Hei, jeg har nylig møtt veggen totalt, jeg våknet etter en blackout på fylla helt svimmel, kaldsvetting, skjelven og livredd for å ha fått i meg noe rusmidler, fikk bekreftet at jeg hadde fått i meg kokain og MDMA, noe som skremte livskiten ut av meg ettersom jeg ikke har noe forhold til sterke rusmidler, men det husket jo ikke jeg, dette er 2 uker siden nå. Før dette var jeg gjennom en 7 uker lang sykdom i ekstreme smerter 10+ på skalaen konstant. Noen måneder før dette mistet jeg moren min til sykdom/hjertestans.

Utviklet en angstfølelse etter sykdommen osv, men nå etter den helgen jeg fikk i meg noe har alt forsterket seg 10000 ganger. Jeg er livredd for å gå ut, får plutselige angstanfall, spiser lite og overtenker alt, spesielt om denne uvirkelighetsfølelsen vil gå over, dette er helt JÆVLIG. Jeg har vært suicidal gjennom smertehelvete i mars og april, gikk litt over og tok meg en fyllekule og nå har det gått så langt at jeg vet ikke om jeg orker mer, har blitt henvist til AAT for hjelp, men overtenker alt og tenker dette går ikke over, livet mitt er ødelagt..

Hvordan kan jeg håndtere dette? Har noen tips? Vært gjennom noe lignende? Dette er helt forjævlig, har aldri følt meg sånn her før.

Takker for alle svar
Hilsen mann 23 år.

Hei! Jeg vil si at du burde ta den muligheten du har fått til å møte på AAT. Fortell eller vis de dette innlegget ditt så vil de hjelpe deg. Det er god hjelp å få.

Du vet det sikkert, men det er veldig godt for kroppen å få jevnlig med mat og drikke. Går jeg for lenge uten mat føler jeg meg svimmel og får slik uvirkelighetsfølelse du nevner.
Det hjelper å snakke om slik du føler det.

Lykke til! Dette vil gå mye bedre enn slik du har det nå. Stå på
Klem fra meg.

du/kroppen din
har vært gjennom mye
det er ikke så overraskende
du føler deg jævlig
altså lang sykdom
og brutalt tap av mor
og ikke vant til sterke rusmidler
alt med masse alkohol
la tiden hjelpe deg
jeg nesten garanterer
du blir deg selv igjen

Uvirkelighetsfølelse er en veldig plagsom følelse av enten at du selv føler deg uvirkelig (depersonalisering), eller at du føler verden rundt deg er uvirkelig (derealisering)

Dette er en helt vanlig forsvarsmekanisme som kroppen bruker når du når et visst nivå av stress eller traume(Det henger igjen fra den tiden vi skulle være redde for tigre og er en del av -fight, flight, freeze- responsen), og du har krysset av for begge deler. Jeg har hatt dette flere ganger, og jeg lover deg at ja, det er ubehagelig.. Men det er IKKE farlig. Ta imot hjelp fra AAT og få kontroll på angsten\få ryddet opp i vonde følelser, så vil også uvirkelighetsfølelsen forsvinne. Dette tar litt tid, men det kommer til å gå over.

Bare send meg en melding hvis du vil snakke med noen som har vært gjennom dette.

Hei! Dette har begynt å avta ganske mye nå, men jeg føler meg ikke helt som meg selv? Altså slik jeg var før? Jeg overtenker alt rundt meg som regel og er redd for å bli gal. Føler verden bare er «kald og trist» på en måte.. følelsene mine er altså helt numme, som om sansene mine er helt fucked. Jeg vet f.eks jeg burde være glad, men får ikke «følelsen» av det.

Hei! Det er ikke rart at du føler du ikke helt er som deg selv ennå. Bare tenk på hva du har gått gjennom det siste året. Jeg har ikke opplevd alt dette, men opplevde å miste min mor brått pga hjerte for noen år siden, og det tok meg lang tid å kjenne meg ‘som før’ igjen. En føler seg nesten litt falsk glad. Det tok nok sikkert nærmere 1,5 år før jeg kunne le helhjertet og føle at jeg var mer ‘tilbake’ igjen. Hadde ofte en følelse av uvirkelighet, særlig det første året. Alt det du nå fortsatt kjenner på er helt normalt. Tro meg, dette vil gå seg til for deg <3