Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

angst og uvirkelighetssfølelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

angst og uvirkelighetssfølelse

feb 6 2013 - 21:28

Hei! (jente 18 år)

Jeg begynner med å fortelle hvordan alt dette startet, for alt har skjedd så fort.
Har alltid vært litt nervøs av meg, og slet med smålig angst når jeg var liten (9-10) års alderen. Da slet jeg med angst for å få ulike sykdommer. Mange i familien min sliter med panikkangst,sosial angst og angst generelt. Ellers har jeg hatt et normalt liv, mange venner og spesielt gode venner som alltid stiller opp, klart meg godt på skolen osv. Med andre ord har jeg hatt det ganske OK.

Men, for kanskje 2 måneder siden prøve jeg og en venninne og røyke cannabis edru. Har prøvd 2 ganger før når jeg var beruset, og endte bare med at jeg spydde osv, derfor ville jeg prøve når jeg var helt edru. Dette endte helt galt, jeg fikk paranoia, angst og en følelse av at jeg var i en annen verden. Jeg prøve å ta livet mitt med å springe ut i veien, for i den rustilstanden jeg var i, føltes det som om det eneste som kunne ta bort panikkfølelsen var og springe foran en bil og dø. Dagen etterpå våknet jeg og hadde nerver til tusen, tror kanskje jeg var i en liten sjokktilstand. Følte en slags uvirkelighetsfølelse dagen etterpå, men dette gikk over. Har gått helt bra i 2 måneder, helt til et par helger siden. Jeg var i to bursdager på rad (der vi drakk en del) og våknet med en skikkelig fulleangst... I tillegg til dette, ble jeg tilsendt en såkalt ´´ suksess´´ historie av en gammel venninne, om hvordan hun kom seg ut av rusmiljøet. I denne historien, var det beskrevet masse om at hun røyket hasj hver dag osv. Dette skremte meg pga det minnet meg på hendelsen om da jeg røyktet og når det gikk galt. Jeg fikk et panikkangst anfall, og hyperventilerte. Dagen etter gikk det fint, men hadde en slags uvirkelighetsfølelse, slags tankekjør i tillegg. Beklager hvis jeg uttrykker meg dårlig, men det er vanskelig og få alt ned på ´´papir´´. Så dagen etter det igjen, våknet jeg med skikkelig angst, den var utholdelig, lå med panikkangst i nesten en uke og var hos legevakten to ganger + fastlege. Fikk sobril og nonsynan + cibralex. Har ikke rørt noen av disse medesinene, etter angsten slapp taket, fordi jeg vil ikke begynne på noen medesiner ( synes det er for tidlig ). Men nå, 4 dager etter angsten har sluppet taket, sitter jeg med en uvirkelighetsfølelse. Føler når jeg skrivet detter, er det uvirkelig, som om jeg drømmer. Alt har en slags avstand, begynt å tenke på store verdens spørsmål om ´´ hvorfor vi er her ´´ osv. Jeg føler meg rett å slett gal. Er så vanskelig og forklare også hvordan det er, for samme om noen forteller meg ´´ det går over´´, føler jeg også det er en drøm, eller at alt er uvirkelig. Er dette noe som kommer til å gå over? Jeg er så redd det er noe som ikke kommer til å avvta, eller at jeg har blitt psykisk syk. Jeg vil komme til meg selv igjen, eller lande på jorden.. Så utrolig skremmende og ekkel følelse. Tør ikke være med venner, for det gir ikke mening, føler bare de kommer til å sitte å snakke å at jeg sitter konstant og tenker at det er uvirkelig... hjelp :(
Avatar

Hei.

feb 7 2013 - 09:26
Dette kjente jeg meg godt igjen i, og jeg føler med deg. Jeg har hatt slik uvirkelighetsfølelse ved flere anledninger. Det er vanvittig ekkelt og skremmende, spesielt når man ikke forstår hva som skjer med en. Husker jeg ble livredd og desperat, akkurat som du, de første gangene. Jeg var livredd for å bli slik for evig og alltid. Det jeg vet nå, er at noen av oss opplever dette i forbindelse med angst og depresjon. Det er egentlig en beskyttelsesmekanisme i hjernen som trer i kraft når det blir for mye. Jeg får uvirkelighetsfølelse hver gang jeg blir dårlig psykisk. Jeg blir fortsatt skremt, men nå vet jeg i allefall hva dette fenomenet er, og at det går over etter en tid. Jeg vet at du har det forjævlig, for jeg har det samme problemet selv av og til. Men hold ut, det vil gå over, kjære deg.
Jeg vil råde deg til å holde deg unna rusmidler. Rusmidler kan være med på å utløse angst og andre psykiske symptomer.
Ikke gå med de vonde tankene alene, men del dem med noen du stoler på. Det hjelper alltid å prate med noen :-)
Avatar

Takk fruangst

feb 7 2013 - 10:02
Takk for svar fru angst!! Dette roet meg hvertfall litt ned, har lest på nette om mange det ikke forsvinner på, så håper det gjør det på meg! :)) og nei, jeg skal aldri røre cannabis/rusmidler igjen, helt utrolig hvilken negativ funksjon det kan ha.
Avatar

:)

feb 7 2013 - 10:19
Så bra at du roet deg litt:-) Det hjelper å vite at man ikke er alene om problemene.
Å lese om sykdom på nettet når man sliter med angst, er ikke alltid så lurt, for det kan skremme vannet av noen og enhver, og i særdeleshet oss med angst. Jeg har forøvrig ikke hørt om noen som aldri har kommet ut av denne tilstanden, men det kan sikkert forekomme i sjeldne tilfeller, der de kanskje har en alvorlig diagnose fra før. Men jeg tror du kan være trygg på at dette er forbigående.
Avatar

Til fru angst

feb 7 2013 - 11:08
Tusen takk for svar igjen! Veldig beroligende at noen der ute har hatt det likt, og at de forstår hva jeg går gjennom!! Skal prøve å ta til meg det du skrev, og tenke positivt :) Syns det er flott at du tar deg tid til å svare!
Avatar

Forside/forum/angst/angst og uvirkelighetsfölelse/ny forum svar.

feb 7 2013 - 12:56
Har slitt med angst og depresjon og har hatt et psykotisk gjennombrudd i mai i fjor. er mann 49 år.
Först vil jeg si: etter 2.5 års kamp kan jag si at jeg föler meg frisk.
Jeg vil her komme med mine erfaringer i forhold til den vegen jeg har gått.
Jeg var et jamenneske som aldri sa nei. Men på hösten 2010 sa det stopp. Jeg oppdaget selv at jeg ikke hadde sovet og spist ordentlig på
hele sommeren. Satt fast i alt formye jobb. Lå hjemme i 3 dögn med rullgardin nede. Så dag 4 tenkte jeg å gå til bensinstsjon og kjöpe meg en sjokolade,men da jeg kom halvvegs turte jeg ikke å gå lenger.
Jeg sprang hjem og da skjönte jeg at det var noe galt fatt.Jeg ringte legen og fikk time. Jeg sa at kroppen min ikke funka og ba han ta alle pröver. Var på ny time etter 14 dager. Så fikk jeg beskjed:Fysisk er du helt frisk. Men jeg tror du er i mental ubalanse
så nå må vi begynne å jobbe. Jeg hadde mött veggen. Jeg var fysisk og sykisk overbelastet.
Fikk timer hver uke til samtaler. Jeg skulle få tömme ryggsekken min.Bearbeide aldt som har värt vondt i livet mitt. Det var godt å
endelig få gråte igjen.
I jan 2011 startet jeg på kognitivt beteendekurs . Jeg ble kartlagt
av behandler og det som jeg måtte jobbe med var å si nei,samt at
jeg slet med automatiske negative tanker. Jeg måtte skrive opp
alt jeg gjorde gjennom dögnet og planlegge sövn mat mosjon aktiviteter. Sosial angst hadde jeg også. Utpå våren begynte jeg å jobbe igjen veldig forsiktig.Det var da uvirkelighetsfölelsene kom.
Jeg tok det for hardt,sinnet var for skjört. Jeg hadde ikke brukt gips
på bruddet i hodet. Jeg hadde ikke pröve hömörstabiliserende medisin. Jeg fikk angst og gikk rett i et sykotisk gjennombrudd i mai. Jeg var livredd og i ambulansen til sykiatrisk sykehus var jeg
sikker på at jeg var död..
Men da jeg kom på sykehuset sov jeg et dögn.Våknet så opp
og skjönte at jeg levde. Fölte meg veldig trygg var der i 5 dager för
jeg ble sendt på DPS dögnenhet i 2 uker. Hadde et fantastisk opphold der. Begynte å male landskapsbilder noe jeg holder på
med fortsatt. Det gir meg glede. Jeg ble anbefalt å ta en antisykotisk medisin som skille avstöte sykoser. Jeg fölte meg såpass bra at jeg avsto fra det. Under oppholdet bli det tid til samtaler og trening läring av mestringsstrategier kosthold og hobby. Reiste så hjem. Når hösten kom fikk jeg angst igjen kraftig;
ble sendt til DPS igjen og da valgte jeg å pröve ut en antisykotisk
medisin. Så ville de på dps finne ut hva som kunne vere en
belastning i min situasjon. En av belastningene var familiegården som jeg eide. Vi bor ikke på gården. Drev bare å leide den ut.
Liten ökonomi i det. Da bestemte jeg meg for å selge den. Dps sa at de ikke hadde tro på at jeg kom i jobb med det förste. Og da kunne jeg ikke bruke krefter som jeg ikke hadde for å holde den i gang..Da lösnet det for meg og siden har det gått rette vegen.
Salget er i boks og snart er jeg gjeldfri og slipper det åket. Huset vi bor i har jeg poengtert overfor min samboer at det er hennes. Jeg
er fri som elgen. Jeg kan bruke de tinga jeg har kjöpt meg som jegm eier og dra dit jeg vil. Jeg hadde for mye eiendom og for mye
press fysisk og ökonomisk.Derfor ville ikke kroppen min bli frisk.
Man har ansvar for eget liv og helse. Man må gå i seg selv og finne ut hvor skoen trykker. Er man i ubalanse og föler seg dårligere
ved
å lese artikler om emnet så er det et varsel om å söke hjelp. Jeg
husker at jeg ble noe opphengt i andres helse og vurderte min helsetilsyand mot dems. Hadde jeg visst litt mer om medisiner og
Begynt med de litt för så hadde jeg sluppet å gå så langt. Det har ihvertfall hjulpet meg.
Dessuten må man ta noen valg og kanskje endre retning i livet.
Men det finnes hjelp å få for alle. Da jeg var på DPS trodde jeg ikke at jeg skulle bli så bra at jeg kunne reise hjem.

PKT 1vär åpen.
Avatar

<3

feb 7 2013 - 13:42
Bare hyggelig å kunne være til hjelp, quepasa:) Det hjelper meg også å kunne dele tanker om dette med noen. Man føler seg jo helt unormal, nærmest som en ailien eller noe i den dur. Blir redd for å miste kontollen, bli gal osv. Det jeg prøver å gjøre når jeg står midt oppe i det, er å tenke at dette ikke er farlig, og at jeg har klart å komme ut av tilstanden før, så hvorfor skal jeg ikke klare det denne gangen også? Og jeg har ennå ikke mistet meg selv, til tross for at jeg tror at det er det som kommer til å skje når det er som verst. Det hjelper litt å avdramatisere det.
Avatar

Fruangst :)

feb 7 2013 - 13:55
Helt enig! hjelper og få snakket ut om ting, å dele det med noen. Kom nettopp hjem fra fastlege, og han sa alt kom til å ordne seg, så jeg får stole på han :-) helt sant det du sier, føler meg som en alien, har familie besøk akkuratt nå faktisk, føler de er på avstand når jeg snakker med dem. Begynner og stille meg selv verdens spørsmål om hvorfor vi er her osv... Skumle greier! Så nå er det null medesiner, alkohol osv :) dette skal jeg klare selv :-) lykke til med din angst også, du er god som hjelper andre <3
Avatar

flere innlegg

feb 7 2013 - 14:21
flott om andre uansett kommer om de har opplevd lignende. Beroligende og se flere enn 1 som har gått gjennom dette
Avatar

Hei PKT 1vär åpen :-)

feb 7 2013 - 15:46
Leste ikke innlegget ditt før nå, fordi det kom ikke opp, trolig pga det var veldig langt!

Har lest mange historier på internett om mennsker med angst som har kjempet seg gjennom en stor kamp for å bli frisk. Utrolig og lese historien din, og at du holdt ut og klare å komme deg på bedringens vei, hurra! Jeg som bare slet en uke med panikkangstanfall, trodde jo omtrent jeg hadde nådd bunnen. Har nå tatt fatt i problemet ganske tidlig, slik at jeg slipper og gå den lange veien ( forhåpentligvis) som veldig mange desverre må. Vil også kalle det et rop om hjelp, så lenge vi oppsøker internett sider for å se om andre mennesker sitter i samme situasjon.. Angående medesiner er jeg ikke helt for det, med mindre personen er så syk at det er siste utvei for å kunne komme seg igjen, derfor har jeg valgt å ikke gå på noe langvarig medesiner. Denne uvirkelighetssfølelsen som du også hadde, er det mest skremmende og oppleves ganske skummel.. Jeg har også vært mye inne på internett og sammenlignet meg selv med andre som sliter med angst,panikkangst og da har vi lett for å gi oss selv en diagnose som ikke stemmer, for det oppleves så forskjellig. Så da kan vi si at du faktisk kan bli syk av det også..

Håper dette ikke er noe som vedvarer, og som ikke kommer i veien for de normale hverdagslige tingene som jeg pleide og gjøre, med tanke på at hjelper allerede er på vei!!

Takk for at du delte din historie, flott å se at hvis du ikke gir opp, så blir du frisk til slutt!! :-)

QUEPASA
Avatar

PKT 1vär åpen og...

feb 7 2013 - 15:49
Må også ærlig innrømme at det er skremmende å lese at det kan gå så langt.. Håper for all del alt demper seg.
Til forsiden