asså personlig bryr jeg meg ikke så mye
men jeg har begynt å tenke fält på barna
de skal jo liksom ha livet foran seg
men hvilket liv snakker vi om da?
korona närmere og närmere - krig her og der
flyktninger - valg usa - og ja kriser ellers
min angst på vegne av barna skyter fart
og skal jeg klare å evt beskytte dem?
hvilken planet etterlater vi oss egentlig?
hvordan skal jeg klare å stagge angsten?????

Det som hjelper meg er å fokusere på det nære. Om man ikke har forpliktelser som gjør det nødvendig å være oppdatert på hva media er opptatt av, så kan man la være. Barn er så trygge som omsorgspersonene er. Man beskytter dem best ved å beskytte seg selv og skape et trygt rom rundt seg. Menneskene har beskrevet verden slik du gjør i tusener av år, så verden forandrer seg antakelig mindre enn vi tror. Likevel lever det fortsatt mennesker og noen har det bedre enn andre, fortsatt. Jeg har funnet at det er bedre å fokusere på det jeg kanskje kan gjøre noe med.

jeg setter veldig pris på dine forsök
på å beroligge meg på flere måter
det er selvsagt noe i det du skriver
det er bare det jeg har fått slik dommedagsfölelse
jeg synes alle ting går i den retning dessverre
tar ikke korona oss så gjör 3.verdenskrig
og hvordan skal jeg oppe i alt dette verne mine?
det er nok mitt ansvar eller min plikt her
som gir meg denne sterke angsten
jeg ber til höyere makter!!!!!

Angsten er ekstremt flink til å få oss til å tenke bakover i tid og fremover. Men det viktigste av alt er her og nå. Gjør drt fint ig trygt rundt deg og barna dine. Skap noe fint og ikke minst skape noe fint for mennesker rundt deg. Mennesker du kjenner og hverdagslige mennesker. Vet at du hjelper meg og andre mennesker her på denne siden.

Men jeg kan også skjønne angsten din, det er jo ikke rart du føler det sånn!
Trøsteklem fra meg!

setter veldig pris på din
tilbakemelding usikker
jeg blir bare så bekymret for barna
visst er de relativt store nå
og kan passe på seg selv
men allikevel trenger de pappa
for hvilken tragedie av en verden
er det vi overlater til dem?
jeg frykter opptöyer og lovlöshet
også i lille norge ;(

En føler en avmakt når det egentlig ikke er noe spesielt en kan gjøre for å holde de store barna trygge. En kan bare være der for de. Og støtte de! Men det du gjør er igrunn bra nok!

setter pris på
dine tilbakemeldinger
kjäre usikker
det er
mye sant
i det du skriver
jeg pröver
å ta det til meg
jeg pröver
å väre sterk!!!!!