Jeg følte at jeg ikke kom noe videre hos fastlegen min, i forhold til mine bekymringer for leamus som jeg har hatt rundt i kroppen i ca. to måneder. Hun tok nødvendige nevrologiske tester, men ville ikke henvise meg videre pga. ingen mistenkelige funn. Jeg kontaktet en annen lege for å få en second opinion. Hun undersøkte meg grundig på samme måte som fastlege og sa hun ikke fant noen mistenkelige tegn, med tanke på ALS. Hun sa at nevrologen bare ville avvise henvisning, så lenge det ikke var tydelige tegn på sykdom. Men hun skulle få tatt en hel haug med blodprøver av meg samt henvise meg til MR av hodet. Hun mente at hvis denne undersøkelsen ikke viste noen tegn til sykdom, så kunne jeg være 100% sikker på at jeg ikke hadde ALS. Men hun sa at jeg ikke burde bekymre meg for det i utgangspunktet. Jeg hadde fine symmetriske reflekser og dette med leamusen kom mest sannsynlig fra stress, angst, anspenthet eller lignende. Jeg prøver å roe meg ned pga. dette, men det er jo vanskelig å aldri vite helt hvorfor. Merker at leamusen kommer og går litt. Merker også at leggene kjennes støle, selv om jeg ikke har trent meg støl. Når jeg klemmer på dem, så er de litt ømme, men jeg er ikke hoven i leggene eller noe sånt. Hun anbefalte meg å trene, spesielt styrketrening for overkropp, få bedre holdning, rygg og skuldre / nakke hadde godt av dette, siden jeg har en jobb hvor jeg sitter på kontor hele dagen. Bør jeg tørre å slå meg til ro med dette og tenke at jeg ikke feiler noe alvorlig?

Jeg kan huske at jeg hadde leamus i tidligere år, men det har stort sett gitt seg ettersom jeg har blitt eldre. Den gangen hadde vi ikke tilgang til internett og kunne google. Får inntrykk av at mange nå googler seg bekymringer de kunne hatt det bedre uten. Vi mennesker er fra naturens side skapt for å løpe mange mil om dagen på jakt etter mat. Så rådet om å trene høres fornuftig ut.

Du beskriver at undersøkelser er gjort og at resulatetene er bra. Da synes jeg at du er fornuftig som er inne på tanken om å slå deg til ro med at du er frisk. Gled deg heller over livet!

En boktittel jeg vokste opp med i bokhylla het: Slapp av og bli frisk. Den må ha vært skrevet på 50-tallet. Så allerede da så de helsegevinsten ved å slappe av og legge vekk bekymringer.

Lykke til!

Som jeg har sagt før. Problemet her er helseangsten, ikke leamus eller als. Og siden du ikke behandler helseangsten så består problemet. Jeg tror ikke tusen legeundersøkelser eller mr eller nevrologer kan hjelpe deg siden problemet er psykisk.

Hei igjen @Bunky1974!

Jeg ser at du sliter veldig med dette problemet. Det er uten tvil et psykisk problem, men så har du jo også disse fysiske symptomene som gjør din situasjon til en vond spiral.
Det at du har gjort deg opp noen tanker om hva som skjer med deg og kontaktet fastlege/nevrolog som ikke ser på dette som alvorlig - gjør sikkert vondt verre. Du trenger svar på hva som foregår - for dette har bare oppstått og du hadde ikke denne leamusen før.
Som jeg skrev til deg i en annen post, så kommer dette til å gå over av seg selv dvs de fysiske symptomene.
Skjønner at du sliter med dette, men prøv å gjør noe som får deg til å glemme dette litt.


Lykke til!

Men kan helseangst sette seg i for eksempel legg muskulaturen? Jeg kjenner jo fysisk at leggene er støle og legen sa også at muskulaturen i leggene virket stramme, uten at jeg på noe vis har trigget dem med hard fysisk trening. Det er sånne ting som frustrerer meg. At fysiske plager kjennes så godt hvis det "bare" er helse angst som plager meg.

Psykiske problemer kan gi ulike fysiske utslag på de merkeligste vis. Nå har du vært gjennom grundig undersøkelse, så det er ingenting som tilsier at du feiler noe rent fysisk. Det kan jo være at du strammer musklene ubevisst.

MR bildet vil vise en 100% frisk hjerne , det er jeg er sikker på.

Ang leamus husker jeg hadde en periode jeg var livredd for å bli gravid etter siste barn ( svangerskapsdepersjon) Hadde spiral , men var bombesikker jeg kjente bevegelser i magen og hadde andre symptomer. Tok ørten tusen tester men var selvfølgelig ikke gravid:-P

Hvis ikke du blir beroliget av MR og legen så foreslår jeg kognitiv terapi

Leamus og stive muskler er typisk stressymptomer. Hva med å få henvisning til psykomotorisk fysioterapi? De jobber med hvordan kroppen reagerer på stress.

Jeg må komme meg til en fysioterapeut og få løst opp litt i stramme muskler over alt. Kjenner at jeg gruer meg til kveldene kommer og jeg skal legge meg. Redd for at leamusen dukker opp med en gang jeg har lagt meg. Men får prøve å skyve vekk uro tankene og heller tenke på det legen sa idag.

Jeg fatter bare ikke hva leamusen og leggkrampene kommer av? Merker en økt tendens til krampe i leggene når jeg har lagt meg. Nappingen og rykkingen kommer også mest når jeg ligger. Legene sier det ikke feiler meg noe alvorlig og jeg skal ta en ny runde med en haug med blodprøver til uka. Men noe må jo forårsake dette, nekter å tro at det kun er angst? Sier ikke at det er en nevrologisk sykdom, prøver å finne andre årsaker også men ikke lett

Jeg tror leamus kan ha 1000 grunner.

Ta et tankeeksperiment. Om legen din sa at dette kan være als og at du må behandles, hadde du da hatt like stor mistro til legene dine og ville hatt nye undersøkelser hos andre leger?

Jeg tror det skal mye til for at en lege er overbevist om at en har fått ALS og sier dette til pasienten. Så hvis de hadde kommet frem til den konklusjonen, ville jeg trodd på det.

Jeg tror at om legen hadde hatt mistanke om als hadde du blitt sendt til spesialist.

Men det var bare et eksempel på hvor irrasjonelt du tenker.

Beklager

Men jeg mener det jeg sa. Dette er et psykisk problem og så lenge du ikke vil behandle så blir det ikke bedre. Leamus har vi alle

Jeg syns bare det er helt merkelig å kjenne på ubehag i leggene samt leamus i legger, lår, armer, kinn og tenke at dette bare er pga. angst? Jeg sitter ikke med angst 24/7. Våknet grytidlig i dag og det første jeg kjente på var napping i leggene og lårene. Når jeg sitter på jobben, kjenner jeg at bena sovner etterhvert og jeg får verk i leggene samt ytterligere leamus i legger og lår. Det er dette jeg vil komme til livs, men ingen kan forklare meg årsaken? Jeg prøver å finne andre logiske forklaringer, men verken lege eller kiropraktor klarer å se noen åpenbar forklaring på dette.

Men jeg kan relatere da. Jeg har selv gått til legen og ikke fått det jeg ville og mener jeg trenger

Det er vel ikke så rart. Helsevesenet kan ikke ta noe sånt og si det er pga det og det, men helsevesenet kan se hva det ikke er

Det blir som å prøve å finne ut akkurat grunnen til at en sky ser sånn ut. Det er en kombinasjon av tusenvis av faktorer. Kroppen er komplisert.

Jeg må jo bare lytte til legene og håpe at de vet best. Men det er bare så vanskelig å ikke få noen som helst idè om hva dette kan skyldes? Kan man ikke ta ultralyd av leggene for å avdekke noe unormalt? Ingenting hadde vært bedre om det var en enkel og logisk forklaring på dette, men det er bare helt håpløst å ikke få noen svar? Skal jeg måtte leve med dette resten av mitt liv, uten å kunne gjøre noe for å påvirke det?

Det jeg tenkte var at dette ikke er et sjeldent fenomen, verken leamus eller leggkramper. De må da ha vært borti mange lignende saker hvor de klarte å finne en årsak bak det?

Jeg har ikke hørt om noen situasjoner der man finner grunnen til leamus

Det kunne vært interessant å hørt om det var flere her inne som opplever lignende symptomer og hvordan de har håndtert dette?

Jeg fant et svar fra en online lege på nettet, angående et spørsmål han ble stilt om ALS. Han sier at ved ALS kunne man også se ufrivillige muskel rykninger i muskler som IKKE var svekket, i tillegg til de som var svekket. Han sa også at en MR undersøkelse ikke ville vise tegn på om en hadde sykdommen eller ikke? Hvordan kan da legen min sitte å si noe annet? Hun sa til meg at hvis MR bildene var fine, så kunne jeg være helt sikker. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal tro på??

Et godt tips er å slutte å google denne sykdommen.

Når vil et svar være godt nok for deg tenker du selv? to fastleger finner ingenting som tyder på denne sykdommen , du har til og med fått henvisning til MR.

Men du søker stadig svar på sosiale medier som vil bekrefte at du har denne SVÆRT sjeldne sykdommen (150 nordmenn av 5 millioner ) med bakgrunn av leamus og diffuse kramper i beina?

Du har nok dessverre mye rett i det du skriver. Det er som om angsten biter seg fast i meg. Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre lenger. Det er forferdelig slitsomt å gå rundt daglig å frykte dette. Det blir en ond sirkel. Leamusen og muskel smertene gjør at jeg blir stresset og nervøs. Er jeg stresset og redd får jeg sikkert enda mer leamus. Jeg vet jo også at ALS er en sjelden sykdom, men samtidig sniker frykten seg på, jeg kan jo bare være veldig uheldig å få den

Hva med å gå til legen din og spørre om han er enig i at du har tilstrekkelig symptomer på helseangst (eller eventuelt noe annet), så du ev kan få behandling for det i stedet for å jakte en ALS-diagnose som det ser ut til at legen ikke frykter at du har.

Fastlegen min anbefalte meg å søke kognitiv behandling hos psykolog, men hun hadde ingen å henvise meg til, så da må jeg undersøke litt selv. Men hvor lenge kan man gå med leamus, før man kan føle seg trygg på at det ikke er noe skummelt på gang? Nå har dette hengt i kroppen min i snart to måneder.

Støtter forslaget om å behandle angsten. Er litt usikker men kanskje det finnes noe lavterskeltilbud i nærheten?

Men en lege må jo ha kontakter å henvise deg til? For meg kvalifiserer du til behandling. Dette har en stor innvirkning på livet ditt.

Angående hvor lenge før jeg ville hatt en ny vurdering av musklene så hadde det vert avhengig av om det er noe jeg vil gjøre men som musklene mine hindrer. Hadde det gjort at jeg ikke kunne jobbet for fullt for eksempel.

Hadde jeg fungert bra på tross av leamus så tror jeg det hadde vert årevis før jeg hadde blitt bekymret.

Jeg blir så lei. Det napper og rykker i leggene, skal det aldri slutte? Når jeg ligger i sengen, så kommer det med en gang. Prøver å stramme muskelen for å se om det stopper da. Noen ganger gjør det og andre ganger ikke.

Flere her med angst mot ALS og med leamus og generelle muskel smerte symptomer? Opplever at høyre lårmuskel kjennes vond og spent. Kan ikke huske å ha gjort noen bevegelser som kan ha fremprovosert dette. Prøver å tenke at jeg har gått og spent meg men de vonde tankene er der. Har ingen å snakke med og jeg går rundt og bare vil grine.

Har ikke legen gitt deg liste over tilgjengelige psykologer?

For å finne de kan du søke etter 'avtalespesialist helsenorge', så finner du link til nettside med oversikt over tilgjengelige i din region.Det skal også være mulig å ringe for å høre angående ventetid hos psykologene, jeg mener det også var via helsenorge. Jeg fikk iallfall et nr fra legen min en gang, men jeg har glemt hva det var. Du kan sikkert ringe de for å høre, eller spørre legen din.

Jeg har opplevd at ikke alle leger kjenner den informasjonen, og at de i andre enden av nummeret jeg ringte både har kunnet hjelpe, og sagt at det ikke er en mulighet, så det er litt forvirrende, men ville bare nevne det i tilfelle noen sier nei/ikke vet, så kan det være lurt å dobbeltsjekke.

Leamus er ikke uvanlig ved stress/angst. Det kan også henge sammen med vitamin-/mineralmangel, men det regner jeg med at lege har sjekket.

Kanskje det hjelper å lese om en annen med lignende erfaring: https://www.sidetmedord.no/Forum/Angst/Fremdeles-leamus-ikke-lenger-ALS-angst

Altså du trenger psykiatrisk hjelp.hvor mange år har du tenkt å bruke på leamus en sykdom som de rundt deg ikke tror du har Als.Hvor mange flere undersøkelser trenger du egentlig?jeg tror det aldri hadde blitt nok for deg siden du i tillegg googler rundt.Kroppen vår gir signaler hele tida og leamus er normalt.De fleste har rykk du beskriver.Jeg må bare si det som det er for ditt eget beste Du har helseangst og trenger psykiatrisk hjelp.Jeg håper du bruker heller tida og tenker på det hvordan du skal prate mer med legen din om dette om behandling istedet alle disse undersøkelsene som tydeligvis ikke bekrefter din teori.Dette preger livet ditt i stor grad og du tenker på dette hele tida til og med på poster merker man hvor mye du sliter med dette.Prat istedet med legen din om hvilken hjelp som kan være bra for deg.Jeg håper virkelig dere finner ut av dette her for det virker dette preger hverdagen din i stor grad.

Jeg er klar over at jeg har en del helseangst, men jeg sitter ikke å tenker på dette hele tiden, allikevel kjenner jeg tydelig leamus. Nå har jeg merket litt mindre leamus i legger og lår, men nå har det satt seg i tommelen, av alle steder. Når jeg slapper av i hånda, ser jeg at tommelen vibrerer. Hva kommer dette av? Jeg klarer ikke tro at det kun kommer av angst?

Da må du ta det opp med lege. Igjen, leamus kan opptre på de merkeligste steder i forbindelse med angst, og det trenger ikke være sånn at du kun kjenner det i samme øyeblikk du har redselsfulle tanker om egen helse. Det kan like gjerne trigges av noe underbevisst.

Her er jeg helt enig med gummihjerte.Angst er psykisk men den kommer frem veldig fysisk og det på mange måter.du kan jo tenke deg hvordan det hadde vært for deg hvis du falt om og hyperventulerte på gata.Det har skjedd meg.Derfor sier jeg til deg du trenger ikke å tenke på angst for at du skal reagere slik som gummihjerte skrev kan være underbevisst.Jeg bare lurer på en ting hva er det som skal til for at du skal roe deg med det at du mest sansynlig ikke har Als slik det virker de undersøkelsene viser før el senere må du akseptere det når undersøkelsene er greie.Leamus er normalt.De fleste menneskene har det.Angst er aldri bare angst for det kan hemme mennesker alvorlig og angst er veldig fysisk.Jeg lurer bare på hva som skal til hvor mange flere undersøkelser trenger du?