Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

angst for å bli gal

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

angst for å bli gal

feb 16 2013 - 15:56
noen andre enn meg som har angst ved verdens spørsmål, slik som '' hvorfor vi er her'' eller, hva meiningen med livet er. om alt bare er en drøm osv.. før kunne jeg liksom bare tenke at, dette får jeg aldri vite, etter jeg begynte å få panikkangst og kjenne på alle de følelsene jeg trodde kroppen ikke hadde, har virkelig begynte å tenke dypt.. føler meg gal. Var noen dager det gikk over, og jeg fattet ikke hvor disse tankene kom fra, men nå er de der igjen.. håper det går over, går jeg å tenker på dette foralltid tror jeg helt ærlig jeg vil bli gal.. Får sånn følelse av at virkeligheten i mitt hodet, bare er i mitt hodet osv..
Avatar

Vel.. Gal blir du ikke.

feb 16 2013 - 16:35
Det som skjer er mer en oppvåkning.

Følg trådene som kommer din vei og ikke vær redd for informasjonen. Så vil du skjønne mer og mer etterhvert.
Avatar

det forstod jeg ikke helt

feb 16 2013 - 16:58
hva mener du?
Avatar

Hmm..

feb 16 2013 - 18:32
Du trenger å søke svar og finne din egen vei. Det er hva det handler om. Kroppen din prøver å fortelle deg at det foregår ting her. Egoet ditt motarbeider det litt fordi det er plassert i bevisstheten. Når du forstår mer av det som foregår i det ubevisste og det som ikke du kan se eller ta på, ja da er du godt på veg.

Det krever noen steg fra deg og en mer åpen holdning til alt som er. Tenk mer på det slik: Du vet ingenting, du har alt å lære og begrenset tid å lære det på.

Veien handler om å finne hva som trigger deg. Du vet hva det er om du bare slipper det til i livet ditt. Ser du noe som er helt vilt, studer det og forstå det. Så går du videre derfra.
Eller om du ser noe som er litt ekstra interessant. Ikke tenk på hva du mener om det eller hva andre mener om det. Bruk nye øyne.
Avatar

Joda...

feb 16 2013 - 18:44
....kjenner til dette også. Det henger vel sammen med panikkangsten, depresjonen og den uvirkelighetsfølelsen vi sliter med. Har blitt overveldet av disse spørsmålene/tankene selv flere ganger. Jeg har følelsen av å være inne i en boble for tiden. Og inni den bobla er det ikke noe stas å være. Føler meg liksom fanget av overveldende følelser og tanker. Når jeg sitter inni den bobla, så trenger de underligste spørsmål og følelser seg på. Det er grusomt ekkelt. Men er ikke noe å gjøre med det akkurat nå,annet enn å forsøke å akseptere at disse følelsene er der, og håpe på at det vil gå over av seg selv, noe jeg har erfart at det vil gjøre etterhvert. Det er ikke farlig, selv om det mest føles slik.
Avatar

forstår ikke helt

feb 16 2013 - 18:49
forstår ikke helt hva han oppfor mente. Ble litt skremt, for det virker som du uttrykker deg med at det er bra og ha disse tankene, at jeg er inne på noe? og at vi har begrenset tid..
Avatar

johnny altså

feb 16 2013 - 18:58
mente jeg med oppfor!
Avatar

Alt kan forklares.

feb 16 2013 - 19:09
Det vil dog ikke gagne deg noe om jeg forklarer alt jeg kjenner til dette. Det er en trigger for deg til å finne ut av det selv.

Du er vant til å få svar utenfra fremfor å finne dem selv og søke innover i deg selv.

Kan snu det da så du lettere ser det. Jeg gir deg 4 spørsmål som du kan svare på. Så kan jeg fra svarene dine gi deg en retning du trenger å gå.


1.
Hvorfor tror du at du er akkurat her, akkurat nå?

2.
Hva tenker du er meningen med livet?

3.
Tror du det finnes liv andre steder?

4.
Hvem er det du ser når du kikker inn i speilet?
Avatar

angst

feb 16 2013 - 23:27
tenk kognitivt. sov spis og mosjoner.
Avatar

Hva er?

feb 16 2013 - 23:38
Hva er det å tenkte kognitivt?
Avatar

meg igjen

feb 17 2013 - 00:01
vett heller ikke hva det betyr.. jeg prøver. Mens nå har den sosiale angsten plutselig gått vekk etter jeg begynte å få panikkangst, det skremmer meg også. har uvirkelighetssfølelse å hele pakken.. tror helt ærlig jeg må på psykriatisk.. bare hatt dette i 1 måned, men det er helt ufattelig skremmende, jeg klarer bare ikke fårstå det er angst.. for i mitt hodet er jeg blitt en annen person og gal :(
Avatar

Panikkangst..

feb 17 2013 - 00:16
Det er en aktivering av kroppens forsvarssystemer. Den kommer som en følge av angst for angsten gjerne og er en symptomindusert tilstand.

Lær deg om hvordan symptomene virker og kjenne dem igjen når det skjer. Det tar litt tid, men det går helt fint å jobbe seg igjennom dette.
Avatar

jeg fårstår!

feb 17 2013 - 00:52
men vanskelig og tro på det.. føles som om jeg drømmer, før hadde jeg vært livredd for å treffe noen.. mens idag vrikket ikke en nerve seg, fordi når jeg snakker med noen føles det som om de sitter 10 meter vekke, akkuratt som om jeg drømmer. og etter panikkangsten har alle disse andre spørsmålene komt opp. PGA uvirkelighetssfølesen, først forstod jeg det var det.. men så får jeg angst, så begynner jeg å tenke at alt bare er en drøm, og alt skjer oppi hodet mitt, så tror jeg at jeg er gal.. så hvorfor vi er her! jeg tenkte aldri på slikt før. hvis jeg må leve med dette resten av livet mitt, kommer jeg helt ærlig ikke til å se meningen. Alle andre ser jo på meg som jeg alltid har vært, glad og hjelpende osv.. mens i mitt hodet har jeg blitt en helt annen. ALT føles så fjernt, ting jeg hadde tilknyttning til før. det er ufattelig for meg og forstå at alt dette har komt pga ET panikkangstanfall som varte i en uke, selv om det er det jævligste jeg har vært med på.. Har bare så lyst at noen skal klikke seg inn i denne chatten, og si dem har hatt det likt. med alle disse spørsmålene og, for hvis ikke føler jeg meg så gal.
Avatar

Hmmm..

feb 17 2013 - 01:00
Vært igjennom langt verre ting enn du snakker om her selv så jeg ville ikke vært så urolig om jeg var deg.

Du får alle de emosjonelle tingene, og de er jammen meg grusomme nok de, men du mister ikke noe. Du kommer til å få en bedret forståelse av deg selv på mange plan.

Du kan faktisk se positivt på det. For dette betyr at du må endre de tingene som har brutt deg ned. Og det vil du nå bli kjent med.


Så selv om det er vanskelig nå og vil være det en god stund så kan jeg si deg at det vil bli bedre. Mye bedre. Ta en dag av gangen og gjør jobben du skal gjøre grundig. Ta lærdom av det du går igjennom hver dag og bli kjent med hva som kommer og hvorfor.
Avatar

johnny

feb 17 2013 - 01:50
godt å høre noen har hatt det likt!! håper alt har ordnet seg for deg også :-) håper uvirkelighetssfølesen forsvinner :)
Avatar

Hmmmm.

feb 17 2013 - 02:48
Masse igjen å jobbe med.

Uvirkelighetsfølelsen forsvinner når du skjønner hvorfor den kommer. Se på the matrix. Den forklarer den biten best av noe av det som finnes.

Du må ha et åpent sinn for å godta en del av det som kommer. Så kommer bakkekontakten bedre i etterkant. En del kan faktisk bli verre enn hva det er nå. Du skal dog ikke være redd for det.

Ha tillit til at ting løser seg slik dem skal.
Avatar

Ja

feb 19 2013 - 06:29
Hei. Jeg er en jente på 20 år som har slitt med depresjon og angstannfall i 1 år nå. Har aldrig gått til legen med det eller noe. Fordi både farmin, tanten min og søsteren min fikk det før meg. Når jeg først fikk de trodde jeg at jeg hadde fått hjerteinfarkt å jeg bare sprang rundt som en gal å viste ikke hvor jeg skulle gjøre meg av. Heldigvis var jeg alene! Første tanken som kom når jeg hadde roet meg litt ned var da at jeg hadde fått et panikkanfall. Det jeg ville si va at.. Ja det første så slo meg å grunnen til pannikken kom. Var nokk bare angstrn får å dø.. Så jeg bestemte meg får å finne utav ting å begynte å tenke på himmelen å be til gud, for jeg trodde faktisk ikke jeg hadde annet valg. Jeg begynte å lese bibelen( den delen om angst selfølgelig) å jeg tror rett og slett jeg ble helt frelst!! De gikk bare 4 uker så var jeg plutselig helt frisk! Det var helt fantastisk å jeg ble totalt forandret, på en god måte å livet mitt ble bare helt perfekt. Jeg var ikke redd for å dø lenger! Jeg hadde noe å feste meg til. Å livet var plutselig ikke så skummelt lengre. Jeg tror at dette var min oppvåkning fra gud. Hørres sikker helt utav det får mangen. Men bare tanken på kor ødelagt vi faktisk blir av angst å kor "fucked up" det egentlig er, så tror jeg igrunnen ikke det skader å prøve å be om hjelp fra gud!
Vil også si at før alt dette så kallt helvette på jord skjedde, var jeg narkoman, live mitt dreidde seg kun om festing i helger å til og med vekedager. brydde meg ikke om samfunnet i det heletatt. å gud vart bare helt tåpelig, jeg ville ikke hørre snakk om det engang. Men va er vel vi mennesker? hva er jeg, satt her med angst for at vi mennesker er så små. å hvordan har vi skapt alt dette? vondt å galt, rikt å fattigt. hvor er egentlig hjelpen. skal et så lite menneske som meg klare å hjelpe meg, gi meg medisiner osv. Nei for meg finst det en høgere makt. å det er han som styrer alt. For meg så hjalp det bare å åpne første side i det gamle testamentet å lese om hvordan alt ble skapt. nei får å si det sånn så står absolutt alt du klarer å uroe deg med når du har angst i nettopp bibelen..

Her her et eksempel
http://www.youtube.com/watch?v=lSwCOs-uXzU
Avatar

Hei Lena saloen!

feb 19 2013 - 23:01
Jeg har alltid hatt troen på et bedre liv etter døden, dette med nær døden opplevelse osv, hadde en indre ro når det kom til sånn, med tanke på at min far selv har opplevd det, da han fikk en hockey pukk fra en spiller rett i tinningen. Jeg hadde en masse tro, men etter panikkangsten og uvrkelighetssfølelsen har jeg mistet ALL tro på absolutt alt. jeg vet søren meg ikke hva jeg skal tro på lenger, alle disse verdensspørsmålene har virkelig satt seg inn i meg!! utrolig kjekt å høre at du har komt deg ut av det miljøet du var i, det skal du ha stor applaus for! klem fra meg :-)
Avatar

angst

feb 20 2013 - 19:28
Med å tenke kognitivt mener jeg at man deler dögnet i 3 X 8 timer.
Prio 1 sove 8 timer.
Prio2 Mat til faste tider. Klem i deg noe om du ikke er sulten. Mosjon
hobbyer familie venner egentid 8 timer.
Prio 3 Jobb i 8 timer hvis du föler deg istand til det. eller ikke mer enn
at det ikke går utover pkt 1 pkt 2.
Dessuten blir du ikke gal. Det er bare kroppen din som sier at du må lytte til deg selv. Hvis angsten er plagsom så inviter den til kamp.Den tör ikke komme. Bekymre deg bare til faste tider. f.eks 1100-1200.
Lag deg dagtette rom der du bestemmer at du ikke ska bekymre deg
den dagen.Hvis noen lurerpå mer så spörr.
Avatar

Du kommer ikke til å bli gal

feb 21 2013 - 02:34
Det er helt vanlig å få forstyrrende tanker, når en har angst. Jeg har hatt mange av dem selv!

Når du er klar over at tanken kommer, så greier du vel å styre den selv? :)

Med dette mener jeg at nå er fortsatt klar over hva som foregår i hodet ditt. Det er du som har kontrollen!

Jeg syntes det er helt greit å vite at tanker og følelsene jeg får, bare er "angst".

For eksempel, så pleier jeg å tenke at det er helt greit å være redd. Dette er nytt for meg, og dette skal jeg klare. Deretter setter jeg meg tilbake og jobber med pusteøvelser i 20 minutter. puste inn på 3 sekunder og ut på 5. Når jeg har roet meg, forteller jeg ofte at dette var jo skummelt, men det gikk bra! Så strekker jeg litt på smilbåndet og fortsetter med dagen.
Avatar

Hei utslittgutt88!

feb 22 2013 - 03:54
Fårstår godt hva du mener! jeg prøver, men er ganske ny innen alt dette her med angst. når jeg får alle disse skremmende tankene så tenker halvparten av meg '' dette er bare angst '', mens den andre delen av meg, tenker; '' jeg er fullstendig gal''.. jeg kan ha noen få sekunder også, der føler jeg forsvinner helt, og da er jeg sikker på at '' ja, jeg er gal ''. sååå masse nye følelser etter å ha hatt det angstanfallet jeg hadde. Følelser jeg trodde kroppen min ikke hadde.. selv om jeg alltid har vært litt nervøs av meg osv, så trodde jeg ikke hjernen bare kunne slutte å fungere slik, eller gi et så kraftig tankekjør.. for så i etter tid gi uvirkelighetssfølelse og katastrofetanker.. MEN, jeg er mye bedre!! jeg går ikke rundt å er konstant redd, har litt tvangstanker å slikt som har vært der en stund nå om de tankene jeg nevte i innlegget om '' hvorfor vi er her '', er det uvirkelighet osv osv... men har tro på det vil forsvinne! Å det skal forsvinne uten noen slags medesiner.
Avatar

Medisin

feb 22 2013 - 19:58
Hvorfor er de fleste så imot å pröve medisin? Jeg "tapte" et år for at jeg var like stivnakket selv. Det finnes både angstdempende og sovetabletter som ikke er vanedannende. Se på det som gips.
En humörstabiliserende er også bra. Slipper de store svingningene.
Angst er ofte et tegn på overbelastning. Sövn og mat er viktig.
Vär hjemme og kvil dere opp. Selv en soldat er ikke på vakt hele tiden.
Avatar

hmm ikke enig

feb 23 2013 - 10:59
det er viktig å huske at fysisk og psykisk er to veldig forskjellige ting. Fysisk så må vi repareres ved medisin i mange tilfeller, men psykisk har jeg troen det er tankegang, teknikker og selvvilje som skal til. Selvfølgelig ikke de mest alvorlige ting, men spesielt panikkangst og vanlig angst, for det handler om å møtre frykten. Sliter en hel del selv, men merker jo det er gode og dårlige perioder, så det må da være et bra tegn :-)
Avatar

Hei igjen quepasa83261!

feb 23 2013 - 13:12
Du må bare bite tennene sammen og huske angst og tanker kan hverken skade deg eller noen andre. Om det blir veldig ille, ta frem en papirlapp og skriv ned følgene spørsmål, og svar på dem!
1. Er det noen bevis for at tanken er sann? Er det noen bevis for at de ikke er sann?
2. Er det en mer positiv og realistisk måte og se på situasjonen?
3. Hjelper tanken deg? Hvordan kan tanken gjøre det vanskeligere for meg?
4. Hva ville jeg sagt til en venn som hadde samme tanken?

Men som jeg alltid sier, husk at angst ikke er farlig. For mange hjelper selvsagt medisiner, men sannheten er at mange som har angst slik som meg, rett og slett ikke tør å ta dem.

Det er viktig at man utsetter seg for det en er redd for. Ikke bli sittende inne. Har du prøvd å skaffe deg en hobby? Det hjelper meg! Jeg har funnet ut at å se verden igjennom kameraet, er noe helt annet enn å se verden igjennom angsten.

Jeg håper dette hjelper deg videre! Jeg sliter veldig selv, og jeg finner stadig nye ting jeg er redd for. Men alle her skal klare dette! Jeg tenker som så at jeg skal kontrollere livet litt, ikke angsten :)
Avatar

Takk for svar utslittgutt88

feb 23 2013 - 16:47
ja.. jeg prøver! idag har jeg en skikkelig dårlig dag. Har tankekjør,vondt i magen, kvalm og tung pust! lenge siden jeg har hatt en sånn dag nå, så litt rart å kjenne på hvor sterkt den kan komme tilbake. Jeg bare lurer på hvordan vi kan ta vekk uvirkelighetssfølelsen, er det tvangstanker jeg har? For jeg sitter å tror at jeg drømmer, nesten sikker på det. Føler virkeligheten bare er i mitt hodet, klarer ikke forstår at virkeligheten finnes for andre og.. blir helt gal av dette, så masse begrensninger i hverdagen også nå! men jeg skal prøve det du skrev ned!! takk for råd :)
min hobby var å trene nesten hver dag, men det tørr jeg ikke nå..
Avatar

Ikke gi opp :)

feb 24 2013 - 01:00
Prøv å starte å trene litt rolig igjen. Jeg sliter selv, men merker jeg får det bedre de dagene jeg har trent litt :)

En ting jeg ser folk ikke nevner her, er kostholdet!

Jeg ble mye bedre etter jeg begynte å drikke litt melk, vær dag. Også passer jeg på å spise litt frukt og grønt i tilleg til at jeg spiser fullkornsbrød.

Men det er jo ikke noen mirakelkur for dette dessverre, jeg sliter selv og har det skikkelig vondt til tider. Spesielt de dagane jeg skal ut :(

Håper dagen din ikke ble brukt til å engste deg hele dagen! Dette greier du :)
Avatar

Takk for svar!!

feb 24 2013 - 01:37
Takk for svar utslittgutt88!! ja, kosthold er utrolig viktig!! men det er en vanesak for meg og spise variert, ettersom jeg har trent i mange år og liker det meste.. det er uvirkelighetssfølelsen jeg stresser mest med!! men takk for svar :) håper det order seg for deg også!
Avatar

Kjenner meg igjen

feb 26 2013 - 10:20
Har det slik av og til jeg med men kommer meg alltid ut av denne ekle tankegangen ,angsten kan vere en grusom fiende desverre.Det er en god trøst for meg å ha forumet her å lese hva andre opplever. vi har desverre mange drittdager vi med angst.Men dager og uker å år uten angst gjør at vi sette pris meir på ting , no snakker jeg utifra egen erfaring.
Avatar

Hei leimann80

feb 26 2013 - 12:50
du må få bytter brukernavnet ditt først og fremst, hehe! ikke kjekt og lese :-( Ja, helt enig, merket selv jeg setter pris på småting, hvis jeg bare klarer og komme meg ut eksempel! håper det ordner seg for deg!
Avatar

Du er ikke gal.

mai 6 2013 - 02:53
Du er ikke gal, jeg har det på akkurat samme måte og jeg kjenner på mye av det du snakker om her nå hver eneste dag etter et panikkanfall
Avatar

..

mai 6 2013 - 11:15
Jeg har det slik for tiden. Føler meg fjern, og sliter med eksistensielle spørsmål. Har vært innlagt en liten stund, og følte meg trygg da jeg hadde mennesker rundt meg hele tiden. Men nå som jeg er hjemme igjen, er jeg redd. Føler meg utenfor verden, på en måte. Redd for å bli slukt inn i en annen verden osv. Noen ganger føles det som om alt krymper rundt meg. Jeg har så mange rare fornemmelser og følelser for tiden, som er vanskelig å forklare. Her mest lyst til å flykte fra meg selv noen ganger, for dette er så jævlig skummelt, synes jeg.
Prøver å ha noe å gjøre for å unngå å tenke for mye. Det er når jeg sitter alene hjemme, at det er verst. På det verste var jeg nær å bli psykotisk, så jeg tar medisiner. Synes ikke det hjelper all verden, men de gjør at jeg sover godt i det minste.
Avatar

Angst er slitsomt

mai 6 2013 - 20:36
Tenker at det er viktig å finne noen å snakke med hvis man sliter med angst. Skrive er også viktig mener jeg.
Jeg skriver noen ganger i Kognitiv arbeidsmodul noe jeg har troen på.
Jeg er heldig som har moren min å snakke med å som blir med ut i skogen når jeg har en angst-dag. For meg har det virkelig hjulpet å være ute i skogen gjerne på en usjenert plass et stykke fra folk og brøle av all min kraft og knekke kvister og brøle.
Viktig å brøle positive ting litt innimellom også! Da får man litt bedre humør!
Til forsiden