shit fra noe folk, de som skulle sette over, fra plassen hit......er så lei av å gå hjemme/være inne og ikke ha noe å gjøre om dagene..........siden sommeren....
har vært mye venting.
og jobb blir det ikke noe av nå...for jeg bare ikke er rede for det, når jeg er såpass svak i arblivet, av det som kreves, som effektivitet, og sosial..

-skulle ønske jeg hadde en venninen jeg kunne ringe til,eller noen folk man kunnne levd livet med, hva er livet uten nettverk eller stabilitet, og trygghet.?
(ellers vil jeg nevne; takk de som kan støtte å få her inne, ike misforstå meg, glad for det, men blir ikke samme over nett som de i virkleigheten, men er glad jeg kan dele tanker og bekymringer og hente litt støtte herfra, noen som lytter).

Avatar

Re: ..angst..

okt 14 2011 - 14:05
trodde jeg skulle få et glmorsøt liv og alt var bra, få meg venner. (NOT So)...men er ikke så lett å danne seg nettverk hvis man ikke går skole/jobber. det er ikke lett å få seg venner/venniner...

Er fortvilet!!! føler meg bare hjelpesløs hele meg! :( .....
fremdeles tviler jeg på om jeg vil være her, eller om jeg skal stikke hjem....til trygge omgivelser, kjente trakter.
-klarer ikke finne tryggheten i meg selv, eller plassen. Har vært vant til et godt støtteapparat, egentlig som har vært tilgjengelig jevnt og trutt..
_men det er langt ifra noe lett å få seg venner............
-nå flytter hun ut hun ene jenta, ut av hybelen, av en annen grunn.
Skulle ønske ting var så mye lettere.....om jeg hadde vært utadvendt og flink til å være sosial og klare snu alle tankene.
Blir sp stresset av alt sammens. Eier ingen trygghet noe steds...
og det er så vanskleig alt...
Likvel føler meg ensom, men på en annen måte..det er sterkere hjemme...men samtidig gpdt å ha kommet seg bort.
Kanskje blir jeg sett hjemme'....... men alle er borte virker det som.
Avatar

Re: ..angst..

okt 14 2011 - 15:11
Hei Linn, synd å høre du sliter sånn! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, det med ensomheten, manglende sosiale evner, ingen venner osv. men jeg vet hvertfall av erfaring så gammel og grå jeg har blitt at det å flytte og "flykte" fra problemene hvertfall ikke fungerer.
Du vil ikke bli noen ny person bare ved å flytte fra et sted til et annet, så kanskje hvis du ønsker og har lyst etterhvert bør flytte hjem igjen og ta roten i problemene der? Skulle hvertfall ønske jeg hadde gjort det i mine yngre dager i stedet for å flytte landet rundt.
Men som du selv sier tror jeg det er lettest for sånne som oss å få seg venner gjennom aktivitetet sånn som skole evt. jobb. Da kommer man naturlig i kontakt med folk og man får felles ting å snakke om...hjalp hvertfall meg. Vet ikke mer hva jeg kan hjelpe deg med, men husk hvertfall at du ikke er alene og mange har det som deg, stå på videre:)
Avatar

Re: ..angst..

okt 14 2011 - 21:32
Takk for svar!,.....
-jeg vil være her på en måte for en måte har jeg funnet meg godt godt tilrette i dette huset. Men en dag må jeg vel nødt å flytte ut igjen...siden jeg bare leier det.
er for en periode.. og jeg deler det med 1 annen jente, men nå flyttet hun andre ut..
så det er ikke så ensomt sånt sett. selv om vi ikke blir bestevenner..
-Men jeg er ikke bare sosial angst, er en del ganske paranoid!! :((
-jeg tror ikke tankene vil noengang slutte.
Får helt angst av politiet, og føler jeg blir overvåket.
kanskje er det ikke realt,men følelsen er der.....
har sett poilitiet før engang, og følte dem overvåket meg, pga de kjørte forbi mange ganger, og sånt stoppet.
-Jeg analyserer alt og analyserer meg selv....:(
sånn har det vært for mange ganger.
-jeg liker ikke bare å være ute........i byen...den er ikke sååå stor som tronheim nei....men mye større enn jeg er vant til..
her hjemme....kan man si...der det ikke er så mange butikker og folk....

-depresjonen er ikke der så mye og jeg er ikke så langt nede, har fått det litt bedre..¨sånn sett og det er ganske godt å komme seg bort fra heimen', for jeg hadde det ikke så bra hjemme heller!!!
ved å bare sitte inne og ikke ha noen venner der heller, og hadde det så ekstra trist.. saken er at her liker jeg ikke være ute, men bare hold meg inn...liker ikke være på butikken...for det er så mye folk, og jeg er så paranoid. det tar så mye krefter.
Men jeg liker bare ikke gå på butikken, og ut....
jeg vil heller holde meg inne, der jeg ikke føler jeg blir overvåket.får helt panikk når jeg ser politiet..:/
ny person er jeg langt ifra:((((
Avatar

Re: ..angst..

okt 14 2011 - 22:29
Det med politiet som du har litt paranoia for, kan du ikke se på det litt humoristisk f.eks? At det var en ung ,kjekk politimann som så deg, og syns du så veldig søt/pen ut, også kjørte de ekstra mange runder forbi, fordi de blei litt betatt av deg? :D
Avatar

Re: ..angst..

okt 15 2011 - 23:47
jeg er så sint...på de som prøvde å fprtelle/bestemme over mitt liv,når jeg tenker på det.(eller jeg gjorde ikke noe med det selv.)
var så ulykkelig den gang jeg var på vaskeriet. jeg følte at alle retninger hvor folk prøvde å kommandere hva som var best for meg.
Nå er jeg( kan ikke si at livet er porblemfritt nei langt fra).
mer fornøyd, og lykkeligere.. på en måte. jeg har det mye bedre.
jeg hørte endelig på meg selv, den indre..
-andrer prøvde bare si; som ei kjerring da sa til meg. hva skulle jeg i en by.,,,der ingen så meg', at jeg trengte å bli sett. Jeg vl
eller andre som rpøvde å påvirke meg.
jeg sliter med å gå ut, pga problemene er med meg, uansett hvor man er eller befinner seg.
Men tenker hvor ulykkelig og langt nede jeg var når jeg var hjemme....var mye mere deprimert, så ingen håp, fremtid.at det skulle være slik for restn av livet. At jeg ble sittende fast der. jeg gadd nesten ikke leve. jeg levde ikke helt tatt, og hadde ikke noe livsgnist..
viil ta sin tid å bygge seg opp ettehvert.
Nå klarer jeg å se litt frem, lite steg.men samtidig sterk fortvila, pga jeg ikke klarer å slippe ale tankene, å tenke så mye.
jeg fikk rett, når det gjladt flyttinga, at jeg ville få det på en måte viss grad bedre!! en på en liten plass..
eller hele tatt å bo hjemme var ikke aktuelt.. har bodd der altfor lenge. jeg skulle ikke ha ventet med å flytte så lenge...for mange år som kunne vært spart for depresjon, og bortkastet tid.
men det var ikke enkelt å komme seg vekk, når man ikke visste hv man skulle gjøre for å komme seg vekk.
- følte at andre bestemte . måtte bare være der jeg var pga jeg ikke hadde noe annet valg. hvis man ike hører på seg selv, vil man bli ulykkelig.
bare en selv kan vite hva man vil.

-ingen som tok kobtakt med meg heller. og jeg syntes det avar vanskelig å ta kontakt med andre. så da ble jeg sittende hjemme, uten netverk og omgangskrets, så ingen utvei med noe.
bak landskapet, og triste sjøen og fjellet.
Avatar

Re: ..angst..

okt 15 2011 - 23:48
det med politiet er ikke noe gøy:(((( tror ikke det er sånn. er helt angst av det.
Til forsiden