og hvorfor jeg gjør det, aner jeg ikke. Jeg fant nylig en jobb jeg kunne søke på. "ja jøss" fikk jeg til svar hos ei venninne..sikkert siden dette ikke er en veldig attraktiv jobb, men jeg ønsker meg heller en jobb å gå til da jeg ikke trives med å sitte hjemme. Bare den lille kommentaren gjør at jeg ikke kommer til å søke på denne jobben. Jeg har aldri jobbet med lignende, og det hadde i det minste vært en erfaring å ta med seg..
Der jeg jobber nå, trives jeg. Det er bare en liten deltidsstilling, og det holder ikke mtp mine utgifter, så jeg må se meg om etter annen jobb. I går klagde en av de andre ansatte om sjefen til meg..det gjorde at jeg gikk hjem og var lei meg og med et endret syn på sjefen, som jeg i utgangspunket likte veldig godt!!! Hvorfor det!? Nå har jeg jobbet med å snu tankegangen for å "huske" min egen mening og ha den der, men jeg kjenner at jeg gruer meg litt til å dra på jobb i dag. Tipper at det forsvinner like fort igjen når jeg er der,men uansett..dette føles ikke godt.
Det er bare to eksempler,men jeg kunne fortsatt lenge..

Hvorfor skal jeg la andre sine meninger styre meg så mye? Hvem vinner på det? Iallfall ikke jeg.. Enda tenker jeg at vi alle er forskjellige, har forskjellige meninger og sånn vil det alltid være. Jeg må lære meg å ytre og holde på mine egne meninger, men det er utrolig vanskelig for meg...Flere som har det sånn? Og er det noen som har hatt det slik tidligere, men klart å jobbe seg opp fra det og kan gi meg litt råd...? Jeg vil ikke ha det slik..

Skjønner godt hva du mener. Grunnen (for meg iallfall) er for ikke å bli sett ned på eller å måtte "forsvare" for noen hvorfor jeg gjør det sånn eller slik. Det ble mye bedre etter jeg fikk barn for et år siden, sikkert fordi hele tankemønsteret og livet generelt blir nytt etter å få barn. Men det er jo egentlig ikke et svar for alle :-P
Når man vil endre tankemønsteret som du, så må man først og fremst ta tiden til hjelp. Det skjer ikke på en dag. Dessverre.. Mitt tips er å utfordre deg selv, så fort du får muligheten til å gjøre noe DU vil, men som andre ikke er enig i, så gjør det likevel. Det som beroliger meg, er da å tenke at det er mitt liv, og det er jeg som skal leve med mine valg. Det er forøvrig noe du kan si høyt også, hvis muligheten byr seg :-)

Håper mitt svar er LITT til hjelp iallfall :-)

Jeg er også sånn, som føler jeg må forsvare alt jeg gjør ovenfor andre. Jeg må hele tiden kunne stå til ansvar for "hvorfor" jeg gjorde og sa det og det. Jeg trodde også alt skulle forandre seg etter jeg fikk barn, men ikke den biten. For den tror jeg går på selvtilliten, og ikke bare psyken. Så man må heller jobbe med, gjøre noe som gir DEG god selvfølelse og som gir deg troen på at DU er flink til noe.
Angående jobb, så har jeg også jobba på ett sted som ikke var så "attraktivt" for andre, men for meg så var det en jobb, og det betalte regningene mine på den tiden. Og jeg synes det var spennende å gjøre noe som ikke alle andre gjorde, selv om det var slitsomt hver gang i sosiale sammenhenger å måtte sitte å forklare alle hva jobben min går ut på, siden alle andre hadde ett helt annet inntrykk av det. Men når jeg først var på jobb, så var jeg opptatt hele dagen og som sagt; det betalte regningene mine og litt til, så den tankegangen forsvant faktisk. Synes du bare skal gå for det! Men jeg vet det er lettere sagt enn gjort.. :-)