Er det mulig å ha det ?
Og hvilke symptomer har dere gjennom dagen?

Og er det normalt at du har hatt det fint i mange mnd, og plutselig en dag får du angst og alt er helt jævlig?
Jeg hadde det fint, og plutselig fikk jeg problemer med å puste skikkelig. Jeg gikk til legen, sjekket det meste. Først var jeg livredd for hjertesvikt, hjerteinfarkt. Alt var fint. Men pustet alikevell tungt, og orker ingenting. Og for noen dager siden var ALT fint?! Så gikk det vekk en stund og er nå komt tilbake. Med Elektrisk støt i kroppen, leamus, svimmel, og tuung pust. Er så lei!!

Angst kan komme som lyn fra klar himmel. Jeg gikk på cipralex mot panikkangst i 2 år, sluttet med cipralex pga jeg ikke hadde kjent angsten på 1 år.. Gikk deretter 1 år uten å kjenne noe som helst av angst! Plutselig en dag, smalt det! Jeg så dobbelt, svimla, hjertebank/smerter og tung pust. Var sikker på jeg skulle dø... :P Hva tror du det var? Et hjerteinfarkt eller angst? :P Var nok angst, atter en gang. :P Er kjip denne angsten! :S

Uansett, her er noen av de fysiske symptomene jeg har hatt:
-Hjertebank
-Tung pust
-Stikking i brystet
-Rask pust
-Svimmelhet
-"Ut av kroppen følelse"
-Prikking i hud
-Ekstraslag på hjertet
-Nær besvimelse
Sikkert mye mer.. :P

Sykt hvor sterkt psyken henger sammen med det fysiske.. Når legen sa jeg hadde angst første gangen LO jeg av han. ANGST, JEG?? aldri... Han hadde rett gitt :P

Angst kan gi mange symptomer på kroppen. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har gått til legen, har vært sikker på at det har vært noe steingalt med meg.
Men som legen sier, bare vent til det roer seg så forsvinner det...og det har stemt. Nå får jeg tydeligvis angst når ikke alt går på skinner.

Symptomer jeg har hatt er:
Forstoppelse i over en mnd
Vondt i brystet
Hodeverk
Nakkesmerter
uro i kroppen
og sikkert mye mer...

Blir bare mer og mer imponert over på hvilke måter kroppen sier i fra på at den ikke har det bra. Men det sier seg selv at når angsten kommer og kroppen spenner seg i lange perioder, så skjer det prosseser i kroppen som gjør at den ikke fungerer som den skal.

Gud, ja!! Hos meg er ALT fysisk.. Hjertebank, brystsmerter, stive muskler all over, kvalme, pustevansker, svette, dilaterte pupiller, leamus, elektriske støt, nummenhet og lammelser i ansikt, "kramper".. Alle sykdommer i ett! Heldige oss <3 :-p

Avgjort. Angsten min kan bli skikkelig fysisk - spesielt om jeg får anfall.

- Hjertebank, hjertet slår hardt og jeg opplever ekstraslag (ikke farlig)
- Sterk skjelving
- Hetetokter/rødme
- Kvelningsfornemmelser
- Press i brystet
- Smerter i brystet/venstre arm
- Synsforstyrrelser
- Prikking i hender og ansikt
- Hyperventilering
- Kvalme
- Uvirkelighetsfølelse
- Nummenhet i kroppsdeler.
- Svimmelhet.

Det er helt sprøtt hva psyken kan gjøre med kroppen. Adrenalin e en diger synder. Et stresshormon som får korppen til å gjøre seg klar til kamp eller flukt. Blod blir dirigert til vitale organer og store muskler. Fordøyelsessystemet nedprioriteres f.eks. - slik at man kan oppleve f.eks. kvalme. Man puster raskere fordi det virker naturlig at musklene trenger mer oksygen. I realiteten hyperventilerer man så man får for mye oksygen i blodet. Igjen blir man svimmel og kan oppleve f.eks. prikking. Brystsmertene kommer av muskelspenninger vi ikke er klar over at vi har. Mange mistolker det som noe galt med hjertet, siden man jo også får sterk hjertebank.

Men en ting er det man opplever anfallsvis. En annen er det som er der mer og mindre konstant. En del lignende prosesser er nok med i bildet der, men uansett: Det er IKKE farlig, men ekstremt ubehagelig og for mange veldig skremmende. Uansett så er det ingen grunn til å gå der å slite aleine med det. Søk hjelp, be om henvisning til psykolog eller psykiater.

Kjenner igjen mye her ja...
Nå har jeg en dårlig periode ,også pga opptrapping av medisin jeg har bivirkninger av.Så jeg føler meg svimmel hele tiden,ser dårlig,kald og slapp i amrne,vondt i nakken..ja alt mulig.Og LIVREDD for aldri å komme meg ovenpå igjen.. Så kommer det panikk... :-(
Holder tårene tilbake.Hjelper ikke likevel.(Negativ nå)

Slappfisk1 :

Uff, det kommer til å bli bedre !lover deg :) Hvilken medisiner går du på?

Kjenner meg igjen i masse her!! Men er det noen av dere som har opplevd prikking og nummenhet i beina? Og føler jeg blir veldig kald! Er så lei av at det alltid skal komme nye plager.... Vil medisiner fjerne alt, litt eller ingenting av slike angst symptom?

nellan81;


Ja, jeg opplever prikking og nummenhet i beina. Er og dritt lei av at det kommer nye plager hele tiden. skummelt!Nei medisiner vil ikke fjene alt.

Når man leser dette så kjenner nokk di fleste av oss angstere seg igjen, eller ??
Det som er så ufattelig er at vi ikke greier og ta det til oss, spesielt jeg.

Di fleste symptomer er heilt inndentisk og klassisk for meg.
MEN hvorfor greier man ikke og bli overbevist og ta kontroll over angsten og psyken som gjør oss så mye vondt :(

Hva galt er det vi gjør og hvorfor blir vi handlingslammet..?? :((

Det man ikke aksepterer eller forstår vil man aldri være herre over. Og siden det er så tabu å ta sitt skyggearbeid og vi forventer at en "frelser" skal komme oss til unnsetning så blir doktrinen vi fører i livet totalt ødeleggende siden ansvaret skyves vekk fra en selv og over på andre. Hvilket blir å kaste bort energi i realiteten og kjøre seg enda lengre ned.

Ta roret på egen skute og bli kaptein i eget liv. Innse at du er både elev og lærer og at følelsene er symptomer som guider deg.

Du er en vis mann med kloke ord og et innlegg som er en total sannhet i.
Hadde alle kunnet tatt roret og styrt sine egne følelser og frykt som angsten belaster deg med så kommer vell di fleste trygdt i havn.:)

Her gjelder det vell på godt norsk og ta seg selv i nakken og prøve på et spark bak for og komme seg opp og frem..:)
Resepten din på innlegget er vel den mest troverdig og sanne, det gjelder bare og eksponere seg for sin frykt, som jeg har :)

Takk for din kommentar :)

Kunne sikkert skrevet en bok om symtomene mine men her er noen av dem:
Hjertebank på diverse nivåer
Høy puls
Sting/press i brystet
Følesen av ikke å få nok luft
Kvalme
Stiv nakke
Press i hodet
Kramper
Uvirkelighetsfølelse/syn
Sjø-svimmelhet
Dette og redselen for at en skal gå i bakken= Et helvette :-)

Jeg blei spurt av en nabo om hjelp til og løfte et tungt kjøleskap fra bilhengeren og inn i huset. Gruet meg skrekkelig til dette pga frykten for hjerte, fikk hjertebank og skikkelig uro i meg. :(
Jeg hjalp han og var livredd for og ta i prøvde så godt jeg kunne alle slags tanker og frykt tok meg.
Vi fikk det inn og no sitter jeg med smerter midt i brystet, nummenhet i leppene og tungpusta :((
Redd og uvell hva gjør jeg er det angsten som trigger meg eller skal jeg dra på legevakta, huff det er så ekkelt..

og andre typiske angstsymptomer som du forklarer har aldri vært farlige så du trenger ikke lege til kroppen når du har angst. Lær deg noen avspennings og meditasjonsteknikken så du klarer å leve med angsten.

Jeg har nå fått de rareste tingene når jeg skal sove, rett før jeg sovner så stopper hjertet to slag og panikken setter inn enten jeg vill eller ikke, er det noen som har opplevd noe lignende?? :( deprimert 20åring som vill videre med livet...

Matsfjellheim jeg opplever akkurat det samme, det er ikke hjerte som stopper opp det er kroppen som prøver og falle til ro og når det
Skjer så er det Psyken som setter inn og skaper
Den grusomme opplevelsen/ frykten..:(

Matsfjellheim og Smoblikk63

Jeg har hatt det slik en årrekke nå. Det startet etter jeg hadde panikkangst for ca 13 år siden.. Føles faktisk ut som man er iferd med å dø/svinne hen og så reagerer kroppen med sterk angst å jeg rykker til. Ofte løper jeg ut av sengen eller befinner meg på andre siden av rommet før jeg våkner helt... Ofte med massiv hjertebank.

Utrolig ubehagelig. Det ødelegger nattesøvnen min til stadighet.
Trodde jeg var alene om det.

Opplever dere feks hjertebank vist dere skal gjøre noe.
Feks litt enkel trening eller noe sånt, alt av opplevelser og erfaringer er av intresse..:P

jeg får hjertebank og tung pust hver gang jeg skal gjøre noe uansett om jeg gleder meg til noe , uansett om det er bare noe vanlig som å gå ut av bussen eller noe det har blitt slitsomt nå føler jeg skal kjøre rollercoaster hver gang .
Det er sån jeg føler meg men jeg vet ikke om det er angst eller om jeg er bare skikklig spent på hva skjer .

JA! De er så sterke at i blant tror jeg at det tar livet av meg. Har hatt fem/seks panikkanfall hver andre måned i snart et år, og de fysiske reaksjonene er så sterke at jeg får totalt panikk.
Resultatet er jo at varselsystemet er helt på bærtur, og jeg har blitt veldig sårbar for stress. (ikke bra når en bor i hovedstaden)

- Hjertebank, prikking i armer og bein, veldige spenninger i skuldre og nakke, hodepine, svetter i håndflatene, veldig tung pust, (klarer nesten ikke å trekke pusten) føles som om brystet mitt blir snørt sammen, halsen likeså. Kuldefrysninger og lite overskudd..

Aleine atter igjen, kveld og natt.
Fryten, redselen og angsten gjør meg kjempe urolig og det er utholdelig :(((

Første gang jeg skriver på sidene her. Utrolig å lese alle innleggene. Har lest i flere år men liksom ikke blitt til noe skriving med meg. Hjelper litt å se at andre har lignende utfordringer. Har hatt angst i fire år. Vet nøyaktig dato da jeg fikk det første gang. Gikk i et år på cipralex men valgte da å slutte. Hadde to ganske greie år etterpå. Men for et år sia slo det til for fult igjen. Det jeg syns er aboslutt værst er at når jeg får en følelse av mestring på disse anfallene er det akkurat som kroppen finner en ny måte å sette inn angsten på slik at det blir full panikk igjen:( trøtt hele tiden. Lurer på om noen av dere opplever akkurat som strøm gjennom kroppen? Dette er nytt for meg. Lå igår å skulle sove og plutselig var d som støt fra brystet og ut i venstre fingre. Ja selfølgelig på venstre hånd! For all del ikke høyre:) hadde det vært høyre så hadde jeg ikke brydd meg. Erret noen minutt skjedde det samme men da nedover i kroppen. Da var det bare å putte i seg en sobril. Skikkelig kjipt. Blir jo redd for hjerte igjen enda jeg ikke har tall på hvor mange ekger jeg har tatt. Belastnings ekg og ultralyd av hjerte i høst og har omtrent rekord på lavt kolesterol:) alikevel så skremmer en sånn episode meg veldig. Ekstraslag på hjerte tidligere i helga så lite søvn da å.

Hei, Jeg har hatt angst i mange år. Mine symptomer har endret seg underveis. Her er mine symptomer;

Rødme
svetting
rask puls
svimmelhet
suser i hodet
stivhet i nakke og rygg
smerter i kroppen
Urolig hjerte
kvalme
Vanskelig å fokusere/ være tilstede

Hjertebank, press og vondt i brystet, hyperventilering, var på bråk og høye lyder, lyssky, svake knær, skjelvinger, anspenthet, tissetrengt, problemer med å fokusere med blikket, kald, trang til å stønne, trang til å gråte uten at jeg bestandig klarer å få ut gråten, engstelse for at alt dette vises på meg spesielt hvis jeg får anfall på jobb. Prøver å gjemme ansiktet ved å fikle med mobilen uten at jeg egentlig aner hva jeg driver med, gjemmer meg i hendene, svimmel, rastløs, vonde muskler, utmattelse...Konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, engstelse og uro kjenner jeg på kroppen uansett hele døgnet. Men når anfallene kommer, så blir jeg fullstendig borte.

Kan liste opp NOEN av symptomene jeg har:

Hjertebank-ekstraslag
vondt i brystet
Tungpust
kvelningsfornemmelser
svelgeprblemer- og vond hals
tørr munn og hals
surkling da jeg puster
svimmel og uvel
besvimelsesfølelse
nummenhet og kraftløs i armer og bein
stiv i blikket-tørr i øynene
synsforstyrrelser
hode,nakke, skuldervondt
magesmerter-diare-kvalme
vond stikking i hud,spesielt i hodet
mauring i huden,spes hodet-ansikt

mvh Elisabeth

Uregelmessig puls/hjertebank
brystsmerter/ribbeinssmerter
tung pust/følesen av å bli kvalt
illinger i venstre arm
svimmelhet,ørhet og nesten besvimelser
utmattelse
kvalme/uvelsfølelse
muskelkramper
øresus
en fryktelig angstfølelse av å dø

Jeg har hatt diverse smerter av og på det siste året.
Synsforstyrrelser, hodepine, kvalme, prikking, nummenhet i kroppen, magesmerter, støt gjennom kroppen, dunking i kroppen(er dette vanlig)? Sliter også med tungpustethet og klarer ikke lenger å trene vanlig lenger.
Det er stort sett der hver dag og ganske konstant. Jeg er livredd for at det feiler meg noe alvorlig. Har tatt ekg, ct skanning (da jeg trodde jeg hadde svulst på hjernen) . I en periode på tre måneder når jeg hadde fryktelig mye å gjøre dag og natt så merket jeg ingenting. Er det angst jeg lider av? Om det hadde vært noe alvorlig så hadde jeg vel vært død allerede kanskje?

Jeg er ellers en frisk og rask gutt på 26 år som studerer og jobber og har samboer og hund, men dette begynner å ta vekk hele livsgleden min :-/ Jeg orker ikke å ha vondt lenger. Hva gjør jeg??

Tusen takk for svar på forhånd!

Dette var jammen en lærerik tråd å lese. Jeg sliter veødig med beina om dagene.. prikking, små bobler og nummenher :/ ser flere har lignende ting her.
Diotvind, har det kommet seg hos deg?
Vet ikke om de samme folkene i tråden er her enda, siden den strekker seg over tid :)

har sendt deg en forespørsel.kan hjelpe deg...

Har godtatt den :) så grååådig spent gitt :D

Ser dette var blitt en lang tråd:) gikk inn å leste litt på den, liksom greit å se symptomene hos andre slik at man ikke føler seg så unormal:) sliter med rare anfall av spent musklatur i rygg skulder for tia, akkurat som de står i spenn alt fra noen minutt til over en time. Også en del rare smerter i brystet. Litt sånn rykking og brenning. Har jo sjekket hjertet da for et år sia. Men så er det den helseangaten da:(

For 6 mnd siden fikk jeg et kraftig migreneanfall, og panikkanfall i samme slengen. Var svimmel i en uke før det begynte å bli bedre. Så plutselig da jeg skulle ut å spise med en venn ble jeg skikkelig svimmel, svak i knærne, svett, kvalm og trøtt. Siden det har jeg gått å bekymret meg konstant. Føler liksom at jeg aldri blir helt bra igjen.. har noen bedre dager og noen forferdelige. Nå er det 6mnd siden, og symptomene er litt annerledes. Jeg er veldig lyssky, sliten i øynene, blir veldig varm innimellom, nummenhet i tærne iblant, og en av de rareste tingene skjer når jeg skal sove. Akkurat i det jeg holder på å sovne våkner jeg helt, og det føles som pulsen min er skyhøy. Akkurat som om det rister/pulserer i hele kroppen, og må nesten reise meg eller bevege meg for å få det bort.. helt umulig å leve på denne måten, og er livredd for sykdommer. Noen som kjenner seg igjen? =/

For 2 år siden fikk jeg helt ut av det blå en anafylaktisk reaksjon på (sannsynligvis) reker. Aldri reagert på noe før, og jeg vet hvor alvorlig utfallet kan bli, så jeg fikk panikk og ringte 113. Fikk adrenalin og ble helt fin igjen. Men tanken på at dette skulle skje igjen gjorde at jeg fikk angstanfall da jeg 2 dager senere kjente noe i halsen jeg ikke forstod hva var. Greide å roe meg og det gikk over. Men siden den dagen har jeg følt det som en klump på ene siden bak i svelget og har etterhvert fått mer og mer problem med pusten. Lege har tatt blodprøver og sendt meg på MR, men ikke funnet noe galt. Nå begynner jeg faktisk å tro på han når han sier at det sannsynlivis er angst. Har til tider stikkinger i brystet og oppdaget høyt blodtrykk da jeg sjekket det på jobb. Så fikk jo da angst for at det var noe med hjertet, og klarte å "grine" meg til EKG hos legen. Det hjalp der og da å få avkreftet at det ikkje var noe galt. Så går det greit en stund, men pusteprobl. vedvarer, det er nesten så at jeg er bevisst hvert eneste innpust jeg tar. Og det sliter meg helt ut. Føler jeg ikke får nok luft og må ofte bruke store krefter på å dra pusten godt inn for å kjenne at jeg virkelig får nok luft. Jeg merket også rett etter at dette startet at jeg blir veldig tørr i øynene. Og spesielt når jeg går inn på kjøpesenter får jeg problemer. Det svir og jeg blir veldig fort sliten. Når jeg satte meg på bussen etter jobb fikk jeg også kjempe problem, greide nesten ikke få inn noe luft ( føltes det som ), men jeg har liksom ikke funnet noen logisk forklaring på hvorfor. Jeg føler meg ikke engstelig når jeg er på bussen, bare dette med pusten. Helt i starten hadde jeg også ekstremt kalde føtter hele tiden, de var så kalde at det gjorde vondt. Dette gav seg etter en tid. Legen skrev ut en pk Sobril til meg for å teste om symptomene forsvant, men jeg har ennå ikke rørt pakken. Har ikke lyst til å finne ut at det hjelper, da blir jeg vel avhengig og det takler jeg ihvertfall ikke å bli. Har også hatt perioder med kvalme som kommer brått og vedvarer lenge. Kan føle meg småsvimmel.Og har følt at jeg ser dårligere og vurdert synstest. På jobb har jeg alltid mye hjertebank og er veldig anspent. ( Har en stressende jobb ) Blir også andpusten bare av å reise meg fra sofaen og gå opp trappa. Da dundrer hjertet på en stund før det roer seg.
Høres dette ut som angstsymptomer?

Symptomene og de kroppslige plagene du beskriver tror jeg veldig mange med angst kan bekrefte å ha hatt/har. Pusteproblemer, hjertebank, svimmelhet og kvalme er alle noe vi må finne oss i å bli plaget med. Når det er som verst - ta en sobril. Om du tar det innimellom skader ingenting. Det hjelper deg å slappe av å kanskje komme litt opp av den verste bølgedalen. Sånn er det for meg i hvertfall. Stå på!

Hei. Jeg sliter med en del av de samme symptomene som flere beskriver her som:
Nummenhet i venstre arm.
Sterke smerter i brystet
Føler jeg ikke får nok luft
Hodepine

For meg varer det gjerne en dag eller fler. Har aldri tenkt at dette kunne være angst før jeg leste denne tråden her. Etter å ha lest en del på nettet de siste dagene virker det som jeg kanskje har en depresjon. Jeg trodde selv plagene mine skyldes stress, men i det siste har jeg hatt masse ubehag uten at jeg forstår hvorfor jeg er stresset.
Blir glad hvis noen har noen tanker om dette

jeg er ei jente på 23 som nettopp for ca to måneder siden opplevede min først anfall.
fikk plutselig akutt tung pust på jobb, ble undersøkt og ble sagt at det skyldes stress.
alltid vært veldig til å stresse over små ting, så trodde det stemte.
skulle inn til en liten og enkel operasjon ( fot ) og begynte i sammenheng med dette å kjenne angst, angst for narkosen.
etter operasjonen ( 2 uker siden ) har jeg opplevd anfall igjen to ganger.
- svimmel
-dårlig matlyst
-skjelvinger
- tung pust
- hjertebank
-rask puls
- stikkinger i bryst (kjennes stramt ut)
-stiv nakke
-hodepine

disse anfalla kommer alltid på kvelden, gjerne like før leggetid.
sover derfor ikke. i frykt om at jeg ikke skal få puste, blir redd og angsten blir verre.
må stå opp og finne på annet.
er utrolig avhengig av søvn, så dette er tungt.

Jeg skal inn og ta bilder av lunger og ta ultralyd av magen, for å utelukke sykdom. Håper at angsten bedrer seg da jeg ser at det ikke er noe galt med helsa ellers.

er det noen som har prøvd massasje eller yoga for å hjelpe på symptomene? og hvordan funka det i såfall?

Jeg har hatt god hjelp av massasje og rosenterapi, men bare som noe som lettet i en periode, har antagelig ikke gjort det jevnlig nok til at det får noen varig effekt.

Huff, jeg syns littlemiss sitt innlegg er så bra og tungt å lese, har selv aldri hatt noen kraftig allergisk reaksjon, men har angst for å få det og å ikke få hjelp. Har cøliaki og reagerer ganske kraftig på en del matvarer i tillegg til å måtte holde meg unna alt glutenholdig (og det er sannelig ikke lite, tilsammen). Det artige er jo at symptomene mine når jeg får angst og når jeg får i meg noe jeg ikke tåler er nesten helt make. Og da vet jeg jo ikke om jeg "bare" har angst eller om jeg har fått i meg noe jeg ikke tåler.
Sliter også med at det tok mange år før jeg fikk konstatert cøliaki og i mellomtiden fikk jeg høre fra ørten leger/psykologer at det var spiseforstyrrelser og angst jeg hadde. Om jeg ikke hadde angst før, har jeg det ihvertfall nå. Godt mulig at jeg hadde angst da også og at det kan ha påvirket utviklingen av cøliakien, men mottagelsen ødela mye av tilliten min til behandlingssystemet, og til min egen kropp.

Så, på den ene siden syns jeg ikke det er hensiktsmessig å skille det psykiske fra det fysiske, på den andre siden trenger jeg å vite når jeg faktisk har/ikke har noe å være redd for. Altså befinner jeg meg i en fysisk/psykisk rotmos av angst.

Og, ja, liste over fysiske hovedpunkter:
- spenninger overalt og særlig i halsen
- sterk og vedvarende kvalme
- svak, men ikke veldig rask, puls
- plutselige smerter i armer og ben
- følelse av å gli bort fra verden
- vansker med å snakke (se punkt 1)
- trøtt, trøtt, trøtt

Har andre somatiske tilstander som påvirker angsten? Fins det kanskje en egen tråd jeg burde visst om? Er nemlig ny her og har selvfølgelig intens angst for å drite meg ut :P

Fikk mitt første anfall da jeg var 16 år. Hadde det i 2 år. Trodde det var noe galt med hjerte.Fikk pusteproblemer og hjertebank og hver kveld Kl 19.30 begynte det.Kunne våkne midt på natten av at jeg ikke fikk puste eller at jeg våknet og kunne ikke kjenne min venstre side av kroppen. Kunne også føle da jeg våknet på natten at jeg holdte på å dø! Det var 2 veldige slitsomme år med skolegang i tillegg.Nå i dag vet jeg hva som utløste det. Jeg var byjente og elsket fotball. For å ta det kort valgte mine foreldre å flytte på en øy hvor det ikke var mere en jordbruk. Ikke en butikk en gang.Jeg mistet meg selv og mitt nettverk og fotballen som jeg elsket mest på jord. Låste meg ofte inn på rommet og lyttet til musikk.Plutselig en kveld kunne jeg kjenne hjerte pulsere og da var det hele i gang!Etter 2 år ble det borte. Kanskje fordi jeg endelig fikk spille fotball igjen.18 år.
Fikk er nytt anfall i 2010. Da var jeg 33 år.
Det var det værste anfallet jeg noen gang har hatt!!!
Husker jeg ble svimmel da jeg lå i sengen. Pusten steg og steg. Jeg valgte å reise meg opp men greide så vidt å gå og følte jeg forsvant. Pusten bare økte og jeg kunne kjenne pulsen langt opp i halsen. Ble varm og følte jeg kokte. Fikk mannen til å ringe 113. For jeg trodde jeg holdt på å dø.
Så fikk jeg nytt anfall i 2013!!
Da fikk jeg vondt i brystet. Stikkende og sviende smerte
Leamus som startet i venstre hånd og som spredte seg i hele kroppen og da mener jeg overalt. Klump i halsen.Følelse av at noe sitter fast. Tørr i munnen
Vondt i ryggen
Nakken og skulder var helt i spenn. Går nå hos fysio 2 dager i uken. Er helt gåen.
Vondt i magen som resulterte i at jeg hadde de samme symptomer som tykktarmkreft. Ble livredd. Tok coloskopi og alt var fint.:-)
Herregud hva kroppen er i stand til å gjøre med oss.Var også hos nevrolog pga alle leamus men ting var bra. Har så mange symtomer av det dere tidligere har nevnt også. Men i vår så var jeg så syk og sliten i hele kroppen. Greide så vidt å fungere som menneske. Gud så slitsomt denne psyken er.Men at den kunne gi meg så mye vondt i kroppen kan gjøre meg litt skremt.
Jeg er mye bedre nå. På mandag skal jeg begynne i samtaler og det gleder jeg til. Så vet jeg at jeg tåler ikke så mye stress. Det er viktig å finne tid til seg selv. Jeg har begynt å trene på helsestudio og trives godt med det.Husk....det er viktig å vinne over kroppens reaksjoner:-) Jeg tenker at hvis jeg føler noe,da skal ikke det vinne over meg . Føler jeg noe så må jeg finne en plass for meg selv og få pustet dypt ned i magen og rolig ut.Nå er jeg 37 år. Jeg vet jeg har en dårlig psyke som kommer og går, men jeg tror også det er viktig å finne noe en selv liker å holde på med som gir en energi. Jeg har selv 3 barn som trenger mye tid og kjærlighet, men jeg også trenger noe å holde på med som jeg liker.
Masse lykke til alle sammen. Det finne håp for oss. Det er en tung tid når det står på, men vi må prøve å vinne over frykten, for den skal iallefall ikke ta knekken på meg;-)
Ønsker dere alle en fin kveld;-)
PS!! Det er dere som er sjefen!

er det nprmalt å få rykninger?

Det er normalt, Alex. Har det jeg også.

Noen som har opplevd nummehet og stikkinger i huden over øyet og at huden der siger ned? Poser liksom.

HVa syntes dere er verst med å få angst anfall? Alt? Eller er det deler som er verre?
Jeg tror det å føle at jeg mister kontrollen på en måte, er verst...

Leipike! : Ja! jeg har hatt noe greier med øye og så har jeg synes at det henger litt etterpå. Ingen andre som så det før jeg hadde påpekt det selv 1000 ganger da men..
Lillie83: Det verste er at jeg ikke kan være helt sikker på at det er helseangst jeg har, kanskje er jeg faktisk alvorlig syk, bare at legene ikke har funnet det ut enda...... uvissheten plager meg mest :/

Jeg blir sliten i pannen og plutselig kjenner jeg det siger ned...vond stikking også.veldig ekkelt... det verste er at det er noen symptom hele tiden...

Dronningen: Akkurat slik tenker jeg også. Har hatt panikkangst i mange år, men har taklet det ganske greit. Ubehagelig når det står på, men jeg vet jo at det ikke er farlig. Men nå har jeg fått så mye fysiske symptomer som jeg ikke har hatt før, og sliter med å slå meg til ro med at det "bare" er angst. Selv om jeg er sjekket i alle retninger omtrent. Hadde vært lettere å bearbeide angsten om jeg hadde klart å overbevise meg selv om at det faktisk er det...
Mine symptomer pr i dag:
Uvirkelighetsfølelse
Tinnitus
Muskelspenninger
Dirring i kroppen, spesielt om natten
Søvnløshet
Tungpust/hiver etter pusten
Nattesvette
Et slags støt i kroppen (hodet?) når jeg skal sove, eller nettopp har våknet

Har også alle de symptomene...

Jeg har for litt siden fått "diagnosen" lavt stoffskifte og med den kommer det jo en rekke symptomer- men jeg tror jeg sliter mest med angst? Har en slags uro i kroppen konstant og plutselig blir jeg helt ute av kontroll.
Symptomer:
Svimmel
Svett
Hjertebank
Stikkinger/strømninger ved/i hjerte
Stikkinger/strømninger i armer og ben
Vondt i magen
Tungpusta
Brennende følelse i brystet
Varm oppover ørene
Skjelver
Høy puls
Kvalm
Og mye mer..

Nå er det vel tredje natten på rad jeg ikke får lagt meg til ro om natten, grunnet redsel for de fysiske symptomene mine. Uansett hvor mye jeg tenker at jeg ikke skal la meg skremme eller påvirke av de, klarer jeg det ikke. De er sterkere og mer virkelig. Jeg er 22, og nå er det over ett år siden jeg fikk diagnosen angst, etter et panikkanfalll. Jeg sliter for det meste med en blanding av helseangst/dødsangst/panikkangst. Angsten har forandret seg litt, men noen av de fysiske symptomene jeg har er:

- Ekstraslag, 'vibrasjoner', hjertebank, men kan også ha svak puls nå.
- Brystsmerter, venstre og midt og under. Kan krampe seg.
- Svimmelhet, besvimelsefølelse, redsel for å plutselig 'falle sammen'
- Leamuser i hele kroppen, da spesielt i brystregion og halsen
- Nummenhet/Svakhet i armer føtter
- Rykninger i armer og hender
- Trykk i solarpleksus
- Stikking, verk og kramping i venstre arm
- Tungt å puste
- Uvirkelighetsfølelse
- Uro i kroppen
- Sug fra mage og opp
- Plutselig varm eller kald

Ser at det er veldig mange som sliter med mye av det samme. Har dere noen råd for hvordan en kan takle dem? Eller jobbe for å få de vekk? Alt begynner jo med tanker, men er jo så vanskelig å tenke logisk når jeg blir så redd, gang på gang. Har vært hos lege så mange ganger, men det glir jo ikke inn i knotten.

Alle råd tas gledelig i mot! :-)

Kropp og sjel er en utrolig mekanisme.
Hvis vi møtte en reell sabeltanntiger så ville vi ikke registrere kroppens mobilisering som ubehagelige symptomer, da ville de være livsviktige mekanismer som hjelper oss til å unnslippe i live. Men hva når det ikke er noen "sabeltanntiger" å se, og man kun kjenner kroppens og sinnets reaksjoner på dens tilstedeværelse? Når kroppen mobiliseres til forsvar eller flukt, men man blir sittende stille og ikke vite hva man skal forsvare seg mot eller flykte fra, så kan det nok bli store motstridende krefter i kroppen som kan slå ut på merkeligste vis.

Jeg tror man ofte med fordel bør prøve å trenge igjennom symptomene og se om man kan finne hva som eventuelt trigget angsten så kroppen gikk inn i mobilisering. Hvordan har jeg hatt det siste tiden før det slo til? Hva har jeg drevet med, opplevd? Hvem har jeg møtt? osv.
Kan man klare å plassere hva som eventuelt trigget og gjøre noen grep rundt det så kan det hjelpe mye på plagene. Se ikke nødvendigvis etter åpenbare "farer", det kan være så enkelt som feil jakke på en person, eller forrige måneds underskudd på økonomien.

Utrolig å lese alt som står her inne, men også så godt å se at man ikke er alene om det! Kjenner meg godt i igjen i alt som står her, fra kraftig hjertebank, søvnproblemer til hodepine... Er utrolig takknemlig for at jeg kom over denne siden. Skal flytte til Irland til samboeren min så denne siden/dere blir utrolig god å ha! :)

Har hatt vondt i hode i to uker, vær dag! Kom som lyn fra klar himmel. Satt seg i tinningen å bevegde seg oppoer og bak i nakken... Har vært ordentlige smerter 1 uka i hele hode, strålte ned til venstre øre. Denne uka har det ikke vært så ille men det er der. Kjennes litt ut som om at jeg har en hjelm på meg! Det knitrer i begge ørne mine når jeg svelger å hvis jeg prøver å rynke pannen kjennes det ut som at huden er stram. Har aldri kjent noe lignende, har vært hos legen flere ganger å han sier det er spenninger og stress... Men er enda veldig redd :( Er det noen her inne som sliter med hodepine og hvordan er deres symptomer?

Usj. Mye ekkelt man skal oppleve. Jeg har nå hatt hjertebank i 2 dager. Værst når jeg ikke er i bevegelse. Er så innmari ekkelt. Gir sg liksom ikke. Venter nesten ett anfall så det kan slippe taket. Blir så himla redd. Noen her som har slitt med hjertebank i lengre perioder enn bare noen minutter? Når det går over dager er det fryktelig slitsomt. Jeg har ikke noe særlig tung pust. Er kun hjertebank. Er så ufyselig:(

Hei jeg lurte bare på om dere kunne prøve å svare på et spørsmål.

Jeg har lenge kjent på det at jeg har fått tyngre pust og kvalmhet. Ofte i veldig sosiale sammenhenger begynner jeg å skjelve så hardt at jeg hakker tenner og ikke klarer å holde meg i ro. Jeg blir ofte klam i hendene og skal jeg snakke foran tre fire mennesker om gangen får jeg nermest panikk og begynner å bli klam i hendene og blir veldig kvalm, selv lenge etter at jeg er ferdig. Klarer hver gang å begynne å fomle med ting jeg har i hendene og har jeg ikke noe i hendene går jeg løs på genseren eller you name it..

Kan jeg ha sosial angst?, for det er eneste logiske grunn jeg finner på dette..

Det er veldig vanlig å ha fysiske symptomer med angst. De ulike varierer, men de fleste kan relatere for vi har mange av de samme symptomene.
Jeg har også sånn at jeg kan være rolig og avslappet og sitte for meg selv og plutselig får jeg angst uten forvarsel og sliter med hjertebank, nummenhet, skjelvinger ++

Ser jeg sliter med veldig mange av de samme symptomene som blir nevnt over her.. Men det er noe som hemmer mer mer enn andre og det er hjertet mitt.. Altså jeg er utredet for rytmeforstyrrelser osv.. Alikevell føler jeg angsten lager sin egen rytmeforstyrrelse om noen skjønner hva jeg mener.. I det ene øyeblikket har jeg normal puls, i det andre dunker det hardt og litt fortere og så i det neste gpr det ekstra sakte. Jeg sitter ikke og følger med på hjertet, men jeg kjenner det veldig i kroppen. Når hjertet oppfører seg som dette føler jeg at jeg ikke kan gjøre annet en å sitte i ro fordi jeg får hjertebank og det føles som om blodrykke stiger bare jeg reiser meg og går noen få steg.. Jeg merker jo at det er angst, men det er så fysisk at jeg ikke klarer å la vær å\ bli bekymret fordi jeg virkelig ikke ønsker å kjenne på det.

Andre ting jeg merker som er med på å trigger dette er.
Når jeg spiser og blir mett
Når jeg spiser sukker godteri,kaker osv.
Generelt usunn mat.

Noen som kjenner seg igjen i det jeg beskriver, eller i det hele tatt forsår hva jeg mener?

Ja, heisann! Da kan vi jo bare hilse godt på hverandre, for sånn er det her også! Har så ufattelig mye ekstraslag hele tiden jeg, skal på 24 timers EKG snart :(

Disse kommer når jeg spiser og da spesielt usunn mat!

Skulle ønske det var en vidunderkur mot dette :(

Har det også slik :(

det er så slitsomt... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det for jeg får jo for meg at jeg får enda høyere puls om jeg gjør noe, (henger opp klær, rydder, går ut,osvosv).. så da blir det til at jeg blir sittende i ro og kjenne på denne uroen. blir som en ond sirkel og jeg klarer ikke bryte den når jeg er alene. vet jeg bare mååå hive meg i det og få gjort det jeg må gjøre, men jeg blir så redd og hemmet av meg selv. tragisk, men sant. føler meg om den dummest personen når jeg sitter hjemme og ikke klarer å sette inn i oppvaskmaskinen fordi adrenalinnivået i kroppen er så høyt og den miste bevegelse gir meg puls i 180... det går bedre når jeg har folk rundt meg , men er veldig mye alene om dagene.

Men på sikt vil trening og aktivitet gi lavere puls,dette har jeg fokusert på..Jeg har noe som heter plutselig innsettende høy puls.Har skremt vettet av meg til tider..Er livredd, men inne i en litt bedre periode.Var redd for å være alene til tider. Bra du får en sjekk da :) Men husk at nesten alle (untatt få) blir anbefalt trening.Det styrker kretsløpet og hjertet. Mitt blodtrykk er rimelig lavt ( men det gjør at det oppleves verre med høy puls), så det bekymrer meg ikke heldigvis. Men redd ,veldig redd...selv om de sier det ikke er farlig...

har også slitt med å være alene til tider.
skulle ønske jeg klarte å trene men det er så uutholdelig at jeg ikke klarer å få meg selv til å gjøre det..
på hvilken måte oppleves høy puls verre md lavere blodtrykk? jeg føler alltid at blodtrykket mitt stiger når pulsen stiger fordi jeg hører pulsen så godt når jeg ligger.

Var selv på jobb da jeg plutselig ble sliten, følte meg utmattet, måtte sette meg ned, fikk en svak stråling i venstre hånd og en slags svie i brystet. Fikk så et anfall som føltes som om jeg skulle få hjertesvikt eller lignende. Hadde høy puls og klarte ikke å roe meg selv ned.
Jeg var såppas heldig at jeg møtte på en lege på veg til sykehuset som klarte å roe meg ned hvor jeg var helt hysterisk.
Da jeg kom til sykehuset tok de EKG og røntgen og blodprøver av meg med et resultat av at alt var bra..
Alikavell så får jeg igjen dette de kaller for et "angstanfall" kanskje 1 gang pr 3.dag som oftest etter jeg har vært å trent eller vært sliten. (trener ganske mye). Heldigvis klarer jeg som oftest å kontrollere dette anfallet ved en metode jeg lærte av legen min som jeg tror alle her kan ha nytte av. Denne metoden hjelper deg til å roe deg ned når du kjenner du begynner å få dette anfallet.
Det du skal gjøre er å blåse kraftig inn luft til lungene, holde pusten i 15 sekunder, for deretter å puste ut igjen i 15 sek. Og sånn holder du på opp i 4 minutter, men det bruker å gi seg ganske mye tidligere. Dette hjelper greit mot angst følelsen men ikke så mye mer. kjenner fortsatt smerter i bryst og hånd.
Håper det hjelper :)

Beklager at jeg masse igjen mn jeg må forhøre meg.. Jeg er så utrolig kvalm, det sitter i magesekken pg de føles ut som jeg må kaste opp mn gjør dt ikke.. Det er helt forferdelig og angsten blir enda sterkere av at jeg er så kvalm.. Er helt grusomt.. Noen andre som blir helt sykt kvalme, ? Er så intenst og blir nesten klaustrofobisk.. Ligger og rister,, vet ikke hva jeg skal gjøre, vil bare at det skal gå over,.

Ganske vanlig med kvalme pga. angst... Men viss dette er noe som har kommet plutselig og du ikke har hatt antydning til kvalme før er det jo ikke umulig at omgangssyken er på vei, eller matforgiftning eller andre sykdommer. Jeg var ekstremt mye kvalm helt til jeg skjønte at det hadde sammenheng med angsten, da gav det seg ganske kjappt.

Slet selv mye med angst en periode i fjor etter jeg vraka bilen i 70km/t, men det som hjalp meg UTROLIG mye var at jeg klarte å begynne å tenke som det her:

Er man deprimert så lever man i fortiden, har man angst lever man i fremtiden (bekymringer), er man i fred med seg selv så lever man i nåtiden

Jeg er en ungdom på 16 år, har hele livet vert overfølsom for diverse ting å saker om døden og sykdommer, men de siste to månedene har noe endret livet mitt fullstendig, jeg sliter konstant med pusten, føles tungt ut og noen ganger så føles lungene mine lammet, jeg er svimmel nesten 24/7 og føler jeg for får lite oksygen, legene sier det er angst og vi har skjellet meg for alt, noe tips for å ikke gi opp, dette har gjort meg veldig deprimert:/

Reseptfri antidepressiva - https://tonzes.com/deprno.htm
Jeg har brukt Restilen i mange år. Tar de for angst og depresjon. For meg så er Restilen helt fantastisk. Restilen sørger for at jeg klarer å holde hodet over vannet og at verken angsten eller depresjonen blir for overveldende for meg og tar fullstendig over hverdagen.​​​​​​​