Hei! Den siste måneden har jeg virkelig følt meg i dårlig. De siste to ukene har det vært noe turer til legen pga diverse plager som kronisk urinveisinfeksjon og smerter i korsrygg, hofter og ben ( pga av at jobben går jeg på betonggulv hele dagen). Har nettopp gått på ny penicilinkur og føler at den ikke virker. Legen min som er fra Litauen føler jeg er vanskelig å snakke med. Har en følelse av at hun raskt og ukritisk skriver ut nye penicilinkurer for å få meg ut døra. Men det kan være at det er bare meg som føler det slik. Den siste måneden har jeg hatt en grusom ekkel følelse i kroppen. Som kroppen dirrer, eller ubehagelig kribling i kroppen. Dette fører til at jeg ikke klarer å slappe av og har slitt med søvn.
Jeg har hatt mye å gjort på jobben, til tider altfor mye + at jeg har tatt på meg hjelpe til i konfirmasjon, barnedåp og hjalp til nå på 17 mai. Jeg er vel en person som vil hjelpe så godt jeg kan og sier nok aldri nei.så er jeg vel heller ikke så flink til å si i fra når jeg ikke har det bra. Jeg våknet på 17 mai og hadde den ekle følelsen i kroppen. Men siden jeg var med i komiteen tenkte jeg st det var bare å kjøre på. Trykte på meg et smil, men innvendig var det fullstendig kaos. Følte meg stresset, oppgitt over det minste ting. Kom hjem om kvelden og gikk rett til sengs. Men låg i helspenn hele natta og fikk ikke sove. Sto opp i går og fikk sendt dattera mi på skole. Så smalt det!!! Jeg bare gråt og gråt. Kontaktet søstra mi som forsto ganske raskt at jeg var utbrent. Hun sendte meg i seng og pratet med mine nærmeste om hva som har skjedd. Etter en forholdsvis god natt søvn, har dagen i dag vært bedre, selv om jeg fortsatt gråter innimellom. Men det knyter seg når jeg tenker på å måtte ringe til legen min for sykemelding. Men jeg må nok bare samle meg å få det gjort. Dette ble et veldig langt innlegg da, men det er godt å få sette ord på følelsene.

Føler med deg! Eg gikk på ein smell i september 2021, slit enda! Heldigvis bedre, men fortsatt en del plaga. Følelsen av håpløshet er heilt forferdelig, og så har eg følelsen av at eg holder på å bli gal. Og den følelsen virker så ekte :-(