Hei, pga svimmelhet og angst(begge trigger hverandre) har jeg gått på en halv tablett vival hver dag i ca 1,5 år. Altså 1 mg. Har hatt noen tøffe uker no som angsten og svimmelheten har vært skikkelig ille, så har måttet brukt 2-3 tabletter daglig i 1,5 uke. Prøver betablokker nå for å redusere vivalen min ned til en halv tablett igjen daglig. Sover dårligere etter å ha begynt med betablokker og føler meg mere nedstemt med den. Så blir litt kaos i hodet hvordan jeg skal medisinere meg riktig. Det som gjør meg redd er å lese hvor mange som sier det er et helvete å slutte med eller nedtrappe på vival. Men jeg prøver å trøste meg med at1mg daglig i 1,5 år ikke er så stor dose eller hva tenker dere? Ellers står jeg på 10mg cipralex,brukt i 15 år og en kvart tablett imovane 1,5 år for å få sove

Føler du selv at du er i ferd med å bli avhengig for det er det som er spørsmålet her.jeg går selv på stesolid og de er livsreddende men jeg tar dem når jeg trenger dem mest of føler det er mest kritisk og jeg er absolutt ikke redd for å blu avhengig selv on jeg vet både sobril stesolid og vival kan føre til avhengighet men jeg tenker det er så forskjellig.hvis man tar det når man trenger det mest funker de da best.det høres ikke ut at du går på stor dose og at du er avhengig høres mest ut du er redd for å bli det men bruk dem smart og når du har størst behov så går dette bra.utenom det bruker jeg selv andre type medisiner også.ikke cipralex følte ikke de hjalp meg den gangen jeg prøvde dem men det er så forskjellig fra person til person.

Har du sjekka med legen din om du kan få et synonympreparat til Vival? Vet om de som, etter en tids bruk av vival, endrer reaksjonsmønster på denne og utvikler bivirkninger som faktisk kan forsterke årsaken for bruk. Dvs.. kan utvikle mer angst, bli agitert, sint, redd osv...
Snakk gjerne med legen om å se på hvilke medikamenter som finnes, og kanskje få legen til å ta et speil? Har du gjort det noen ganger?

Gikk selv på vival i ca 1,5 år etter en akutt innleggelse. Fortsatte å bruke dem etter jeg ble skrevet ut.
Merket at de virket godt i starten. Fikk en følelse av velvære. Fikk da inntil tre tabletter daglig. Men etter hvert måtte jeg trappe ned pga førerkortrett, gikk da ned til inntil 2 tabletter daglig, men i snitt 1,5 tablett hver dag pr mnd. Var til slutt nede i 20 tabletter daglig.
Merket det veldig når jeg trappet ned. Var helt forferdelig. Fikk masse panikkangst og sinnsforvirring. Men dette gav seg etter hvert og klarte meg på 20 tabletter pr mnd.
Gikk på dette en stund, tenker rundt ett år.
brukte dem samtidig som jeg gikk til samtaler hos psykolog på dps. Har også slitt litt med søvnen, og ba dermed om å få noe som hjalp mot søvnen. Psykologen tok kontakt med legen på huset og jeg fortalte om mine søvnproblemer.
Hun konkluderte at dette kunne være tegn på avhengighet, altså toleranseutvikling, og frarådet videre bruk av benzoer, noe som vival går under. Vival er sterkere enn f.eks sobril.
jeg ble sur og sint på henne pga dette. Jeg trodde jeg trengte vivalene for å roe meg ned. jeg var livredd og sa at det var det eneste som hjalp mot angsproblemene og at de hadde hjulpet meg så meget. Men hun mente bestemt på at benzoer over tid fører til mer angst og andre bivirkninger, at man utvikler toleranse, så man må øke dosen for å oppnå samme effekt. Jeg trodde ikke på henne, og sa at det gjorde ikke vivalene på meg. Men hun stod på sitt og henviste meg til en side hvor de har fakta angående bruk av benzoer. Leste litt på det, men gikk liksom ikke helt inn.
Hun sa at hun skulle skrive ut ny resept på vival, for deretter ikke gi meg mer.
Når det var tid for fornyelse av resept på vival, ringte jeg legekontoret, men de hadde fått beskjed om at jeg ikke fikk mer vival. jeg bad legen ringe meg, noe som han gjorde, og jeg fortalte situasjonen, men han kunne ikke skrive ut mer vival. For legen på dps hadde skrevet en frarådning av videre bruk, og han sa at han ikke kunne gå over legen på dps, som hadde frarådet dette.
Jeg ble da sint på legen og byttet fastlege. Den nye fastlegen sa det samme, for dette hadde blitt loggført i kjernejournalen, men han sa at han skulle skrive ut siste resept, for deretter gi meg en nedtrappingsplan.
Jeg kranglet med den nye legen, men han sa bestemt at han ikke kunne gi meg mer vival. Jeg ble så sint, frustrert, desperat og nedfor. Men hadde ikke noe valg enn å slutte. De tok rett og slett fra meg krykken som holdt meg oppe og førte til mer alkoholbruk.
Ser nå hvor avhengig man blir av dette stoffet. Psykisk og fysisk. jeg ser hbor mye dette styrte livet mitt. Turde ikke dra noen steder uten at jeg hadde med meg en vival eller to. Det preget store deler av livet mitt. Det å slutte er helt forferdelig. Man får abstinenser, pluss at den angsten man hadde før man begynte kommer tilbake. Det er som å starte livet på nytt. Men, det blir bra til slutt. Men det kan ta lang tid, men det blir bedre..Jeg ser nå at jeg tenker klarere enn da jeg gikk på vival. Er som om vival satt et lokk på hjernen. Men nå tenker jeg mye klarere. Har mindre angst enn da jeg gikk på vival. Jeg er heldigvis over avhengigheten, og føler meg så mye friere. Fått vekk en stor byrde over livet og ser lysere på livet. Sansene har kommet mer tilbake.

Jeg advarer på det sterkeste mot bruk av slike medikamenter, ihvertfall over tid. fraråder sterkt bruk av slike medikamenter daglig, men kan støtte det i en livskrise eller når man har det på sitt aller verste for å roe seg ned. Man bør ikke ta det over mange dager i strekk. Det er så sterkt avhengighetsskapende og forferdelig å komme seg ut av når man først er dønn avhengige av dem.
Man blir ikke bedre, det hjelper kanskje en liten periode, og man utvikler dermed toleranse og må øke dosen fpr å få ønsket effekt. Over lang tids bruk fører det bare til mer angst og andre bivirkninger.
Jeg fraråder virkelig slike tabletter, man må ta dem med omhu. Av og til en sjelden gang er ikke farlig, da hjelper dem. Men vær forsiktig.

Har begynt med Zoloft, noe som virker veldig bra mot angstlidelser, etter min erfaring. Jeg har fått et helt nytt liv etter slutt med vival. Føler meg bedre. Anbefaler virkelig å slutte på slike medisiner, men med god og lang nedtrappingsplan. Der mener jeg at det offentlige sviktet meg, de gav meg ikke så god tid som jeg kunne ha trengt. De skulle gitt meg en lengre og tryggere nedtrappingsplan, da hadde nok ikke abstinensene vært like omfattende.

Mitt tåd: ikke begynn med slike medikamenter over lang tid. Slutt med dem. Bruk dem ihvertfall ikke over lengre periode i strekk. Det finnes andre alternativer som kan være med gunstig en benzoer.