Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vi har alle mye av det samme.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vi har alle mye av det samme.

juni 29 2020 - 23:59
Mange av oss har di samme symptomene, men er det ingen av dere som har noe verktøy da, har ikke hørt om en som har funnet noe som hjelper. Er det ikke bedre å ytre ting som kan hjelpe enn å være på søken etter hva vi har felles.
Hva er trikset, medisiner hjelper jo ikke i lengden (holdt på i 8 år nå)så vet hva jeg snakker om. Fikk angst og depresjoner av total kollaps og møtte veggen.
Detter er ikke noe som går over hos alle, dette går i bølgedaler etter hvor sliten jeg er virker det som. Jeg savner noen med litt erfaring på emnet som har noen triks, husk at di som har virret innpå her noen år er di med mest kjennskap til lidelsen.
Støtteapparatet som skal hjelpe oss har ofte lest ting i ei bok å er jo helt ute.
Avatar

Re: Vi har alle mye av det samme.

juli 2 2020 - 21:19
Jeg vet dessverre ikke om jeg kan komme med så mange bra tips for verktøy og ting som hjelper, annet enn å snakke om det, det hender felles erfaringer hjelper da man ikke føler seg så ensom.

Jeg har slitt det meste av livet, mest med depresjon og stress, men det siste året snart har jeg slitt veldig med angst og må nesten si at det er så mye verre enn depresjon og stress, for min del ihvertfall...

Den er der allitd; angsten, men noen dager er den verre, andre merker jeg den bare litt. Men det er så slitsomt i lengden, spesielt på de verste dagene; da orker jeg ikke å eksistere på denne jord. Jeg føler at det bare blir verre og verre og jeg klarer ikke å se at jeg noen gang skal få et bra liv.

Håpet er der nesten ikke lenger, og jeg sliter så med relasjoner, jeg vil ha venner og kjæreste, men jeg klarer ikke å være sosial, jeg klarer ikke å være tilgjengelig. Det er grusomt. Går ikke på medisiner, men vurderer det, siden jeg sliter så veldig, så valget er liksom mellom en medinisert liv, eller ikke noe liv... føler det er der jeg er nå.

Det hender det hjelper å snakke, så lenge det er med en person jeg kjenner godt, som jeg vet vil være der og si det riktige, med det riktige mener jeg ting som er med på å dempe angsten, som å bekrefte at det vil gå bra. Det hjelper meg litt, i en periode ihvertfall.
Til forsiden