Nå er legetimen over og jeg fikk heldigvis sagt det jeg føler og åssen jeg har det om dagene. Hadde forberedt meg godt å skrevet ned en hel del spm som jeg hadde. Så nå blir det uten medisin i en periode til for å se om det blir noe endring. Gått på Veneflaxin i 10år så nå har jeg vært medisinfri i snart 3 uker. Hva jeg føler nå etter jeg har sluttet er vell at jeg er veldig innstilt på hva som skjer med kroppen min fra alle symptomer til ja tanker. Litt mer tilstedet også vil jeg si.

Fortalte legen at det verste er om det er håp liksom om at jeg kan bli bedre? Så irriterende dinna ventetiden også vettu må gå å føle på alt d vonde så vet du ikke helt hva vei du skal ta heller. Men nå blir jeg henvist til en psykiater som skal hjelpe meg videre. Men ja kan ta tid men jeg har nå kjøpt å lånt mye bøker som omhandler angst å deprisjon. Man blir iallefall lei av å dvele med tanker å følelser altså.

Men dem va bestemt på at jeg skulle bli bedre så det va godt å høre at legen sa det iallefall. Så nå blir det å prøve å komme seg litt i form igjen da,prøver å gå litt turer å holde meg litt opptatt på ting. Synest det er dritt å vær vekke fra jobb men slik det er nå så må jeg vell bare være litt egoist å tenke på meg selv.
Har noen av dere lagt merke til at når dere får en tanke som er skremmende eller ekkel samme hva så klarer dere å føle hva den tanken føles ut på kroppen?

Kan ta et eksempel med meg er at når tankene kjører på så kommer det kanskje en tanke om å miste alt man har jobbet seg opp til eller redd for aldri å bli bra så føler jeg en intens stråling gjennom kroppen. Akkurat som den følelsen du får når du skvetter eller noen skremmer deg intenst.

Du blir hva du spiser men du blir jaggu det du tenker å vil jeg si. Så blir spennende å se hva fremtiden bringer da. Jeg ser ganske så svart på ting nå for å vær ærlig for du blir så tom. Men man kan ikke gi opp heller selv om tanken har vært tilstede ofte.

Sykt at tanker skal ha slik kraft altså. Bare det å tenke om hva folk tror å mener om deg også. Synes det er helt merkelig at man kan bli så langt nede å redd for egne tanker å følelser. Ofte jeg kommer over ting i media eller facebook om ting som har skjedd med folk å barn. Dem som har virkelige problemer med dødelige sjukdommer osv. Jeg synest så synd på dem at jeg blir rett å slett sint på meg selv som sitter her med mine "ufarlige" tanker å følelser menst der e personer som ikke har noe valg lenger som vet at tiden snart er ute. Ting går veldig lett innpå meg å jeg føler veldig med mange som sliter å har det vondt.

Så idag blir det en rask gå tur i skogen tenker jeg. Jeg driter litt i åssen det føles ut jeg bare gjør det. Så blir d å lese litt videre i bøker å kanskje spille litt. Noen av dere som har måter dere slapper av på ? Eller liker å gjøre?

Bare å si ifra om noen av dere spiller feks Ps4 eller noe annet :)

mye bra her
så stå på
det er viktig å ha ting
hva enn det er
å AVLEDE med
altså å oppholde seg med
blir man bare sittende
ja da havner man kjapt
i en nedadgående spiral
so keep going ;)